Gå til innhold
Hundesonen.no

Aktiv ungkar, førstegangseier, ønsker hjelp/ideer til rasevalg


Ådne PB Byberg
 Share

Recommended Posts

ut fra første post her tenkte jeg også med det samme polarhund :)

Forstår at mange tenker at en polarhund gjør det dårlig i en leilighet, mtp dems egenskaper og historie,

men husk at om man ikke har hundegård, så trenger ikke hus å være så mye bedre egentlig. den aktiviteten en hund gjør vil alltid i størst grad skje med eier,ute, på tur osv.
for å være ærlig, om man forstår seg litt på rasenes utformning( mye fysisk arbeid, hvordan fysisk arbeid som passer de osv) og tilbyr de dette i arbeidstiden deres, så vil jeg påstå at det er en mindre problematisk hundetype å ha i leilighet.
>vil selvsagt ikke anbefale noen å skaffe en malamute på en 25 km hybel, men det gjelder forsåvidt de fleste andre raser og, de burde vell ha plass til å snu seg. hehe

jeg må også påpeke at det er få hunder som trives alene i hundegård. skal man ha en hund, burde man uansett ha den inne. det er dårlig gjort å la en hund stå aleine i hundegård i 17 timer og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest litt ser jeg at polarhunder absolutt virker som meget trivelige dyr! Hvordan fungerer de i varmen? Jeg vil helst ha muligheten til å dra med meg hunden hele året

De fungerer fint i varmen, så lenge de har tilgang til vann og skygge :) De er vel som mange andre dobbeltpelsede dyr, individuell toleranse for varme

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig uenig. De har ikke noe større problem med å ligge i ro inne enn andre hunder - hva er greia med å gjøre polarhunder så veldig spesielle?

Det er ikke uvanlig å høre om polarhunder som etterhvert flytter permanent ut i hundergården fordi de er destruktive eller rastløse inne. Det har jo kommet opp flere ganger bare på forumet her. Eller at de rett og slett foretrekker å ligge ute. Polarhunder som gruppe er gjerne for spesielt interesserte, i alle fall malamute og grønlandshund. Det er hunder med mye alvor.

Jeg syns ikke det lyser polarhund av TS sitt innlegg i det hele tatt (kan godt være det vil passe ypperlig likevel).

En flatcoated, dalmatiner eller noe i den duren tror jeg hadde passet bedre. Eller en rottweiler slik de skal være, for den saks skyld.

>vil selvsagt ikke anbefale noen å skaffe en malamute på en 25 km hybel, men det gjelder forsåvidt de fleste andre raser og, de burde vell ha plass til å snu seg. hehe

Nei, de fleste andre raser klarer seg utmerket på 25 kvadratmeters hybel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha lest litt ser jeg at polarhunder absolutt virker som meget trivelige dyr! Hvordan fungerer de i varmen? Jeg vil helst ha muligheten til å dra med meg hunden hele året
Det er veldig individuelt, men jeg hadde ikke dratt med meg en polarhund på en krevende løpetur i 20 grader +. Ihvertfall ikke en malamute. Mine blir daffe og slappe i varmen, så om sommeren er det aktivitet på litt senere kvelder. I sommer var det vanskelig å få aktivisert nesten pga varmen. Ønsker du en hund som kan være med å springe på varme sommerdager må du nok se på noe annet. Ang inne og i leilighet. Denne helga er jeg på malamutesamling, og de fleste har 1-2 malamuter som bor inne og ute. Flere jeg kjenner bor i leilighet med opp til flere mutter inne. Det er en tilvenningssak. Om man kjøper en valp etter foreldre som ikke har for mye pels (fins absolutt forskjeller i pelslengde og hvor varme de blir), og den bor inne hele tiden, går det nok helt strålende. Kreative som unghunder kan de absolutt være, men det er ikke unikt for polarhunder akkurat. En malamute er noe totalt annet enn en retriever (som jeg og har hatt), selv om man kan ha de samme kravene som passer for begge. Hva man ender opp meg kommer helt an på hvordan hund man ønsker. TS sine kriterier er kriterier de fleste folk med ihvertfall malamute har når de velger den rasen. (jeg ønsker ikke å pushe på noen en malamute, de er ikke for alle. Men er det det man vil ha så, hvorfor ikke? Etter min mening: knallbikkjer i rett hjem) Tilleggsinfo: jeg kjøpte min første malamute som hund nr. 2 da jeg bodde i kollektiv på et rom som var under 10 kvm. Ikke noe problem med to hunder der! Aktivitet skjer ute. Sånn bodde vi i 2 år før jeg fikk en malamute til og bygde hundegård. Hadde jeg bare hatt en hadde hun vært utelukkende innehund.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...