Døv valp

[Guest Bølla]

@stinis

Kjøpte dere en registrert valp med tilhørende helseattest? I så fall kan dere kreve store deler av beløpet tilbake helt likegyldig av at dere beholder henne. De pengene kan dere jo med fordel bruke på vibrasjonsbånd og andre hjelpemidler, og ikke minst veterinærutgifter ifb med testing av hørsel. Av hva jeg vet, så skal vel dette gjøres både i våken og sovende tilstand for å kartlegge det fullstendig, og det krever noen timer på dyreklinikken. Men det kan kanskje andre svare mer utfyllende på.

@Tuvane

Jeg vet om flere oppdrettere som har solgt valper som senere har vist seg å være døve, de ante ingenting og går under kategorien seriøse.. (Iallefall selvutnevnte). Det er nok ikke det enkleste å oppdage, det er jo en grunn til at dalmatineren gikk et halvt århundre og bare ble oppfattet som litt dum og uinteressert. I tillegg har man jo både unilaterial og bilateral døvhet, og fenomenet nedsatt hørsel. Så det må uansett testes ut.

[Raksha]

Jeg tenker at vi må se an saken litt. Akkurat nå tror og håper jeg at det vil gå bra med henne, men jeg vet jo ikke hvordan fremtida vil bli. Dessverre.

Takk! Planen er at vi skal bruke håndsignaler først og fremst, og så kanskje utvide med vibrerende halsbånd etterhvert. Trente du opp den døve hunden fra han var valp? I så fall, hva trente du på først?

Jeg begynte såvidt med han da han var 4 mnd. Der hadde de heller ikke oppdaget at han var døv, hverken eiere eller oppdretter, så mulig han hadde noe hørsel i starten. Men de tenke liksom ikke over at han ikke reagerte når det ringte på og kunne sove videre når folk kom inn. Det var også eneste måten man merket det på inne. Vi begynte med inkalling - hadde inkallingssignal at vi satte oss ned da han var på vei til oss, så fikk han gobit der. Ellers var det helt vanlige ting som sitt, dekk, bli osv.

[Lunatic]

Jeg har aldri trent eller hatt mye kontakt med døve hunder, men jeg tenker jo at det er mye lettere å takle døvhet -for hundens del- hvis den er født med det, og at det ikke har kommet over tid. Da er den vant med det fra starten, og den kjenner ikke til en annen virkelighet. Hvis de andre sansene er gode så ser jeg ikke hvorfor manglende hørsel skal være et så stort problem i hverdagen. Det eneste som kan være problematisk og vanskelig er jo innkallingen.

Jeg ville startet med innkallingstrening og kontakt. Tren masse på at hunden skal følge deg/dere, se på dere på tur og belønn all frivillig kontakt. Finn et håndsignal hunden kan se godt på avstand, selv om den er snudd litt fra deg. Typ vifte armene over hodet.

Kontakt og innkalling er nok det viktigste å trene på i starten. Så kan du jo trene litt basic ting som sitt, dekk, o.l. Bare finn håndsignaler som ikke er altfor like

Og så må jeg jo si at hunden er heldig som har kommet til dere. Den innstillingen er så god! Heldige hund

[stinis]

@stinis

Kjøpte dere en registrert valp med tilhørende helseattest? I så fall kan dere kreve store deler av beløpet tilbake helt likegyldig av at dere beholder henne. De pengene kan dere jo med fordel bruke på vibrasjonsbånd og andre hjelpemidler, og ikke minst veterinærutgifter ifb med testing av hørsel. Av hva jeg vet, så skal vel dette gjøres både i våken og sovende tilstand for å kartlegge det fullstendig, og det krever noen timer på dyreklinikken. Men det kan kanskje andre svare mer utfyllende på.

@Tuvane

Jeg vet om flere oppdrettere som har solgt valper som senere har vist seg å være døve, de ante ingenting og går under kategorien seriøse.. (Iallefall selvutnevnte). Det er nok ikke det enkleste å oppdage, det er jo en grunn til at dalmatineren gikk et halvt århundre og bare ble oppfattet som litt dum og uinteressert. I tillegg har man jo både unilaterial og bilateral døvhet, og fenomenet nedsatt hørsel. Så det må uansett testes ut.

@Bølla

Ja, hun er registrert og hele pakka. Oppdretter har allerede sagt at vi får tilbake pengene vi kjøpte valpen for hvis hun er døv.

Er det BEAR-testing du tenker på? Jeg har inntrykk av nærmeste sted man får utført den testen er Sverige, men jeg er ikke sikker. Skal til veterinærhøgskolen neste uke for en "vanlig" time hos dyrlegen før vi kan bli henvist til spesialist.

Jeg begynte såvidt med han da han var 4 mnd. Der hadde de heller ikke oppdaget at han var døv, hverken eiere eller oppdretter, så mulig han hadde noe hørsel i starten. Men de tenke liksom ikke over at han ikke reagerte når det ringte på og kunne sove videre når folk kom inn. Det var også eneste måten man merket det på inne. Vi begynte med inkalling - hadde inkallingssignal at vi satte oss ned da han var på vei til oss, så fikk han gobit der. Ellers var det helt vanlige ting som sitt, dekk, bli osv.

Ja, innkalling har vi også drevet litt med når vi er ute og lufter henne! Hun kommer fykende med en gang vi setter oss ned på huk Har tenkt å knytte det til et håndsignal også.

Jeg har aldri trent eller hatt mye kontakt med døve hunder, men jeg tenker jo at det er mye lettere å takle døvhet -for hundens del- hvis den er født med det, og at det ikke har kommet over tid. Da er den vant med det fra starten, og den kjenner ikke til en annen virkelighet. Hvis de andre sansene er gode så ser jeg ikke hvorfor manglende hørsel skal være et så stort problem i hverdagen. Det eneste som kan være problematisk og vanskelig er jo innkallingen.

Jeg ville startet med innkallingstrening og kontakt. Tren masse på at hunden skal følge deg/dere, se på dere på tur og belønn all frivillig kontakt. Finn et håndsignal hunden kan se godt på avstand, selv om den er snudd litt fra deg. Typ vifte armene over hodet.

Kontakt og innkalling er nok det viktigste å trene på i starten. Så kan du jo trene litt basic ting som sitt, dekk, o.l. Bare finn håndsignaler som ikke er altfor like

Og så må jeg jo si at hunden er heldig som har kommet til dere. Den innstillingen er så god! Heldige hund

Takk for tips og fine ord! Tror jeg og samboer må sette oss ned en kveld for å bli enige om hvilke signaler vi vil bruke og andre "spilleregler".

Jeg håper jo at vi vil klare det og at det kommer til å gå bra, men frykten for å mislykkes gnager noe enormt på meg

[Heidihj]

Jeg har ingen erfaring med døv hund, men vil bare ønske dere lykke til! Valpen er så heldig som kom til dere!

[charlotte]

Har en hund som er blitt døv på ene øret og viser tegn til å være "tunghørt" på andre siden. Hun går eliteklasse jakt, har funnet noen triks for å trene videre. Ikke alltid like lett å få kontakt på avstand, men f.eks har jeg lært henne å snu seg og se etter om jeg holder opp en hvit notisblokk/lapp. Da stopper hun og kan ta tegn for hvor hun skal jakte, evt komme inn igjen. Det er en prøvelse men veldig givende!

[SandyEyeCandy]

Så flott at hun får fortsette å gjøre det hun elsker til tross for snikende handicap, @charlotte!

[ida]

Jeg traff en fyr med to døve hunder på fotballbanen på Abildsø for noen år siden. Kan det ha vært tibbene @Mari nevnte? Det var to viktige ting han nevnte. Det ene var å lære hundene å ha visuell kontakt med eier rimelig konstant, eller mulighet for dette. Altså titte opp og orientere seg, før de skiftet retning, etc. Fordi du ikke kan ha ordinær innkalling på hunden, må hunden være tilgjengelig for visuell innkalling, ikke sant.

Det andre var å aldri la fremmede hunder (eller mennesker) komme overraskende på hundene. All hilsing forgikk på hundenes premisser og alle skulle "presentere" seg, før de fikk hilse på noen måte.

Han slapp derfor hundene helst løs på oversiktlige plasser, slik at de hadde mulighet til å ha kontroll på omgivelsene. Veldig trivelige hunder og trivelig eier

Det er ikke noe i veien for å trene en hund med håndsignaler. Det gjør vi da hele tiden med hørende hunder, også

[Lagottofrøkna]

Har en døv Cavalier, han fikk gradvis nedsatt hørsel og har ikke hørt noe som helst de siste tre årene. Har øvd inn diverse hånd- og armveive-signaler - gikk kjempefort Så kom, sitt, ligg, bli, værsågod og nei er ikke noe problem. Det tok litt lengre tid å øve inn at han skulle følge med på oss på tur, men det lar seg ordne det også - han løper masse løs på tur i skogen, kommer og sjekker hvor vi er med jevne mellomrom.

Det skumleste med en døv hund er ting som kommer fort bakfra når de går løs - som syklister og skigåere - det må dere huske på!

Og lykke til - det går helt sikkert fint (og dessuten er dere så heldige å ha en hund som ikke blir redd på nyttårsaften )