Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthårscollien Alertness Storm Of Applause "Prima" (tidligere "Bia")


Recommended Posts

Skrevet

For en hyggelig tråd! Kjempefint å høre at det går så bra med Prima :D Hun virker som en herlig og flott type.

Takk for beskrivelsen av trappetilvenningen. Den kan helt sikkert være til stor nytte for flere. Jeg hadde selv en hund som var redd trapper i begynnelsen. Han gikk etterhvert alle trapper unntatt den hjemme, og der prøvde jeg belønne han for å gå trappetrinn - gradvis flere labber og gradvis flere trinn - det funket IKKE. Ikke lokking heller :icon_redface: Det gjorde han bare mistenksom :P Så din baklengskjedemåte å gjøre det på hadde kanskje vært tingen for han også.

Skrevet

Hehe, det er riktig det. Det er nok en del hunder som bare blir mistenksomme og i hvert fall IKKE skal dersom man prøver å lokke dem :). Prima er nok en sånn en.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Et par bilder fra dagens skogstur:

Prima med favoritt-kompisen Nelson som hun følger i tykt og tynt:

pri01.jpg

Prima er helt sikkert på at det bor en muse-familie nedi denne rota altså men mora Wish gidder ikke å se:

pri02.jpg

Nelson er som regel midtpunktet når damene vil leke noe han ikke er udelt begeistret for bestandig; spesielt Prima kan være ganske hardhendt til tider :P . Men heldigvis sier han i fra hvis det gjør alt for vondt da.

pri03.jpg

  • Like 5
  • 4 weeks later...
  • 4 months later...
Skrevet

Da er det endelig offisielt at Prima har fått sitt eget hjem og har gjort Spikkestad-væring av seg! Den nye eieren og hennes familie har vært interessert i Prima helt siden jeg la ut info om henne på hjemmesiden min i januar, men pga praktiske hensyn så var det først i påsken at Prima ble fast inventar hos dem. Hun var egentlig bare til utlån i påsken men de hadde ikke lyst til å levere henne tilbake så da ble hun der. Fikk flere henvendelser på Prima men det var kun denne familien som ikke lot seg skremme overhode til tross for at jeg fortalte dem detaljert om Primas svake sider :-). De har tidligere hatt engelske settere og dachs-blandinger så er ikke helt uvant med hund. Familien synes Prima er en fantastisk hund og er skikkelig forelsket i henne, og Prima trives kjempegodt hos dem. Hun koser seg med masse lek i hagen sammen med familiens fire år gamle kastrerte shiba-hann (eid av husets autistiske sønn), og går mange turer med matmor både hjemme på Spikkestad og på hytta i Telemark. Prima drar i båndet som en vaskeekte husky så det går for det meste i sele og strikk/magebelte, så matmor vurderer å etterhvert melde på Prima til "gå-pent-i-bånd-kurs". Ikke at draingen plager henne så veldig, hun er mest lettet og glad over å kunne gå tur med en hund som er så blid og vennlig mot både folk og andre hunder (shibaen har et noe problematisk forhold til andre hunder og møte-situasjoner). Matmor er tidligere kreft-pasient og har fått beskjed av legen om å trene seg opp og være aktiv, og i Prima har hun fått akkurat den tur-kameraten hun ønsket seg!

Et bilde tatt av Prima på tur i Telemark. Nå som den korte utstillingskarrieren er over så får ørene hennes lov til å sprike i hvilken retning de vil :D

primasikkestad02.jpg

Hjemme i hagen på Spikkestad:

primaspikkestad01.jpg

  • Like 13
Skrevet

Jeg er veldig glad for at du har funnet et hjem til henne :) Hun har så godt gemytt og så mange gode sider at hun fortjener å være midtpunktet i et godt hjem.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...