Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthårscollien Alertness Storm Of Applause "Prima" (tidligere "Bia")


Easy
 Share

Recommended Posts

For en hyggelig tråd! Kjempefint å høre at det går så bra med Prima :D Hun virker som en herlig og flott type.

Takk for beskrivelsen av trappetilvenningen. Den kan helt sikkert være til stor nytte for flere. Jeg hadde selv en hund som var redd trapper i begynnelsen. Han gikk etterhvert alle trapper unntatt den hjemme, og der prøvde jeg belønne han for å gå trappetrinn - gradvis flere labber og gradvis flere trinn - det funket IKKE. Ikke lokking heller :icon_redface: Det gjorde han bare mistenksom :P Så din baklengskjedemåte å gjøre det på hadde kanskje vært tingen for han også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Et par bilder fra dagens skogstur:

Prima med favoritt-kompisen Nelson som hun følger i tykt og tynt:

pri01.jpg

Prima er helt sikkert på at det bor en muse-familie nedi denne rota altså men mora Wish gidder ikke å se:

pri02.jpg

Nelson er som regel midtpunktet når damene vil leke noe han ikke er udelt begeistret for bestandig; spesielt Prima kan være ganske hardhendt til tider :P . Men heldigvis sier han i fra hvis det gjør alt for vondt da.

pri03.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 4 months later...

Da er det endelig offisielt at Prima har fått sitt eget hjem og har gjort Spikkestad-væring av seg! Den nye eieren og hennes familie har vært interessert i Prima helt siden jeg la ut info om henne på hjemmesiden min i januar, men pga praktiske hensyn så var det først i påsken at Prima ble fast inventar hos dem. Hun var egentlig bare til utlån i påsken men de hadde ikke lyst til å levere henne tilbake så da ble hun der. Fikk flere henvendelser på Prima men det var kun denne familien som ikke lot seg skremme overhode til tross for at jeg fortalte dem detaljert om Primas svake sider :-). De har tidligere hatt engelske settere og dachs-blandinger så er ikke helt uvant med hund. Familien synes Prima er en fantastisk hund og er skikkelig forelsket i henne, og Prima trives kjempegodt hos dem. Hun koser seg med masse lek i hagen sammen med familiens fire år gamle kastrerte shiba-hann (eid av husets autistiske sønn), og går mange turer med matmor både hjemme på Spikkestad og på hytta i Telemark. Prima drar i båndet som en vaskeekte husky så det går for det meste i sele og strikk/magebelte, så matmor vurderer å etterhvert melde på Prima til "gå-pent-i-bånd-kurs". Ikke at draingen plager henne så veldig, hun er mest lettet og glad over å kunne gå tur med en hund som er så blid og vennlig mot både folk og andre hunder (shibaen har et noe problematisk forhold til andre hunder og møte-situasjoner). Matmor er tidligere kreft-pasient og har fått beskjed av legen om å trene seg opp og være aktiv, og i Prima har hun fått akkurat den tur-kameraten hun ønsket seg!

Et bilde tatt av Prima på tur i Telemark. Nå som den korte utstillingskarrieren er over så får ørene hennes lov til å sprike i hvilken retning de vil :D

primasikkestad02.jpg

Hjemme i hagen på Spikkestad:

primaspikkestad01.jpg

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad for at du har funnet et hjem til henne :) Hun har så godt gemytt og så mange gode sider at hun fortjener å være midtpunktet i et godt hjem.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...