Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Jeg har en 8 mnd gammel sheltievalp. I de siste par måneder har det virket for meg som hun syntes det er skummelt å møte på andre hunder på tur. Da spesielt hunder som er større enn henne.

At dette er en rase som trenger mye sosialisering var vi klar over før jeg og samboer kjøpte henne, og vi jobbet en del med dette de første månedene, ettersom dette skulle være den fasen dette var viktigst. Hun var ganske nysgjerrig av seg og det gikk fremover og jeg oppfattet ikke dette som noe problem hos henne før hun var ca 6 måneder.

Ofte bjeffer hun på andre hunder på tur. Det kan være hun ikke vil gå forbi dem, eller at hun spurter så langt hun kommer med båndet i det vi går forbi. Her om dagen møtte vi en annen sheltie på tur, og da de skulle hilse rygget hun bakover med halen mellom beina og var tydelig redd.

Tydeligvis har ikke sosialiseringen min nok. Spørsmålet mitt er da om toget er gått for å sosialisere henne? Noen som har noen gode tips, eller kan hjelpe meg med metoder som hjelper? Er redd for å tvinge henne til noe hun ikke vil og gjøre vondt verre. Hun er forresten min første hund.

Skrevet

Har hun hatt løpetid? Kan hende det kun har med det å gjøre, at hun snart får løpetid og er oitt hormonell og rar.

Uansett ikke tving henne til noe hun ikke vil, vil hun ikke hilse så går dere bare videre uten noe om og men :) Ikke gjør en deal ut av det.

Skrevet

Nei, hun har ikke hatt løpetid enda. Vi gikk på kurs en gang i uka da hun begynte med dette. Instruktøren der mente det var spøkelsealder. Kan det være hormoner som har holdt på i et par måneder altså?

Skrevet

Viktigheten av hundens genetiske sammensetning og en del det som skjer i valpekassen sammen med mor og oppdretter er mye viktigere enn din sosialisering, så det er på ingen måte sikkert at dette er noe dere har gjort feil. Hunder flest blir ikke slik uansett. Det kan selvsagt være at det er en periode, men det må du isåfall bare vente og se.

Jeg ville absolutt ikke tvingt henne til noe hun tydelig synes er ekkelt, det vil antagelig bare gjøre vondt verre. Det dere kan gjøre er å prøve å finne noen med hund å gå tur sammen med, helst i bånd, eller i hvertfall rolige hunder som ikke blir for mye for deres hund. La dem observere hverandre på avstand og bli trygg. Det er ikke løsningen på passering og sosialisering, men det er en start. Et passeringskurs e.l. kan også være kjekt :)

Uansett hva du gjør, det som er viktig er at hunden får gode opplevelser og at hunden får tid og mulighet til å bli trygg og da på sine egne premisser, om det betyr å se på andre hunder på avstand så er det der dere får begynne også utvikle dere etterhvert som det går bedre. Trening i kontrollerte omgivelser, feks på fellestrening med den lokale hundeklubben e.l. er veldig kjekt, gå tur med forskjellige andre hunder i bånd, tren på passeringer, gi henne den plassen hun trenger for å greie å holde seg relativt rolig.

Skrevet

Nei, hun har ikke hatt løpetid enda. Vi gikk på kurs en gang i uka da hun begynte med dette. Instruktøren der mente det var spøkelsealder. Kan det være hormoner som har holdt på i et par måneder altså?

Det kan være hormoner ja, men det er jo ikke sikkert det er det heller. Malamuten kommer med gode tips som dere kan gjøre hormoner eller ei :)

Skrevet

Hvis hun er redd andre hunder er det best å avtale at hun får leke med en god ungtispe for eksempel. Bli tryggere på hundespråket kanskje. Personlig liker jeg ikke at mine hunder skal hilse på andre hunder når vi går tur. Jeg lærer de så godt jeg kan å gå rett forbi, fra de er små. Ikke alltid jeg lykkes for å si det slik, det avhenger jo av hunden også.

Lek, er noe annet. Det er lov å leke, og viktig, men setter valper i lag med eldre hunder, unge som gamle, som er gode for valper å omgås. Og hvis jeg har sjans får de leke med kullsøsken, det er jo moro. Kanskje du kan etterlyse noen via hundesonen der du bor, som kan hjelpe. Jeg ville satset på passering uten hils på turer avled med godbit eller noe. Og tilrettelagt, planlagt lek med de rette hundene. Valpeperioden er så viktig, og den har du igjen for hele livet.

Skrevet

Tusen takk for gode råd :)

Stort sett lar jeg henne ikke hilse på tur med meg (har heller ikke inntrykk at så mange andre vil hilse heller). Hun har en håndfull hunder hun kjenner, både i nabolaget og som hun møter skjeldnere. Disse går det helt greit å møte, det er til og med moro syntes hun.

De siste to ukene har jeg stort sett tatt over turene, ettersom samboer mener dette ikke er noe å trene på (han går såklart når jeg jobber sent/helger). Har avledet henne med godbiter og latt henne velge tempo, selv om det betyr at vi havner ute i veien innimellom. Merker at det går noe bedre. Ideen om å finne lekekamerater likte jeg. Vet at stedet jeg bor har en ganske aktiv facebookside. Mulig jeg kan spørre der og. Blir bare noe skeptisk etter å se enkeltes reaksjon mot sine hunder når vi passerer.

I helgen hadde vi besøk av bestevenninna hennes, en tispevalp noe yngre enn henne. De leker godt sammen. Virker som ting har gått bedre etter dette. kan det være dette hjalp på selvtilliten?

  • Like 1
Skrevet

Alt positivt hjelper jo på selvtillitten, på det punktet er hunder like mennesker. Mestring og positive opplevelser øker trygghet og selvtillit i situasjonen :)

Det fine med å avtale møter på forhånd er jo at man kan forklare situasjonen og på den måten sile ut de som evt ikke liker reaksjonen på din hund (av en eller annen grunn), og også de som har hunder som ikke passer og møte for dere akkurat nå. Jo flere forskjellige hunder dere møter og hun blir trygg på jo bedre bør jo problemet bli, etterhvert når man har møtt mange nok også med ukjente hunder. Og med møtt så menes ikke bare lekt med eller fysisk hilst på, men også båndturer og annen aktivitet hvor hundene kan observere og bli trygg på at ikke noe ekkelt skjer. Forskjellige str, forskjellige væremåter, forskjellige raser osv, start enkelt med stødige, trygge hunder og øk på vanskelighetsgraden etterhvert som dere har progresjon :) Det vil jo sikkert merkes litt i starten av turen, men det er jo her trening og læring skjer, jobb med å ro henne ned å la henne takle situasjonen på sin måte.

Skrevet

Alt positivt hjelper jo på selvtillitten, på det punktet er hunder like mennesker. Mestring og positive opplevelser øker trygghet og selvtillit i situasjonen :)

Det fine med å avtale møter på forhånd er jo at man kan forklare situasjonen og på den måten sile ut de som evt ikke liker reaksjonen på din hund (av en eller annen grunn), og også de som har hunder som ikke passer og møte for dere akkurat nå. Jo flere forskjellige hunder dere møter og hun blir trygg på jo bedre bør jo problemet bli, etterhvert når man har møtt mange nok også med ukjente hunder. Og med møtt så menes ikke bare lekt med eller fysisk hilst på, men også båndturer og annen aktivitet hvor hundene kan observere og bli trygg på at ikke noe ekkelt skjer. Forskjellige str, forskjellige væremåter, forskjellige raser osv, start enkelt med stødige, trygge hunder og øk på vanskelighetsgraden etterhvert som dere har progresjon :) Det vil jo sikkert merkes litt i starten av turen, men det er jo her trening og læring skjer, jobb med å ro henne ned å la henne takle situasjonen på sin måte.

Jo mer jeg tenker over det, jo mer logisk virker dette. Har jo til og med hatt god erfaring med dette når hun skulle bli kjent med min onkels cocker spaniel som syntes valper er helt fantastisk å leke med. Da fikk han være opptatt med tur, mens Wilma (vår hund) kunne ta kontakt i sitt eget tempo.

Kurs har vi også tenkt på. Vi har vært vært på noen Canis-kurs tidligere og vi begge syntes det er kjempemoro. Selv om det ikke er så mye kontakt med hundene vil de jo på en måte komunisere og hun vil bli vandt til andre hunder rundt seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som sagt, få en instruktør til å komme hjem til deg og se situasjonene og få hjelp til et opplegg. Dette er en hund som trenger konsekvent gjennomgående trening og rammer i hverdagen. Men få utelukket først at det ikke er noe smerter eller andre ting som påvirker adferden også.
    • Men når jeg skiller dem så biter hun meg. Hun blir helt vill i blikket og i kroppen og alt. De kan aldri være alene sammen. Jeg kan heller ikke la hun være på ett rom og jeg ber hun bli når den andre er på andre siden av døra. Da løper hun og biter meg i bånda. Eller i armen. 
    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...