Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det hundeeiers ansvar å sosialisere hunden med ikke-hundevante barn?(splittet fra politihundtråd)


Toril
 Share

Recommended Posts

Uavhengig av hva slags syn man har på dette: om "noe" skjer mellom en hund og et barn, så er nå engang loven slik at det oftest ender med at hunden avlives. Da kan man rope og skrike så mye man vil om skyld og alt man mener andre foreldre "burde" ha gjort. Så hvis man ønsker å forebygge "hendelser" ift egen hund - i den grad man kan forebygge, så er det i ens egen interesse å sosialisere og tilvenne hunden det samfunnet som er rundt. Og verden er full av barn (heldigvis).
Så derfor, da jeg i dag opplevde at en 9 -10-åring ble hysterisk (og broren på ca 5 år også laga mye styr og støy) etter at moren hadde stoppet meg og spurt om de fikk hilse på hunden min, gadd jeg ikke si noe - verken til moren eller til ungene. Jeg fiska opp godbiter fra lomma og så dette som en ypperlig mulighet å lære hunden min at andre barn i verden KAN oppføre seg annerledes enn de barna vi vanligvis omgås. Lotta var fiksert på godbitene og brydde seg derfor ikke om hylinga og støyen rundt fra de som hadde stoppa for å klappe. Så ho ble sittende, rolig,og jobbe for godbiter, til ungene og foreldra (som ble veldig flaue over avkommets oppførsel og som etter beste evne prøvde å stagge dem) gikk videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er for meg helt innlysende at dette er et delt ansvar. Vi skal sameksistere i samfunnet, vi skal ikke ha holdningen med at hunder er heldige som får lov til å være til blandt oss. At hundeier nå e

Jeg har ikke lest alle innelggene i tråden, så det er mulig noen elementer har gått meg 'hus forbi'. Jeg ser endel av poengene til Frk. Nesevis men jeg er dypt uenig i at det er samfunnets ansvar å t

Det er da vitterlig ikke mitt ansvar å oppdra andres unger til å oppføre seg rundt hunder, det får foreldrene ta, om de liker hunder eller ikke. Når det er sagt, jeg forventer at mine hunder oppfører

Så klart man hjelper om foreldre spør om hjelp, da tar jo DE ansvar for sine unger. Jeg å tar slike hensyn og når ser små som er veldig opptatt av hunder, spør jeg alltid om de har lyst til å klappe eller bare se litt. Asti er supersnill med barn så han blir brukt til slike små prosjekt i hverdagen. Stort sett holder det å bare se, han er stor så jeg skjønner de små veldig godt :P Nei, de får ikke lov å gi han godbiter, han tar med tenna. Nix får de bare se på avstand. Hun er guffen med de små, og ikke gidder jeg å gjøre noe med det heller. Så lenge jeg har kontroll.

Loven er nå slik, og da får vi bare ta konsekvensene av det dessverre, men jeg legger ikke opp valpens liv for å leke lærer og oppdrager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns at selv etter 6 sider diskusjon om temaet, så er det interessant at enkelte syns det er en god ide at potensielt uvitende mennesker skal lære sine like uvitende barn å omgås hunder, bare fordi. Hvor mange ikke-hundeeiere kan nok om hund til å lære bort hvordan man oppfører seg rundt hund, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns at selv etter 6 sider diskusjon om temaet, så er det interessant at enkelte syns det er en god ide at potensielt uvitende mennesker skal lære sine like uvitende barn å omgås hunder, bare fordi. Hvor mange ikke-hundeeiere kan nok om hund til å lære bort hvordan man oppfører seg rundt hund, egentlig?

Regner med de fleste leser avisen og bruker sunn fornuft? Skal vi virkelig ta i fra foreldrene den egenskapen at de kan tenke selv? Det må da gå an å lære ungen at man går ikke bort til hunder uten å spørre først? Resten kan vi som hundeeiere ta seg av, men jeg oppsøker ikke noen for å lære de det.

edit: Kommer de likevel stormende bort, stopper jeg de og sier i fra så klart!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør vel stort sett det samme som Margrete sier over her..

Og signerer det siste: Loven er nå slik,men jeg legger ikke opp valper og hunders liv etter andre mennesker. Det være seg store eller små.

Blir jeg spurt så svarer jeg hyggelig og høflig,hvis en liten vil se/snakke m hundene så får de gjerne det.Fordi DET kan JEG ta ansvar for,jeg oppsøker ikke barnehager og skoler..... Fordi det kan JEG unngå,jeg bor nå en gang sånn til.

Når naboen med fem barn kjøpte huset tok jeg ansvar for min hund,i og utenfor tomtegrensene. Og jeg synes det var deres ansvar å holde barna på deres side av gjerdet. Ikke mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med de fleste leser avisen og bruker sunn fornuft? Skal vi virkelig ta i fra foreldrene den egenskapen at de kan tenke selv? Det må da gå an å lære ungen at man går ikke bort til hunder uten å spørre først? Resten kan vi som hundeeiere ta seg av, men jeg oppsøker ikke noen for å lære de det.

edit: Kommer de likevel stormende bort, stopper jeg de og sier i fra så klart!

hehehe.. Tenke selv? Jeg tror ikke nok på hundefolk engang til at jeg lar de "tenke selv" om det kan gå utover mine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du oppsøker bhg/skoler/barn for å lære barn om hvordan de skal oppføre seg?

Ikke noe utover det at vi stopper ved barnehagen om ungene er ute, eller stopper når vi møter barnehagebarn/skolebarn på tur, nei. Men jeg går heller ikke ut fra at foreldre (eller barnehagepersonell/lærere) har lært ungene å oppføre seg rundt mine hunder. Det at de er voksne kvalifiserer da ikke folk til å kunne noe om å omgås dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at de er voksne kvalifiserer da ikke folk til å kunne noe om å omgås dyr.

Dette er jeg fullstendig enig i. Ikke en gang om man har hund så er det gitt at man kan særlig mye om dem. Jeg har også forsvinnende liten tro på begrepet "sunn fornuft", fordi det er veldig subjektivt hva man anser som fornuftig eller ikke. Jeg hører og ser så mye rart om hva folk mener og synes om hunder og hundeoppdragelse at jeg har null tiltro til at folk generelt skal kunne omgås hund.

Blitt litt misantrop på mine gamle dager, kjenner jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...