Få hunden til å takle konkurranser (agility)

[Petra]

Jeg har konkurrert agility med flere hunder, og stort sett aldri hatt problemer med dem i en konkurransesituasjon. Spesielt den ene jeg har nå går på med dødsforakt uansett.

Men den yngste, derimot... Han er rundt fire år nå. Normalt trygg og glad i alle andre situasjoner. Finnes ikke redd for hverken lyder, underlag, miljøer eller noe. Men på konkurranse faller han fullstendig sammen for den minste småting. Er jeg nervøs eller stressa faller han sammen. Om jeg fører litt feil eller han misforstår slik at han går utenom et hinder merker han det selv om jeg forsøker så godt jeg kan å late som ingenting, og faller sammen. Er en annen hund litt ekkel mens vi venter på tur faller han sammen. Da bare løper han rundt på måfå enten inne i ringen eller ut av den.

Jeg innbiller meg at det ikke er så vanlig å ha dette problemet i agility som i lydighet. Agility er liksom så fullt av fart og spenning, og ikke minst ferdig på noen få sekunder, at de fleste hunder lærer å koble ut alt annet ganske kjapt. Innbiller jeg meg, i hvert fall.

Men ikke denne karen...

Nå begynner jeg å gå tom for ideer. Jeg trener alltid positivt, med masse fokus på korte økter og belønning. Prøver å bare fortsette videre om det blir feil på et hinder (i agility er det nesten alltid førerens feil at hunden går utenom et hinder eller tar feil hinder, og hundene kan oppleve det som en slags "straff" å bli stoppet når de faktisk har gjort som de har fått beskjed om. Altså unngår jeg det). Prøver så godt jeg kan å gå inn på konkurransebanen med en god følelse, og stenge stress, nerver og "huff, nå stikker han sikkert igjen"-tankegang ute. Men det er ikke alltid så lett...

Noen ganger har vi løp hvor alt klaffer og vi går et helt supert løp. Hva som er forskjellen vet jeg ikke - om det er jeg som har tenkt og følt og gjort alt rett, eller om det er planetene som står i riktig posisjon i forhold til et eller annet ( ) - tja, hvem vet. Åkke som, verden er ikke perfekt, og han bør jo snart lære å takle en helt vanlig konkurransebane selv om ikke alt er heeelt som han skulle ønske, synes jeg.

Er det noen som har noen tips? Noe jeg ikke har tenkt på?

[simira]

Hvor mye konkurransetrening har dere? Dvs, trene på konkurransesetting på trening, en hel bane, kanskje ringbånd, tidtaker, dommer osv?

Treningskonkurranser?

[Petra]

Fulle baner går vi ganske ofte, folk i banen er det også ganske ofte. Men ellers er det ytterst sjelden vi går treningskonkurranser eller gjør noe annet som får treningene til å ligne mer på konkurranser enn på vanlige treninger. Men det er det dessverre lite jeg får gjort noe med.

[simira]

Hvorfor ikke? Det er jo konkurranselik trening dere trenger sannsynligvis. Om du er i en klubb så kan du ikke være den eneste som har utbytte av det. Snakk med instruktør og spør om man kan legge opp til litt treningskonkurranser av og til?

[Petra]

Jeg er enig med deg at det hadde vært til stor hjelp med flere treningskonkurranser, altså. Men problemet er at vi allerede er på konkurransegruppa sammen med en haug erfarne utøvere som allerede konkurrerer så ofte som mulig. Dermed vil de andre helst bruke tiden til å terpe på sine ting. Jeg er jo uansett på den gruppa med den andre hunden min, og det fungerer best for meg å trene med begge hundene samtidig. De har nesten ikke konkurranselignende treninger på de lavere gruppene heller, så det er liksom ikke så lett å få løst det den veien.

Men takk for rådene!

[Petra]

Jeg er enig med deg at det hadde vært til stor hjelp med flere treningskonkurranser, altså. Men problemet er at vi allerede er på konkurransegruppa sammen med en haug erfarne utøvere som allerede konkurrerer så ofte som mulig. Dermed vil de andre helst bruke tiden til å terpe på sine ting. Jeg er jo uansett på den gruppa med den andre hunden min, og det fungerer best for meg å trene med begge hundene samtidig. De har nesten ikke konkurranselignende treninger på de lavere gruppene heller, så det er liksom ikke så lett å få løst det den veien.

Men takk for rådene!

[Guest Christine]

Nå er ikke jeg så dreven, bare så det er sagt, men det virker jo som om det er selve konkurransesettingen som er problemet, ikke at hunden "plutselig" må løpe full bane med folk i. Har du noen rutiner ved konkurranse, eller er det f.eks noe du gjør på trening men ikke gjør på konkurranse og motsatt? (Tenker ikke belønning osv, men vi oppfører jo oss gjerne litt annerledes på konk. enn på trening.) Under en stevnehelg i sommer så falt hunden min helt ut og ville ikke jobbe. Fikk tips om å lage min egen bane i hodet under banevandringen, og å lage den banen enkel for hunden. Tvert han begynte å jobbe så skulle vi løpe raskeste vei ut av banen hvor det skulle være 17.mai og julaften på samme tidspunkt(masse belønning). Gjorde det flere ganger i løpet av stevnehelga, og jeg merket at bikkja fikk mer forventninger, økte farta og jobbet bedre for hvert løp. Det blir jo planlagte disk, men for mitt vedkommende vil jeg heller ha slike disk enn å løpe med en hund som egentlig ikke vil. Nå vet jeg jo ikke om dette er noe du har prøvd, eller om det vil fungere for dere, men tenkte bare å dele tipset som har hjulpet oss

[mokken]

http://teambonzo.blogspot.no/2010/03/konkurrer-som-du-trener-og-tren-som-du.html?m=1

[Bellafanten]

Boken " slipp kontrollen løs" med Leslie McDevitt handler om akkurat dette. De har den på Canis

[simira]

Det er jo rart at en konkurransegruppe ikke trener litt på akkurat konkurransesettingen. Det er noe vi gjør mye på klubben, uansett nivå.

[Antonius]

Detter han ut så fort dere entrer stedet der agilitykonkurranse foregår eller er det først når dere passerer ringbåndet? I det første tilfellet kan det jo tyde på at det er settingen med masse hunder, lyder og "uoversiktelighet" som er problemet. I det andre tilfellet er det mer sannsynlig at han reagerer på deg og din nervøsitet (med mindre han har en dårlig opplevelse bak seg som har gitt han "traume").

Men uansett må han på noe vis utsettes for belastningen slik at han etter hvert blir fortrolig med at dette er OK. Din mentale innstilling er også viktig. Hvis han er miljøberørt, må ikke du forsterke det ved å bli irritert og oppgitt fordi miljøet ikke er så godt tilrettelagt som du gjerne skulle ønske. Da må du anse ethvert litt vanskelig miljø som en positiv anledning til at dere kan få trene på problemet og du må oppsøke slike miljøer.

Hvis det er din nervøsitet som er problemet, er det også noe du må løse i kombinasjonen mellom din mentale innstilling og at han venner seg til å jobbe selv om fører virker litt skremmende på han.

Flere klubber arrangerer uoffisielle treningskonkurranser der det er mulig å delta også om man tilhører andre klubber og til en grei pris. På FB-sia for agility kan du jo spørre deg litt for etter uoffisielle konkurranser. Og finner du ikke konkurranser, kan du kanskje få delta som gjest på noen treninger i en annen klubb. Det at hunden er vant til at agility er agility uansett hvor det foregår, er en stor fordel.

Selv har jeg en svært forsiktig hund som er var for alt som skjer rundt henne. Jeg lagde derfor et "desensitivitesprogram" for henne. Det innebærer at vi oppsøker det som forstyrrer henne (f eks hunder som bjeffer og hopper) og trener med masse belønning i nærheten av disse. Mens jeg før ble irritert og oppgitt over bråkete hunder (fordi de ødela for min hund), blir jeg nå glad og positiv: det gir oss jo en fin anledning til å trene. Jeg er ikke sikker på hva som har hatt størst betydning for framgangen vår: Min endrede mentale innstilling eller selve treninga. Uansett har vi hatt en fin framgang og hun tåler veldig mye mer i miljøet nå. I tillegg har jeg meldt meg på kurs og treningskonkurranser andre steder enn i "hjemmeklubben". Det har også vært svært nyttig.