Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som driver med lydighet...


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Hvor startet dere hen? Altså, hva gjorde at dere valgte som dere gjorde, og hvordan jobbet dere med hunden fra tidlig av?

Jeg har en storpuddeltispe på 5 mnd. Vi har gått både valpekurs og grunnkurs og skal starte hverdagslydighet (Oslo Hundeskole). Neste punkt etter det er bronsemerket. Jeg har veldig lyst, og hunden er forsåvidt veldig lærevillig (men svimete så klart, mye alder der!). Ser for meg at å drive med lydighet med henne er noe jeg kan tenke meg i framtiden.... Jeg er derimot usikker på hva som er veien å gå, og hva som er lurt å fokusere på mens hun er såpass ung og i tiden framover...

Er det noen som har tips til meg? Hvordan havnet dere i lydighetsringen, og hva var viktig, hva tenker dere i ettertid at dere burde gjort / IKKE burde gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet på tradisjonelt lydighetskurs pga passeringsproblemer, for å få bedre samarbeid mellom meg og hunden. Og så liksom bare hopet det på seg. :P Nå får jeg mest rallylydighet, siden både hunden og jeg synes det er morsommere.

Nå har jeg i utgangspunktet hørt så mye dårlig om Oslo hundeskole at jeg ikke har gått noe kurs hos dem (stor variasjon på kvalitet og kompetanse på instruktørene, og ikke alle bruker positive metoder), men bronsemerke og så videregående lydighetskurs er et bra sted å starte.

Det jeg gjorde "feil" fra starten av, men som ble rettet opp ganske raskt da jeg byttet hundeskole, var å forvente at hunden skulle jobbe for meg "fordi jeg var sjefen", uten at jeg skulle trenge å dille med godbiter og belønning. Siden har jeg stort sett gått kurs hos hundeskoler som klikkertrener eller ihvertfall ikke benytter seg av fysisk korreksjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da, Simira, det hørtes ikke noe ålreit ut...

Min erfaring er ene og alene positiv. Det oppfordres til positiv stemmebruk og kroppsspråk, og til å ha gode godbiter. Instruktøren har også bedt meg teste ut leke som belønning nå for å se om hunden ønsker å jobbe for det. Det nærmeste jeg har kommet noe annet, er at hun har "oppfordret" meg til å gi hunden beskjed om når hun gjør noe hun ikke har lov til (og det gjør man jo, på en kort og konsis måte, kun med stemmen, ikke noe rykk i båndet eller andre ting). Vi får beskjed om at vi må jobbe fram samarbeidsviljen hos hunden ved nevnte ting, på ingen måte "fysiske avstraffelser" eller noe sånt.... Instruktøren har også demonstrert bruk av klikker ved flere tilfeller. Det har jeg ikke prøvd på min hund, men jeg har vært inne på tanken på å prøve...

Jeg er av den oppfatning av at det er jeg som må få hunden til å samarbeide, og jeg har jobbet SÅ mye med å gjøre meg "interessant nok" på kursplassen... Puddeltrynet er både sta og stri til tider, men ekstremt samarbeidsvillig og lydhør når hun bare finner det for godt ;)

Tenker innimellom at hun er litt ung for å gå langt videre enda, men samtidig gjør det kanskje ingenting? Dumt å ta pause ihvertfall, føler jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da høres det jo ut som du har en flink instruktør der,det er kjempefint!

Det er aldri "for tidlig" å trene på lydigheten. Jeg har vært på rene konkurranselydighetskurs med valper på 4-5 mnd. Det viktigste er at du skal lære hvordan du går frem i innlæringen og videre trening på øvelsene. Selve treningen må jo tilrettelegges i forhold til at hunden er ung og kanskje litt ekstra svimete. Men det du jobber med nå vil helt klart synes når hunden modner litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Instruktøren insisterer på at vi må ta bronsemerket.... Hun ser sikkert noe jeg ikke ser like godt... ;)

Har gitt meg ørlite blod på tann dette, i tillegg til at jeg nå har litt mer anledning til å drive med sånt enn da vi fikk vår første storpuddel for 12 år siden (barna er større osv)... Også er det jo gøy! (og til tider skikkelig frustrerende ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da, Simira, det hørtes ikke noe ålreit ut...

Min erfaring er ene og alene positiv. Det oppfordres til positiv stemmebruk og kroppsspråk, og til å ha gode godbiter. Instruktøren har også bedt meg teste ut leke som belønning nå for å se om hunden ønsker å jobbe for det. Det nærmeste jeg har kommet noe annet, er at hun har "oppfordret" meg til å gi hunden beskjed om når hun gjør noe hun ikke har lov til (og det gjør man jo, på en kort og konsis måte, kun med stemmen, ikke noe rykk i båndet eller andre ting). Vi får beskjed om at vi må jobbe fram samarbeidsviljen hos hunden ved nevnte ting, på ingen måte "fysiske avstraffelser" eller noe sånt.... Instruktøren har også demonstrert bruk av klikker ved flere tilfeller. Det har jeg ikke prøvd på min hund, men jeg har vært inne på tanken på å prøve...

Jeg er av den oppfatning av at det er jeg som må få hunden til å samarbeide, og jeg har jobbet SÅ mye med å gjøre meg "interessant nok" på kursplassen... Puddeltrynet er både sta og stri til tider, men ekstremt samarbeidsvillig og lydhør når hun bare finner det for godt ;)

Tenker innimellom at hun er litt ung for å gå langt videre enda, men samtidig gjør det kanskje ingenting? Dumt å ta pause ihvertfall, føler jeg...

Så lenge hunden synes det er det beste i verden å trene lydighet så er det ingen grunn til å ta pause :) Men å trene lydighet går i stor grad ut på å finne og etablere superbelønninger, og virkelig lære hunden å det er morsomt å trene. Det jeg synes er viktig i forhold til valg av kurs, er at kurset er oppbygget slik at det legges vekt på å legge et bra grunnlag i forhold til belønning, fokus, grunnferdigheter før man i det hele tatt begynner å sette sammen til øvelser. Derfor ville jeg heller anbefalt et grunnferdighetskurs eller noe i den gaten.

Dessuten så er det jo bare å innse at mye av innlæringen på unghunder foregår best i egen stue og hage (eller på en øde treningsbane uten konkurrerende forstyrrelser). For all del, det er kjempenytting å dra på fellestreninger for å trene på feks belønning og fokus, men den mest effektive læringen foregår i stor grad hjemme. Hvis hun bare er fem måneder ennå så er det ikke sikkert hun blir mindre vimsete de neste 6-7 månedene heller :ahappy:

Hvis du trenger en bra lydighetsbok for valp så anbefaler jeg Maria Brandels Från valp till stjärna .. veldig bra! Der følger det med forslag til "leksjoner" også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Instruktøren insisterer på at vi må ta bronsemerket.... Hun ser sikkert noe jeg ikke ser like godt... ;)

Har gitt meg ørlite blod på tann dette, i tillegg til at jeg nå har litt mer anledning til å drive med sånt enn da vi fikk vår første storpuddel for 12 år siden (barna er større osv)... Også er det jo gøy! (og til tider skikkelig frustrerende ;) )

Bronsemerket er i stor grad en "light"-versjon av lydighetsklasse 1, og et helt greit sted å starte. Jeg har aldri tatt merket, og det er litt tilfeldig om de jeg kjenner som konkurrerer har det eller ikke. Det spiller forsåvidt ingen rolle om du tar det først eller ikke, det er like god trening og en god start for en unghund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...