Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Unnskyld meg, men hvorfor kan vi kritisere andre land for å tviholde på sine nasjonalraser som er 99 % lik andre raser med samme funksjonsnivå når man er minst like ille selv? Støverne burde forlengst ha kommet i samme gruppe/rase og blitt krysset med hverandre.

Skrevet

For noen teite uttalelser. Skylde på ulven du liksom.

20-30 kull i året? Er ikke det ganske mye for en sjelden rase i et så lite land som Norge?

Vel, hvis de knapt finnes utenfor Norge så er det jo egentlig ikke på langt nær nok.

Guest Belgerpia
Skrevet

Ehh.... det ER en kjensgjerning at det er MYE mindre harejakt nå for tiden enn det var før, og MYE av årsaken til det er at jegere IKKE vil slippe hundene i områder MED ulv. Og færre jegere betyr mindre behov for harabikkjer og dermed en ond sirkel. Så jo - ulven er en medvirkende årsak til at Haldenstøveren er i ferd med å dø ut.

Skrevet

Ehh.... det ER en kjensgjerning at det er MYE mindre harejakt nå for tiden enn det var før, og MYE av årsaken til det er at jegere IKKE vil slippe hundene i områder MED ulv. Og færre jegere betyr mindre behov for harabikkjer og dermed en ond sirkel. Så jo - ulven er en medvirkende årsak til at Haldenstøveren er i ferd med å dø ut.

Ulven gjør vesentlig mer godt for naturen enn hva haldenstøveren gjør. I tillegg så har vi vel støvere i Sverige, Finland og Baltikum (sikkert flere jeg ikke kjenner til), hvorfor skal vi tviholde på den norske versjonen? Ulver fantes da før i tiden også.

Skrevet

Unnskyld meg, men hvorfor kan vi kritisere andre land for å tviholde på sine nasjonalraser som er 99 % lik andre raser med samme funksjonsnivå når man er minst like ille selv? Støverne burde forlengst ha kommet i samme gruppe/rase og blitt krysset med hverandre.

Og alikevel er dette raser som går den jevne selskapshund en høy gang hva gjelder helse og mentalitet :D

Det har utallige ganger blitt diskutert sammenslåing av div. Nordiske Støvere. Hygen og Dunker HAR vært slått sammen, men ble heldigvis delt igjen. Heldigvis, fordi de har sine særegenheter som er vel verdt å ta vare på.

Skrevet

Og alikevel er dette raser som går den jevne selskapshund en høy gang hva gjelder helse og mentalitet :D

Det har utallige ganger blitt diskutert sammenslåing av div. Nordiske Støvere. Hygen og Dunker HAR vært slått sammen, men ble heldigvis delt igjen. Heldigvis, fordi de har sine særegenheter som er vel verdt å ta vare på.

Og hvor lenge varer det tror du?

Og hvilke særegenheter er det ift bruksegenskapene? Hva er det som gjør en haldensstøver helt unik i motsetning til f eks en gotlandsstøver?

Skrevet

Selv synes jeg det er flott at man ønsker å ta vare på de norske rasene og ser ikke bort ifra at det blir en av spisshundtypene her i hus i framtida engang..

Synes bare det er så mongo at de i artikkelen bare nevner ulven som grunn til at det ikke er så mange igjen i dag.. det er nok flere grunner enn det vil jeg tro.

Skrevet

Og hvor lenge varer det tror du?

Og hvilke særegenheter er det ift bruksegenskapene? Hva er det som gjør en haldensstøver helt unik i motsetning til f eks en gotlandsstøver?

Det tror jeg faktisk varer så lenge man fortsatt selekterer på dugelige jakthunder ;) Dårlig helse = ingen jakthund. Husk på at alle disse små lokale støverrasene som finnes i de fleste Europeiske land, har omtrent samme måte de har blitt til på. De fleste er dog ikke så nye som de Norske harehundene, men er etter flere hundre år like friske og funksjonelle...

Om du skal sammenligne akkurat Gotland og Halden, så har Halden jevnt bedre jaktlig kvalitet, særlig som revehund. Gotland er ikke den rasen jeg kjenner aller best, men Haldenen har en stor fordel i at nervøsitet og agressivitet er ikke-eksisterende.. Utseendemessig er de på hver sin side av type innenfor Støverasene...

Gotland er vel også den aller minste av de Nordiske Støverasene, og er vel også den eneste (som følge av dårligere oppfølging av jaktlig kvalitet??) som har noe helseutfordringer. De har nylig blandet inn Hygen.

Skrevet

Det tror jeg faktisk varer så lenge man fortsatt selekterer på dugelige jakthunder ;) Dårlig helse = ingen jakthund. Husk på at alle disse små lokale støverrasene som finnes i de fleste Europeiske land, har omtrent samme måte de har blitt til på. De fleste er dog ikke så nye som de Norske harehundene, men er etter flere hundre år like friske og funksjonelle...

Om du skal sammenligne akkurat Gotland og Halden, så har Halden jevnt bedre jaktlig kvalitet, særlig som revehund. Gotland er ikke den rasen jeg kjenner aller best, men Haldenen har en stor fordel i at nervøsitet og agressivitet er ikke-eksisterende.. Utseendemessig er de på hver sin side av type innenfor Støverasene...

Gotland er vel også den aller minste av de Nordiske Støverasene, og er vel også den eneste (som følge av dårligere oppfølging av jaktlig kvalitet??) som har noe helseutfordringer. De har nylig blandet inn Hygen.

Og hvilke data sitter du på siden du kan påstå dette? Jeg har vært i jaktmiljø lenge selv, og av det jeg kjenner til så blir de fleste jakthunder pensjonert den dagen de ikke kan bli med på jakt lengre, som regel blir de skutt av eierne selv. Registreres det så om bikkja går bort i en alder av 5-7-9 år? Registreres det årsaker til bortgang?

Det eneste som gjelder når det kommer til jaktbikkjer er at de faktisk kan fungere på jakt (dvs de kan behage eieren og lette jaktarbeidet, ikke jobbe med "stoppeklokkementaliteten"). Her må man faktisk se bort fra konkurranseaspektet. Og de må være bygget på en måte som tilsier at de kan fungere på jakt i svært mange år. Jeg har ennå til gode å se hva som er forskjellen mellom disse. Det blir litt som når folk i retrievermiljøene krangler om hvor viktig det er at hundene apporterer forskjellen. Har man da egentlig glemt hva som er det viktige, nemlig apporteringen? Eller hva angår mastiffene - som er gårds- og vokterhunder - hva har egentlig utseende å si?

Skrevet

Og hvilke data sitter du på siden du kan påstå dette? Jeg har vært i jaktmiljø lenge selv, og av det jeg kjenner til så blir de fleste jakthunder pensjonert den dagen de ikke kan bli med på jakt lengre, som regel blir de skutt av eierne selv. Registreres det så om bikkja går bort i en alder av 5-7-9 år? Registreres det årsaker til bortgang?

Det eneste som gjelder når det kommer til jaktbikkjer er at de faktisk kan fungere på jakt (dvs de kan behage eieren og lette jaktarbeidet, ikke jobbe med "stoppeklokkementaliteten"). Her må man faktisk se bort fra konkurranseaspektet. Og de må være bygget på en måte som tilsier at de kan fungere på jakt i svært mange år. Jeg har ennå til gode å se hva som er forskjellen mellom disse. Det blir litt som når folk i retrievermiljøene krangler om hvor viktig det er at hundene apporterer forskjellen. Har man da egentlig glemt hva som er det viktige, nemlig apporteringen? Eller hva angår mastiffene - som er gårds- og vokterhunder - hva har egentlig utseende å si?

Jeg vet ikke hva slags "jakthundmiljø" du ferdes i, men i forhold til drivende hunder, må det befinne seg på en annen planet...

  • Like 2
Skrevet

Rasen dør vel ut fordi det ikke er en hund for hvermansen? De fleste vil vel ha en fører orientert hund, lett å dressere, som ikke jager eller lett stikker av. Støvere har vel ikke akkurat disse egenskapene.

Skrevet

Rasen dør vel ut fordi det ikke er en hund for hvermansen? De fleste vil vel ha en fører orientert hund, lett å dressere, som ikke jager eller lett stikker av. Støvere har vel ikke akkurat disse egenskapene.

Heldigvis, får en vel si :P Ellers ville det være umulig å bevare jakthunder som det de er (og uten egenskapene kan de like gjerne dø ut... )

MEN det er fullt mulig for hare, reve og gaupejegere å velge Norsk, i steden for alskens andre Støvere. Finnen er fortsatt den tallmessig største her til lands. Greit nok at de er jevnt bra jaktlig, men ikke prosentvis bedre enn Hygen og Dunker. I tillegg velger folk å importere Russere, am. Fox og Plottere til rovviltjakt, hvor de like gjerne kunne velge Halden...

Ellers; de er lette å dressere, er dønn solide mentalt, og stikker ikke av (altså, man lufter dem ikke løs uten inngjerding - men de "stikker ikke av", for de skal jo holde kontakt med fører, og kommer tilbake :P )

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...