Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en ett år gammel dalmatiner som ikke har skjønt at hun skal holde seg på gulvet. Det lave stuebordet legger hun ikke labbene på, for der har hun oversikt uten å hoppe. Spisestuebordet og kjøkkenbenken bare MÅ hun hoppe opp på flere ganger om dagen for å sjekke hva som ligger der, selv om det aldri er noe der. Tror faktisk dette er det største problemet vi har i oppdragelsen akkurat nå :hmm:

Vi har ALDRI mat stående fremme på bordet eller benken, uten at vi er tilstede og passer på. Hun hopper ikke når vi er tilstede. Før hoppet hun når jeg var tilstede også, det bedret seg ved å flytte henne ned på gulvet og si "gå ned" hver gang hun hoppet. Nå er det når jeg er så langt unna at jeg ikke kan nå tak i henne at hun hopper opp på bordet eller benken, også hopper hun ned igjen når jeg nærmer meg eller sier "gå ned". Det virker som om hun vet at det ikke er lov, derfor hopper hun opp når jeg ikke kan stoppe henne. Hun hopper forsåvidt opp på kommoder, datapult, peishylle osv, alt som er høyere enn henne, selv om det ikke finnes mat der. Derfor hjelper det ikke å stenge henne ute fra kjøkkenet for eksempel, da det gjelder alle andre møbler i huset også. Er vi på besøk hos andre folk er det ekstra spennende å hoppe opp og sjekke ut overalt!

Så det vi har holdt på med de siste månedene er jo å forte oss bort og få tatt henne ned fra der hun hopper og si strengt "gå ned"... Føler ikke at vi kommer noen vei, hun hopper like mye fortsatt.

Noen som har effektive tips og råd?? :innocent:

Skrevet

Vet ikke hvor gjennomførbart dette er i praksis, men jeg så at det gjorde det på et hundeprogram en gang hvor eieren trengte hjelp med det samme problemet som deg; hunden hoppet bare opp når hun ikke kunne se.

Det de gjorde var å sette frem noe som frista på kjøkkenbenken, satt opp kamera så de hadde oversikt over kjøkkenet og installerte en slags lydgreie (sånn båt-tut på boks vettu?) som de kunne fjernstyre. Så satte de seg i et annet rom og fulgte med. Idet hundens frampoter traff kjøkkenbenken tuta de med tutelyden slik at hunden ble skremt og hoppa ned igjen.

Som sagt, vet ikke hvor gjennomførbart det er, men på min hund er ingenting så effektivt som å ferske han når han gjør noe galt og skremme han.

Skrevet

Legg ting som bråker oppå bordet. For eksempel masse grytelokk. Når hun hopper opp vil dette ramle ned. Vil neppe tro at hunden prøver mer enn den ene gangen.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har et stuebord som alle hunder elsker å være på fordi dem da ser ut alle vinduene i stua samtidig. Lærte fort at dem ikke skulle hoppe opp når jeg var tilstede. Men når dem var hjemem alene så vilel dm oppå. tok og bandt sammen to kompostgrinder og la under en forhøyning når jeg var vekk. Det tok ikke lange tiden før dem fant ut at det ikke var lurt å gå på salongborde da. Og jeg kunne fjerne kompostgrindene

Skrevet

Du kan bruke stemmen når du står for langt i fra.

Hadde min hund stått på et bord så hadde hun skjønt veldig fort at det gjør man ALDRI igjen, jeg hadde sagt veldig klart i fra med den strengeste stemmen jeg har.

Og om jeg stod nærme nok så hadde jeg ikke akkurat tatt hun ned fra borte forsiktig, jeg hadde ikke slått, men jeg hadde hatt et kroppspråk som den hadde skjønt at dette gjør jeg ikke igjen.

Sånne frekke ting som dette gidder jeg ikke trene på, jeg setter en stopper for det med en gang.

Nå har ikke hunden min gått på bordet, men katten jeg hadde gikk på bordet en gang og gjorde det aldri igjen, jeg brukte stemmen rimelig strengt "Gråpus nei!!!! Gå ned!!!" med høy stemme.

Skrevet

Jeg har funnet hunden på kjøkkenbenken to ganger. Begge gangene har jeg løpt mot han og brølt for deretter å ta tak i ryggskinn og nakkeskinn og kaste han ned. Man går IKKE på bordene her i huset og det skjønte han.

Det er verre med labber på bord og benk. Han står støtt og stadig og kikker med forlabbene oppå. Har gitt opp å få han til å slutte helt med det, men jeg sier bare "ned" med streng stemme så går han ned. Han er en sånn som bare mååå prøve seg noen ganger før han tror på deg når du sier noe ikke er lov :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...