Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Er på jakt etter schæfervalp med veldig god av/på knapp. Ønsker ikke hund som er avlet etter "utstilling extreme" utseende flere har.

Hunden blir primært brukt til tur/familie.

Har hatt 3 hunder selv, men ingen schæfer. Forøvrig kjenner jeg til rasen gjennom Forsvaret, der jeg hadde 3 forskjellige over 2 år. Så jeg vet hva jeg går til.

Har 3 små barn, så ønsker ikke hanne.

Så kan dere om mulig hjelpe med navnet på seriøse oppdrettere, og ikke useriøse

Håper på mange gode svar.

Guest lijenta
Skrevet

I min uvitenhet hvorfor ønsker du deg ikke hanne, siden du har 3 små barn? Min første hund voks opp med et barn fra 5 år av og eneste skaden han har altså barnet er at han vil gjerne ha rasen og forteller meg hver gang han ser rasen. Det er 21 år siden jeg kjøpte min første hund som var en flatcouted retriever som ble ca 30 kg. Denne var også over gjennomsnittet aktiv av rasen. Jeg regner ikke med at folk skal få det san som disse to hadde det for dem var perlevenner og gikk tur sammen fra sønn var 5,5 år

Skrevet

Hann hunder KAN ha en tendens til å være litt hardere enn tipser. Har et håp om at flere i familien også skal kunne finne glede i trening av hunden. Selv om jeg stort sett har hatt hund de siste 20 år så har ikke sambo noen erfaring. Så å gi henne et førstefødte med en sta hannhund vil jeg ikke.

Tisper KAN være mer lærevillige en hannhunder, men varierer etter brunsttid. Tisper binder seg mer til flokken, hele familien en en hannhund. Hannhunder er mer kranglete med andre hannhunder og blir urolig når en av mange tisper i nabolaget får løpetid.

Vil gjerne at ungen på 8år kan holde i koplet på tur når vi møter andre hunder uten å være kjempenervøs for bulking.

Løpetid er en sak, men det skjer jo ikke så ofte og pampers up & og med hull til halen funker bra :)

Har hatt en hannhund selv, men da var jeg alene og den var kjempebra, men hard. Hørte bare på meg og ingen andre. Vanskelig å få noen til å passe den ved behov, men ho mor tok den jobben...

Guest lijenta
Skrevet

Den var i hvert fall vell gjennomtenkt. Og noe helt annet enn bare at du har små barn. Håper du får en hund som forstår at åtteåringen er et barn og at hunden blir en god venn med barnet. Det gjorde min første hund med min sønn. Da stemte alt med det mentale på hunden. Kan ikke anbefale noen kennel, men ønsker deg lykke til og håper du får en med god mentalitet som gjør at både barn og frue får et positivt forhold til hund

Skrevet

hmmm Du vil ikke ha fra showlinjer, og skal bruke den til fortrinnsvis tur og familiehund. Du har god erfaring dog, så da vil jeg nok gått over på brukslinjer, eventuelt en miks. Har du sett på kennel Vargfjell, har inntrykk av at de avler typer som er mer til bruk i skogen og ikke til IPO (mulig jeg er på jordet, men det er mitt inntrykk) Hva med kennel Kierulvens. De fokuserer på helse og gemytt, men har mest showlinjer. Vet de prøvde seg på en liten miks av show og bruks i fjor. Du jo kennel XO også, men de igjen har litt tøffere hunder som kanskje krever litt mer enn bare tur og familie, men går an å ta kontakt. Kanskje de kan hjelpe deg videre? Får håpe du får enda flere svar. Jeg er ikke så godt kjent med svenske oppdrettere, men der vil jeg tro det er flere enn her i Norge som kan gi deg det du ønsker deg :)

Hvordan turer tenker du deg? Rusle rundt kvartalet, parken og skogen i helgene, eller ser du for deg joggeturer i skog og mark, fjellturer mm.

Holder forøvrig med deg i kjønnsvalget ditt :)

Lykke til! Husk at helsa er vel så viktig hos brukslinjene, som hos showlinjene :D

  • Like 2
Skrevet

Blir nok litt forskjellig av turer. Alt fra korte til lange turer. Bor rett ved markagrensa og har derfor mange turmuligheter og topper i umiddelbar nærhet. Liker ikke så godt asfaltjungel.

Mange fine plasser til frislipp både hjemme og på hytta uten fare for andre dyr eller irritasjon fra andre mennesker. Aktivitetsbehovet blir nok godt dekket opp.

50/50 hørtes spennende ut det. Skal inn å kikke litt på kennelene som ble nevnt. Takk for foreløpige svar.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...