Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering trening!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en westie tispe på 3 og 1/2 år, som trenger noen nye hjelpere og venner :)

Hun er litt usikker på andre hunder etter noen dårlige opplevelser.

Vi har kommet rimelig langt, men har en del igjen på hilse delen. Hun blir ofte litt stiv i hilse-situasjonen, ihvertfall om den andre hunden kommer for brått på henne, noe som ofte ender med at hun knurrer eller markerer, og det er et mønster vi ønsker å snu.

Så det hadde vært veldig fint om det var noen hunder som kunne gi henne noen gode opplevelser, og gi henne litt tid så hun føler seg trygg i hilse situasjonen.

Det pleier ikke ta mer enn et par minutter på avstand, før hun føler seg trygg nok til å hilse, og da pleier hun å være klar for en liten lek.

Om det er noen som av forskjellige grunner ønsker å trene på passering eller å være rolig rundt andre hunder eller bare være konsentrert rundt andre hunder, er det helt perfekt, vi vil møte dere :)

-Om det er noen som har rolige stabile hunder som ikke har så stor interesse for andre hunder, er det helt perfekt om vi kan møte dere.

Vi vil også møte alle andre hunder, men ville store hunder tror jeg vi skal vente litt med, i såfall må de være i bånd, så det blir en positiv opplevelse for Fia :)

Bare gi en lyd, vi er glad for alle de gode møtene vi kan få.

Vi holder til ved Bjølsen, men vi kan fint komme oss rundt :)

Skrevet

Trenger hun å hilse så mye da? Min Odin var redd for andre hunder etter flere dårlige opplevelser (og dårlig håndtering av eier i etterkant...) så vi bare kuttet ut hilsinga. Lenge (flere år). Men har vært masse rundt hunder på trening og kurs. Nå går han greit med de fleste. Jeg tror noe av det viktigste der har vært å lære ham at han slett ikke trenger å forholde seg til de hundene han ser.

Oslo og omegn dressurklubb trener i Sinsenhallen ca. en dag i uka om vinteren, og på Brekke om sommeren. Du kan jo bli med der, og trene på kontakt og lydighetsøvelser, så blir hun fort vant til at det kan være masse hunder rundt uten at hun trenger å være redd for at de kommer bort og at hun må takle dem.

Skrevet

Hei, takk for ditt innlegg.

Vi har hilst minimalt på tilfeldige hunder de siste 2 årene, og hun er roligere rundt hunder nå enn hun var, så jeg har tenkte at det hadde vært så bra om vi kom over den siste kneika også, men det er godt mulig at det er for tidlig..

Vi har trent masse kontakt og BAT.

Vi har ok kontroll på passering og hun stresser ikke så mye lenger nå når hun ser andre hund som hun gjorde før.

Det som er, er at det virker som om hun har veldig lyst til å hilse og være med andre hunder, men at hun ikke helt klarere hilse situasjonen. Kommer den andre hundene for brått på, gir hun beskjed, men i noen tilfeller er hun med på lek 2 sekunder etterpå. Hvis jeg så at hun ikke hadde noen glade av andre hunder, hadde jeg nok tenkt helt anderledes rundt det. Men hun er fortsatt veldig leken, og jeg ser at hun har glede av å være med andre hunder når situasjonen tilrettelegges så alt taes i hennes tempo. Og jeg har et stort ønske om at vi får snudd hilse situasjonene til noe som ikke må ende med at hun gir beskjed, men at hun forstår at hun kan komme seg ut av situasjonen på andre måter.

Jeg synes det er mye enklere å lage en positiv situasjon for Fia når vi møter hunder vi har avtalt å møte. Da vet den andre part at Fia må ha tid (og gjerne mer tid enn det ser ut til at hun trenger) og hun kan styre showet så hun føler hun har kontroll.

For meg er det ikke så viktig at de skal leke og løpe løs sånn i første omgang, men at hun kan få lov til å nærme seg den andre hundene i sitt tempo og hilse om hun vil, ønsker hun å leke, og den andre hundene ikke er for stor eller leker for voldsomt, er det supert.

Jeg har kontaktet Oslo og Omegn, og vil veldig gjerne være med å trene :)

Hun elsker å trene.

Du vil ikke møte oss for en liten tur du da?

Hun er veldig glad i Dansk/svenske gårdshunder :)

Skrevet

Vi kan helt sikkert møtes og rusle en tur en dag. Odin er ikke skrekkelig interessert i fremmede hunder lengre, men det hender han kan leke litt med tisper hvis han liker dem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...