Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering trening!


westieFia
 Share

Recommended Posts

Jeg har en westie tispe på 3 og 1/2 år, som trenger noen nye hjelpere og venner :)

Hun er litt usikker på andre hunder etter noen dårlige opplevelser.

Vi har kommet rimelig langt, men har en del igjen på hilse delen. Hun blir ofte litt stiv i hilse-situasjonen, ihvertfall om den andre hunden kommer for brått på henne, noe som ofte ender med at hun knurrer eller markerer, og det er et mønster vi ønsker å snu.

Så det hadde vært veldig fint om det var noen hunder som kunne gi henne noen gode opplevelser, og gi henne litt tid så hun føler seg trygg i hilse situasjonen.

Det pleier ikke ta mer enn et par minutter på avstand, før hun føler seg trygg nok til å hilse, og da pleier hun å være klar for en liten lek.

Om det er noen som av forskjellige grunner ønsker å trene på passering eller å være rolig rundt andre hunder eller bare være konsentrert rundt andre hunder, er det helt perfekt, vi vil møte dere :)

-Om det er noen som har rolige stabile hunder som ikke har så stor interesse for andre hunder, er det helt perfekt om vi kan møte dere.

Vi vil også møte alle andre hunder, men ville store hunder tror jeg vi skal vente litt med, i såfall må de være i bånd, så det blir en positiv opplevelse for Fia :)

Bare gi en lyd, vi er glad for alle de gode møtene vi kan få.

Vi holder til ved Bjølsen, men vi kan fint komme oss rundt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger hun å hilse så mye da? Min Odin var redd for andre hunder etter flere dårlige opplevelser (og dårlig håndtering av eier i etterkant...) så vi bare kuttet ut hilsinga. Lenge (flere år). Men har vært masse rundt hunder på trening og kurs. Nå går han greit med de fleste. Jeg tror noe av det viktigste der har vært å lære ham at han slett ikke trenger å forholde seg til de hundene han ser.

Oslo og omegn dressurklubb trener i Sinsenhallen ca. en dag i uka om vinteren, og på Brekke om sommeren. Du kan jo bli med der, og trene på kontakt og lydighetsøvelser, så blir hun fort vant til at det kan være masse hunder rundt uten at hun trenger å være redd for at de kommer bort og at hun må takle dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, takk for ditt innlegg.

Vi har hilst minimalt på tilfeldige hunder de siste 2 årene, og hun er roligere rundt hunder nå enn hun var, så jeg har tenkte at det hadde vært så bra om vi kom over den siste kneika også, men det er godt mulig at det er for tidlig..

Vi har trent masse kontakt og BAT.

Vi har ok kontroll på passering og hun stresser ikke så mye lenger nå når hun ser andre hund som hun gjorde før.

Det som er, er at det virker som om hun har veldig lyst til å hilse og være med andre hunder, men at hun ikke helt klarere hilse situasjonen. Kommer den andre hundene for brått på, gir hun beskjed, men i noen tilfeller er hun med på lek 2 sekunder etterpå. Hvis jeg så at hun ikke hadde noen glade av andre hunder, hadde jeg nok tenkt helt anderledes rundt det. Men hun er fortsatt veldig leken, og jeg ser at hun har glede av å være med andre hunder når situasjonen tilrettelegges så alt taes i hennes tempo. Og jeg har et stort ønske om at vi får snudd hilse situasjonene til noe som ikke må ende med at hun gir beskjed, men at hun forstår at hun kan komme seg ut av situasjonen på andre måter.

Jeg synes det er mye enklere å lage en positiv situasjon for Fia når vi møter hunder vi har avtalt å møte. Da vet den andre part at Fia må ha tid (og gjerne mer tid enn det ser ut til at hun trenger) og hun kan styre showet så hun føler hun har kontroll.

For meg er det ikke så viktig at de skal leke og løpe løs sånn i første omgang, men at hun kan få lov til å nærme seg den andre hundene i sitt tempo og hilse om hun vil, ønsker hun å leke, og den andre hundene ikke er for stor eller leker for voldsomt, er det supert.

Jeg har kontaktet Oslo og Omegn, og vil veldig gjerne være med å trene :)

Hun elsker å trene.

Du vil ikke møte oss for en liten tur du da?

Hun er veldig glad i Dansk/svenske gårdshunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...