Gå til innhold
Hundesonen.no

Ronja<3


marcoograya
 Share

Recommended Posts

ronja.jpg

ronja var min andre hund, hun var en blanding av alt mulig rart. Fant henne på en plass der de sto i møkk og var tynne. Ronja var 4 uker gammel da vi hentet henne og var bitteliten stakar. Vi tok henne med hjem og ga hene morsmelkerstatning og håpte på det beste. Det gikk heldigvis bra og hun ble en lydig liten hund. Hun kunne alle mulige trix og var en lykkelig hund. Men hun var aller mest pappa sin hund og når han gikk bort, ble hun ikke den samme. hun ble alvorlig syk og jeg tok henne med meg til vetrinæren, han fant ut at hun hadde livmorbetennelse og ville operere, men han fant mer enn det, hun hadde kreft i tarmen og han var 100%sikker på at han hadde fjernet alt, hn fortalte at detvar sjeldent å se en hund som sloss så for å leve. Hun hadde fightet seg gjennom hele operasjonen og da hun kom hjem, hadde vi fått næringsgreier til å ha i vannet. hun våknet fra narkosen og var så sinna som ei fele. Jeg lot henne være i fred og gikk å kikket til henne hvert 5min. Siste gangen jeg kom ut satte jeg meg ned ved siden av henne og da tok hun siste åndedrag og smertene var ikke der mer og min lile Ronja forlot denne verden. Hun kunne nok ikke leve uten pappa!

Ronja:du vil alltid være i mitt hjerte<3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
    • Kondolerer❤️💔 Er vondt å miste sin beste venn🌸
×
×
  • Opprett ny...