Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære av hopping på bord og benk


Feline
 Share

Recommended Posts

Har en ett år gammel dalmatiner som ikke har skjønt at hun skal holde seg på gulvet. Det lave stuebordet legger hun ikke labbene på, for der har hun oversikt uten å hoppe. Spisestuebordet og kjøkkenbenken bare MÅ hun hoppe opp på flere ganger om dagen for å sjekke hva som ligger der, selv om det aldri er noe der. Tror faktisk dette er det største problemet vi har i oppdragelsen akkurat nå :hmm:

Vi har ALDRI mat stående fremme på bordet eller benken, uten at vi er tilstede og passer på. Hun hopper ikke når vi er tilstede. Før hoppet hun når jeg var tilstede også, det bedret seg ved å flytte henne ned på gulvet og si "gå ned" hver gang hun hoppet. Nå er det når jeg er så langt unna at jeg ikke kan nå tak i henne at hun hopper opp på bordet eller benken, også hopper hun ned igjen når jeg nærmer meg eller sier "gå ned". Det virker som om hun vet at det ikke er lov, derfor hopper hun opp når jeg ikke kan stoppe henne. Hun hopper forsåvidt opp på kommoder, datapult, peishylle osv, alt som er høyere enn henne, selv om det ikke finnes mat der. Derfor hjelper det ikke å stenge henne ute fra kjøkkenet for eksempel, da det gjelder alle andre møbler i huset også. Er vi på besøk hos andre folk er det ekstra spennende å hoppe opp og sjekke ut overalt!

Så det vi har holdt på med de siste månedene er jo å forte oss bort og få tatt henne ned fra der hun hopper og si strengt "gå ned"... Føler ikke at vi kommer noen vei, hun hopper like mye fortsatt.

Noen som har effektive tips og råd?? :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor gjennomførbart dette er i praksis, men jeg så at det gjorde det på et hundeprogram en gang hvor eieren trengte hjelp med det samme problemet som deg; hunden hoppet bare opp når hun ikke kunne se.

Det de gjorde var å sette frem noe som frista på kjøkkenbenken, satt opp kamera så de hadde oversikt over kjøkkenet og installerte en slags lydgreie (sånn båt-tut på boks vettu?) som de kunne fjernstyre. Så satte de seg i et annet rom og fulgte med. Idet hundens frampoter traff kjøkkenbenken tuta de med tutelyden slik at hunden ble skremt og hoppa ned igjen.

Som sagt, vet ikke hvor gjennomførbart det er, men på min hund er ingenting så effektivt som å ferske han når han gjør noe galt og skremme han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har et stuebord som alle hunder elsker å være på fordi dem da ser ut alle vinduene i stua samtidig. Lærte fort at dem ikke skulle hoppe opp når jeg var tilstede. Men når dem var hjemem alene så vilel dm oppå. tok og bandt sammen to kompostgrinder og la under en forhøyning når jeg var vekk. Det tok ikke lange tiden før dem fant ut at det ikke var lurt å gå på salongborde da. Og jeg kunne fjerne kompostgrindene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan bruke stemmen når du står for langt i fra.

Hadde min hund stått på et bord så hadde hun skjønt veldig fort at det gjør man ALDRI igjen, jeg hadde sagt veldig klart i fra med den strengeste stemmen jeg har.

Og om jeg stod nærme nok så hadde jeg ikke akkurat tatt hun ned fra borte forsiktig, jeg hadde ikke slått, men jeg hadde hatt et kroppspråk som den hadde skjønt at dette gjør jeg ikke igjen.

Sånne frekke ting som dette gidder jeg ikke trene på, jeg setter en stopper for det med en gang.

Nå har ikke hunden min gått på bordet, men katten jeg hadde gikk på bordet en gang og gjorde det aldri igjen, jeg brukte stemmen rimelig strengt "Gråpus nei!!!! Gå ned!!!" med høy stemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har funnet hunden på kjøkkenbenken to ganger. Begge gangene har jeg løpt mot han og brølt for deretter å ta tak i ryggskinn og nakkeskinn og kaste han ned. Man går IKKE på bordene her i huset og det skjønte han.

Det er verre med labber på bord og benk. Han står støtt og stadig og kikker med forlabbene oppå. Har gitt opp å få han til å slutte helt med det, men jeg sier bare "ned" med streng stemme så går han ned. Han er en sånn som bare mååå prøve seg noen ganger før han tror på deg når du sier noe ikke er lov :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...