Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosial frustrasjon, passeringer og hundebarnehage


Puttiva
 Share

Recommended Posts

Jeg lurer litt på slik en hundebarnehage jeg. Vi har en som er 5 minutter gåavstand fra oss. Den er ikke kjempestor, men virker til å være 3-5 hunder hver dag, pluss minus. Jeg lurer litt på om det hadde vært lurt å la Ico få en fast dag der i uka for å få lettet litt på den sosiale frustrasjonen jeg tror han har. For han er jo en samojed, og samojeder er jo veldig sosiale. Og det er mye frustrasjon inne i bildet ved passeringer av andre hunder, og en god dæsj aggresjon til hannene. Dessverre har vi pr dags dato altfor lite kontakt med andre hunder, vi har igrunn ingen turvenner. Men igjen er jeg redd for at det vil skape mer forventninger for han, og dermed gjøre treningen av passeringer etc vanskeligere.

Før det blir aktuelt med en hundebarnehage vil jeg selvfølgelig sjekke opp hvaslags hunder som er der, tar en prøvedag og være der og se an før jeg lar han være der alene. Bare så det er nevnt.

Hva mener sonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige er det veldig utbredt med hundebarnehage pga de hjemme-aleine-reglene de har der, og jeg kjenner flere som har shibaene sine i det med stort hell. Det jeg ville vektlagt, er nettopp det du sjøl skriver om antallet hunder, og at det ikke blir så mye trøkking innendørs med lyd og stress.

Hvis dere har lyst til å begynne å gå tur fast med oss en gang i uka (på ettermiddag), så er vi gjerne med på det. :) Jentene er gjerne veldig lekne og flørtete, men også strenge og viser at her skal vi gå, ikke tulle, så det kan kanskje være en fin kombo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er sikker på at det er kun i passeringer han har trøbbel med andre hunder? :) For om ikke vil han jo mest sannsynlig ikke trives i hundebarnehagen heller.

Han er fantastisk med tisper. Hannhunder vet jeg ikke, og det er ikke noe jeg ville turt å gamble med med det første. Vill esikret meg at han kun fikk være med tisper fram til han er vant med konseptet hvertfal.

I Sverige er det veldig utbredt med hundebarnehage pga de hjemme-aleine-reglene de har der, og jeg kjenner flere som har shibaene sine i det med stort hell. Det jeg ville vektlagt, er nettopp det du sjøl skriver om antallet hunder, og at det ikke blir så mye trøkking innendørs med lyd og stress.

Hvis dere har lyst til å begynne å gå tur fast med oss en gang i uka (på ettermiddag), så er vi gjerne med på det. :) Jentene er gjerne veldig lekne og flørtete, men også strenge og viser at her skal vi gå, ikke tulle, så det kan kanskje være en fin kombo?

Hadde det vært veldig mange fler hunder, hadde det vært uaktuelt. Men smått og kontrollert lurer jeg på om kanskje kunne vært veldig bra. Jeg vet ikke.

Men tur! Ja! Veldig gjerne :D Han tollererer virkelig alt av tisper. Å bli fillerista litt er bare digg, hilsen han. Så et par strenge tanter har vi ikke noe imot :D Det hadde vært helt supert! Og vi kan ca alltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tur! Ja! Veldig gjerne :D Han tollererer virkelig alt av tisper. Å bli fillerista litt er bare digg, hilsen han. Så et par strenge tanter har vi ikke noe imot :D Det hadde vært helt supert! Og vi kan ca alltid.

Altså, de fillerister ikke! :D De er mer sånn "stå rolig, din frekkas, mens vi snuser på ballene dine, for etterpå skal vi kline og leke!" :P

Jeg har ikke så mange i nærheten å gå tur med heller, så det synes jeg hadde vært veldig koselig. :) Det tar meg 10 min med bussen til Asker, alternativt er det bare en times gange gjennom skogen til Semsvann, så vi er ganske fleksible. (Og jeg har TO hodelykter, så at mørket senker seg gjør ingenting!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vurderer du hundebarnehage pga sosialiseringen, eller pga tid?

Om det er pga sosialiseringen så ville jeg nok heller gått for faste turer (det må da finnes noen turgrupper/kontaktnett på facebook?), eller finne en klubb. Da kontrollerer du selv hvem og hvordan, i stedet for å være prisgitt hvilke andre hunder som er der den dagen, og kompetansen til de som driver stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vurderer du hundebarnehage pga sosialiseringen, eller pga tid?

Om det er pga sosialiseringen så ville jeg nok heller gått for faste turer (det må da finnes noen turgrupper/kontaktnett på facebook?), eller finne en klubb. Da kontrollerer du selv hvem og hvordan, i stedet for å være prisgitt hvilke andre hunder som er der den dagen, og kompetansen til de som driver stedet.

Litt begge deler egentlig.

Det er en "enkel" måte å få utløp for det sosiale behovet jeg tror han har, fordi det er rett i nærheten her. Men også muligheten. Jeg har ingen hundebekjente i området, og jeg har ikke bil, så det er mye jobb å skulle reise vekk for å gå tur. Særlig med en baby på slep. Klart jeg kan legge mer arbeid ned i å få kontakter og time det med dem (yay for @SandyEyeCandy ), men fordelen med en hundebarnehage vs div folk, er at den er der hele tiden, og på mange måter "mer til å stole på" mtp å få til noe fast. Det er hvertfall min erfaring. Hatt noen jeg har gått turer med tidligere, men det har liksom alltid blitt glemt bort også går det ukesvis mellom hver gang. Men ser absolutt poenget med at da har man mye mer kontroll på situasjonen, noe som forsåvidt kan være ganske nødvendig når hunden er skudd sammen slik han er :P Hmm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...