Gå til innhold
Hundesonen.no

Haldenstøveren i media...


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Unnskyld meg, men hvorfor kan vi kritisere andre land for å tviholde på sine nasjonalraser som er 99 % lik andre raser med samme funksjonsnivå når man er minst like ille selv? Støverne burde forlengst ha kommet i samme gruppe/rase og blitt krysset med hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehh.... det ER en kjensgjerning at det er MYE mindre harejakt nå for tiden enn det var før, og MYE av årsaken til det er at jegere IKKE vil slippe hundene i områder MED ulv. Og færre jegere betyr mindre behov for harabikkjer og dermed en ond sirkel. Så jo - ulven er en medvirkende årsak til at Haldenstøveren er i ferd med å dø ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh.... det ER en kjensgjerning at det er MYE mindre harejakt nå for tiden enn det var før, og MYE av årsaken til det er at jegere IKKE vil slippe hundene i områder MED ulv. Og færre jegere betyr mindre behov for harabikkjer og dermed en ond sirkel. Så jo - ulven er en medvirkende årsak til at Haldenstøveren er i ferd med å dø ut.

Ulven gjør vesentlig mer godt for naturen enn hva haldenstøveren gjør. I tillegg så har vi vel støvere i Sverige, Finland og Baltikum (sikkert flere jeg ikke kjenner til), hvorfor skal vi tviholde på den norske versjonen? Ulver fantes da før i tiden også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men hvorfor kan vi kritisere andre land for å tviholde på sine nasjonalraser som er 99 % lik andre raser med samme funksjonsnivå når man er minst like ille selv? Støverne burde forlengst ha kommet i samme gruppe/rase og blitt krysset med hverandre.

Og alikevel er dette raser som går den jevne selskapshund en høy gang hva gjelder helse og mentalitet :D

Det har utallige ganger blitt diskutert sammenslåing av div. Nordiske Støvere. Hygen og Dunker HAR vært slått sammen, men ble heldigvis delt igjen. Heldigvis, fordi de har sine særegenheter som er vel verdt å ta vare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og alikevel er dette raser som går den jevne selskapshund en høy gang hva gjelder helse og mentalitet :D

Det har utallige ganger blitt diskutert sammenslåing av div. Nordiske Støvere. Hygen og Dunker HAR vært slått sammen, men ble heldigvis delt igjen. Heldigvis, fordi de har sine særegenheter som er vel verdt å ta vare på.

Og hvor lenge varer det tror du?

Og hvilke særegenheter er det ift bruksegenskapene? Hva er det som gjør en haldensstøver helt unik i motsetning til f eks en gotlandsstøver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv synes jeg det er flott at man ønsker å ta vare på de norske rasene og ser ikke bort ifra at det blir en av spisshundtypene her i hus i framtida engang..

Synes bare det er så mongo at de i artikkelen bare nevner ulven som grunn til at det ikke er så mange igjen i dag.. det er nok flere grunner enn det vil jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor lenge varer det tror du?

Og hvilke særegenheter er det ift bruksegenskapene? Hva er det som gjør en haldensstøver helt unik i motsetning til f eks en gotlandsstøver?

Det tror jeg faktisk varer så lenge man fortsatt selekterer på dugelige jakthunder ;) Dårlig helse = ingen jakthund. Husk på at alle disse små lokale støverrasene som finnes i de fleste Europeiske land, har omtrent samme måte de har blitt til på. De fleste er dog ikke så nye som de Norske harehundene, men er etter flere hundre år like friske og funksjonelle...

Om du skal sammenligne akkurat Gotland og Halden, så har Halden jevnt bedre jaktlig kvalitet, særlig som revehund. Gotland er ikke den rasen jeg kjenner aller best, men Haldenen har en stor fordel i at nervøsitet og agressivitet er ikke-eksisterende.. Utseendemessig er de på hver sin side av type innenfor Støverasene...

Gotland er vel også den aller minste av de Nordiske Støverasene, og er vel også den eneste (som følge av dårligere oppfølging av jaktlig kvalitet??) som har noe helseutfordringer. De har nylig blandet inn Hygen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg faktisk varer så lenge man fortsatt selekterer på dugelige jakthunder ;) Dårlig helse = ingen jakthund. Husk på at alle disse små lokale støverrasene som finnes i de fleste Europeiske land, har omtrent samme måte de har blitt til på. De fleste er dog ikke så nye som de Norske harehundene, men er etter flere hundre år like friske og funksjonelle...

Om du skal sammenligne akkurat Gotland og Halden, så har Halden jevnt bedre jaktlig kvalitet, særlig som revehund. Gotland er ikke den rasen jeg kjenner aller best, men Haldenen har en stor fordel i at nervøsitet og agressivitet er ikke-eksisterende.. Utseendemessig er de på hver sin side av type innenfor Støverasene...

Gotland er vel også den aller minste av de Nordiske Støverasene, og er vel også den eneste (som følge av dårligere oppfølging av jaktlig kvalitet??) som har noe helseutfordringer. De har nylig blandet inn Hygen.

Og hvilke data sitter du på siden du kan påstå dette? Jeg har vært i jaktmiljø lenge selv, og av det jeg kjenner til så blir de fleste jakthunder pensjonert den dagen de ikke kan bli med på jakt lengre, som regel blir de skutt av eierne selv. Registreres det så om bikkja går bort i en alder av 5-7-9 år? Registreres det årsaker til bortgang?

Det eneste som gjelder når det kommer til jaktbikkjer er at de faktisk kan fungere på jakt (dvs de kan behage eieren og lette jaktarbeidet, ikke jobbe med "stoppeklokkementaliteten"). Her må man faktisk se bort fra konkurranseaspektet. Og de må være bygget på en måte som tilsier at de kan fungere på jakt i svært mange år. Jeg har ennå til gode å se hva som er forskjellen mellom disse. Det blir litt som når folk i retrievermiljøene krangler om hvor viktig det er at hundene apporterer forskjellen. Har man da egentlig glemt hva som er det viktige, nemlig apporteringen? Eller hva angår mastiffene - som er gårds- og vokterhunder - hva har egentlig utseende å si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvilke data sitter du på siden du kan påstå dette? Jeg har vært i jaktmiljø lenge selv, og av det jeg kjenner til så blir de fleste jakthunder pensjonert den dagen de ikke kan bli med på jakt lengre, som regel blir de skutt av eierne selv. Registreres det så om bikkja går bort i en alder av 5-7-9 år? Registreres det årsaker til bortgang?

Det eneste som gjelder når det kommer til jaktbikkjer er at de faktisk kan fungere på jakt (dvs de kan behage eieren og lette jaktarbeidet, ikke jobbe med "stoppeklokkementaliteten"). Her må man faktisk se bort fra konkurranseaspektet. Og de må være bygget på en måte som tilsier at de kan fungere på jakt i svært mange år. Jeg har ennå til gode å se hva som er forskjellen mellom disse. Det blir litt som når folk i retrievermiljøene krangler om hvor viktig det er at hundene apporterer forskjellen. Har man da egentlig glemt hva som er det viktige, nemlig apporteringen? Eller hva angår mastiffene - som er gårds- og vokterhunder - hva har egentlig utseende å si?

Jeg vet ikke hva slags "jakthundmiljø" du ferdes i, men i forhold til drivende hunder, må det befinne seg på en annen planet...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen dør vel ut fordi det ikke er en hund for hvermansen? De fleste vil vel ha en fører orientert hund, lett å dressere, som ikke jager eller lett stikker av. Støvere har vel ikke akkurat disse egenskapene.

Heldigvis, får en vel si :P Ellers ville det være umulig å bevare jakthunder som det de er (og uten egenskapene kan de like gjerne dø ut... )

MEN det er fullt mulig for hare, reve og gaupejegere å velge Norsk, i steden for alskens andre Støvere. Finnen er fortsatt den tallmessig største her til lands. Greit nok at de er jevnt bra jaktlig, men ikke prosentvis bedre enn Hygen og Dunker. I tillegg velger folk å importere Russere, am. Fox og Plottere til rovviltjakt, hvor de like gjerne kunne velge Halden...

Ellers; de er lette å dressere, er dønn solide mentalt, og stikker ikke av (altså, man lufter dem ikke løs uten inngjerding - men de "stikker ikke av", for de skal jo holde kontakt med fører, og kommer tilbake :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...