Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering trening!


westieFia
 Share

Recommended Posts

Jeg har en westie tispe på 3 og 1/2 år, som trenger noen nye hjelpere og venner :)

Hun er litt usikker på andre hunder etter noen dårlige opplevelser.

Vi har kommet rimelig langt, men har en del igjen på hilse delen. Hun blir ofte litt stiv i hilse-situasjonen, ihvertfall om den andre hunden kommer for brått på henne, noe som ofte ender med at hun knurrer eller markerer, og det er et mønster vi ønsker å snu.

Så det hadde vært veldig fint om det var noen hunder som kunne gi henne noen gode opplevelser, og gi henne litt tid så hun føler seg trygg i hilse situasjonen.

Det pleier ikke ta mer enn et par minutter på avstand, før hun føler seg trygg nok til å hilse, og da pleier hun å være klar for en liten lek.

Om det er noen som av forskjellige grunner ønsker å trene på passering eller å være rolig rundt andre hunder eller bare være konsentrert rundt andre hunder, er det helt perfekt, vi vil møte dere :)

-Om det er noen som har rolige stabile hunder som ikke har så stor interesse for andre hunder, er det helt perfekt om vi kan møte dere.

Vi vil også møte alle andre hunder, men ville store hunder tror jeg vi skal vente litt med, i såfall må de være i bånd, så det blir en positiv opplevelse for Fia :)

Bare gi en lyd, vi er glad for alle de gode møtene vi kan få.

Vi holder til ved Bjølsen, men vi kan fint komme oss rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger hun å hilse så mye da? Min Odin var redd for andre hunder etter flere dårlige opplevelser (og dårlig håndtering av eier i etterkant...) så vi bare kuttet ut hilsinga. Lenge (flere år). Men har vært masse rundt hunder på trening og kurs. Nå går han greit med de fleste. Jeg tror noe av det viktigste der har vært å lære ham at han slett ikke trenger å forholde seg til de hundene han ser.

Oslo og omegn dressurklubb trener i Sinsenhallen ca. en dag i uka om vinteren, og på Brekke om sommeren. Du kan jo bli med der, og trene på kontakt og lydighetsøvelser, så blir hun fort vant til at det kan være masse hunder rundt uten at hun trenger å være redd for at de kommer bort og at hun må takle dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, takk for ditt innlegg.

Vi har hilst minimalt på tilfeldige hunder de siste 2 årene, og hun er roligere rundt hunder nå enn hun var, så jeg har tenkte at det hadde vært så bra om vi kom over den siste kneika også, men det er godt mulig at det er for tidlig..

Vi har trent masse kontakt og BAT.

Vi har ok kontroll på passering og hun stresser ikke så mye lenger nå når hun ser andre hund som hun gjorde før.

Det som er, er at det virker som om hun har veldig lyst til å hilse og være med andre hunder, men at hun ikke helt klarere hilse situasjonen. Kommer den andre hundene for brått på, gir hun beskjed, men i noen tilfeller er hun med på lek 2 sekunder etterpå. Hvis jeg så at hun ikke hadde noen glade av andre hunder, hadde jeg nok tenkt helt anderledes rundt det. Men hun er fortsatt veldig leken, og jeg ser at hun har glede av å være med andre hunder når situasjonen tilrettelegges så alt taes i hennes tempo. Og jeg har et stort ønske om at vi får snudd hilse situasjonene til noe som ikke må ende med at hun gir beskjed, men at hun forstår at hun kan komme seg ut av situasjonen på andre måter.

Jeg synes det er mye enklere å lage en positiv situasjon for Fia når vi møter hunder vi har avtalt å møte. Da vet den andre part at Fia må ha tid (og gjerne mer tid enn det ser ut til at hun trenger) og hun kan styre showet så hun føler hun har kontroll.

For meg er det ikke så viktig at de skal leke og løpe løs sånn i første omgang, men at hun kan få lov til å nærme seg den andre hundene i sitt tempo og hilse om hun vil, ønsker hun å leke, og den andre hundene ikke er for stor eller leker for voldsomt, er det supert.

Jeg har kontaktet Oslo og Omegn, og vil veldig gjerne være med å trene :)

Hun elsker å trene.

Du vil ikke møte oss for en liten tur du da?

Hun er veldig glad i Dansk/svenske gårdshunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...