Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som driver med lydighet...


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Hvor startet dere hen? Altså, hva gjorde at dere valgte som dere gjorde, og hvordan jobbet dere med hunden fra tidlig av?

Jeg har en storpuddeltispe på 5 mnd. Vi har gått både valpekurs og grunnkurs og skal starte hverdagslydighet (Oslo Hundeskole). Neste punkt etter det er bronsemerket. Jeg har veldig lyst, og hunden er forsåvidt veldig lærevillig (men svimete så klart, mye alder der!). Ser for meg at å drive med lydighet med henne er noe jeg kan tenke meg i framtiden.... Jeg er derimot usikker på hva som er veien å gå, og hva som er lurt å fokusere på mens hun er såpass ung og i tiden framover...

Er det noen som har tips til meg? Hvordan havnet dere i lydighetsringen, og hva var viktig, hva tenker dere i ettertid at dere burde gjort / IKKE burde gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet på tradisjonelt lydighetskurs pga passeringsproblemer, for å få bedre samarbeid mellom meg og hunden. Og så liksom bare hopet det på seg. :P Nå får jeg mest rallylydighet, siden både hunden og jeg synes det er morsommere.

Nå har jeg i utgangspunktet hørt så mye dårlig om Oslo hundeskole at jeg ikke har gått noe kurs hos dem (stor variasjon på kvalitet og kompetanse på instruktørene, og ikke alle bruker positive metoder), men bronsemerke og så videregående lydighetskurs er et bra sted å starte.

Det jeg gjorde "feil" fra starten av, men som ble rettet opp ganske raskt da jeg byttet hundeskole, var å forvente at hunden skulle jobbe for meg "fordi jeg var sjefen", uten at jeg skulle trenge å dille med godbiter og belønning. Siden har jeg stort sett gått kurs hos hundeskoler som klikkertrener eller ihvertfall ikke benytter seg av fysisk korreksjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da, Simira, det hørtes ikke noe ålreit ut...

Min erfaring er ene og alene positiv. Det oppfordres til positiv stemmebruk og kroppsspråk, og til å ha gode godbiter. Instruktøren har også bedt meg teste ut leke som belønning nå for å se om hunden ønsker å jobbe for det. Det nærmeste jeg har kommet noe annet, er at hun har "oppfordret" meg til å gi hunden beskjed om når hun gjør noe hun ikke har lov til (og det gjør man jo, på en kort og konsis måte, kun med stemmen, ikke noe rykk i båndet eller andre ting). Vi får beskjed om at vi må jobbe fram samarbeidsviljen hos hunden ved nevnte ting, på ingen måte "fysiske avstraffelser" eller noe sånt.... Instruktøren har også demonstrert bruk av klikker ved flere tilfeller. Det har jeg ikke prøvd på min hund, men jeg har vært inne på tanken på å prøve...

Jeg er av den oppfatning av at det er jeg som må få hunden til å samarbeide, og jeg har jobbet SÅ mye med å gjøre meg "interessant nok" på kursplassen... Puddeltrynet er både sta og stri til tider, men ekstremt samarbeidsvillig og lydhør når hun bare finner det for godt ;)

Tenker innimellom at hun er litt ung for å gå langt videre enda, men samtidig gjør det kanskje ingenting? Dumt å ta pause ihvertfall, føler jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da høres det jo ut som du har en flink instruktør der,det er kjempefint!

Det er aldri "for tidlig" å trene på lydigheten. Jeg har vært på rene konkurranselydighetskurs med valper på 4-5 mnd. Det viktigste er at du skal lære hvordan du går frem i innlæringen og videre trening på øvelsene. Selve treningen må jo tilrettelegges i forhold til at hunden er ung og kanskje litt ekstra svimete. Men det du jobber med nå vil helt klart synes når hunden modner litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Instruktøren insisterer på at vi må ta bronsemerket.... Hun ser sikkert noe jeg ikke ser like godt... ;)

Har gitt meg ørlite blod på tann dette, i tillegg til at jeg nå har litt mer anledning til å drive med sånt enn da vi fikk vår første storpuddel for 12 år siden (barna er større osv)... Også er det jo gøy! (og til tider skikkelig frustrerende ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da, Simira, det hørtes ikke noe ålreit ut...

Min erfaring er ene og alene positiv. Det oppfordres til positiv stemmebruk og kroppsspråk, og til å ha gode godbiter. Instruktøren har også bedt meg teste ut leke som belønning nå for å se om hunden ønsker å jobbe for det. Det nærmeste jeg har kommet noe annet, er at hun har "oppfordret" meg til å gi hunden beskjed om når hun gjør noe hun ikke har lov til (og det gjør man jo, på en kort og konsis måte, kun med stemmen, ikke noe rykk i båndet eller andre ting). Vi får beskjed om at vi må jobbe fram samarbeidsviljen hos hunden ved nevnte ting, på ingen måte "fysiske avstraffelser" eller noe sånt.... Instruktøren har også demonstrert bruk av klikker ved flere tilfeller. Det har jeg ikke prøvd på min hund, men jeg har vært inne på tanken på å prøve...

Jeg er av den oppfatning av at det er jeg som må få hunden til å samarbeide, og jeg har jobbet SÅ mye med å gjøre meg "interessant nok" på kursplassen... Puddeltrynet er både sta og stri til tider, men ekstremt samarbeidsvillig og lydhør når hun bare finner det for godt ;)

Tenker innimellom at hun er litt ung for å gå langt videre enda, men samtidig gjør det kanskje ingenting? Dumt å ta pause ihvertfall, føler jeg...

Så lenge hunden synes det er det beste i verden å trene lydighet så er det ingen grunn til å ta pause :) Men å trene lydighet går i stor grad ut på å finne og etablere superbelønninger, og virkelig lære hunden å det er morsomt å trene. Det jeg synes er viktig i forhold til valg av kurs, er at kurset er oppbygget slik at det legges vekt på å legge et bra grunnlag i forhold til belønning, fokus, grunnferdigheter før man i det hele tatt begynner å sette sammen til øvelser. Derfor ville jeg heller anbefalt et grunnferdighetskurs eller noe i den gaten.

Dessuten så er det jo bare å innse at mye av innlæringen på unghunder foregår best i egen stue og hage (eller på en øde treningsbane uten konkurrerende forstyrrelser). For all del, det er kjempenytting å dra på fellestreninger for å trene på feks belønning og fokus, men den mest effektive læringen foregår i stor grad hjemme. Hvis hun bare er fem måneder ennå så er det ikke sikkert hun blir mindre vimsete de neste 6-7 månedene heller :ahappy:

Hvis du trenger en bra lydighetsbok for valp så anbefaler jeg Maria Brandels Från valp till stjärna .. veldig bra! Der følger det med forslag til "leksjoner" også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Instruktøren insisterer på at vi må ta bronsemerket.... Hun ser sikkert noe jeg ikke ser like godt... ;)

Har gitt meg ørlite blod på tann dette, i tillegg til at jeg nå har litt mer anledning til å drive med sånt enn da vi fikk vår første storpuddel for 12 år siden (barna er større osv)... Også er det jo gøy! (og til tider skikkelig frustrerende ;) )

Bronsemerket er i stor grad en "light"-versjon av lydighetsklasse 1, og et helt greit sted å starte. Jeg har aldri tatt merket, og det er litt tilfeldig om de jeg kjenner som konkurrerer har det eller ikke. Det spiller forsåvidt ingen rolle om du tar det først eller ikke, det er like god trening og en god start for en unghund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...