Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kom nylig i kontakt med en person som må omplassere kattene sine pga allergi i familien. Det var snakk om tre hunnkatter med hvert sitt kull, og vedkommende hadde allerede gitt bort et helt kull som var bare 7 uker gamle. Vedkommende sa at siden ingen ville ha et helt kull, og dyrebeskyttelsen hadde visst ikke fosterhjem nok, så sto det mellom å skille mor og unger alt for tidlig, og avlivning.

Så! På torsdag får jeg hjem en kattemor, og 7 kattunger som er født 26 august. Siden det var snakk om så mange katter i et hus, regner jeg med at ungene er dårlig sosialisert. Hvordan burde jeg gå frem for å prege de best mulig før de blir leveringsklare? Alle tips ang alt er til stor hjelp! :)

Og hva bør jeg gjøre for kattemor? Hun er ikke vant med hund, men hunden min er vant med katt. Har også en 5 mnd gammel hunnkatt, hvordan i all verden introduserer man katter?

Legger ut bilder når jeg får de hjem, i mellomtiden får det bli med et av min egen huskatt:

post-12863-1413220709,7297_thumb.jpg

Skrevet

Hill's har skrevet en god artikkel om å introdusere katter for hverandre, og også om å venne katter til hund  :ahappy:

Den var hjelpsom! :) Men om jeg bruker inneburet til hunden og har kattemoren i det når hun skal møte mine dyr, skal jeg ha kattungene i buret også, eller på et annet rom?
Skrevet

Ville vært skeptisk til å introdusere mor og dine egne dyr. Kattemødre er VELDIG beskyttende for ungenen sine og angriper veldig fort om de synes det er behov for det. Når vi passet mor og kull i 3 uker kunne mammsen fly på hunden min fordi jeg kjeftet på ham liksom. (F.eks fordi han sto på 2 og sniffet på kjøkkenbenken) Selv om hun er oppvokst med hund og tidligere har bodd med min hund også.

Kattene holdt vi seperat faktisk, kunne nok latt Taiga være sammen med dem for de hilste veldig fint på hverandre, slikket hverandre i ansiktet osv. Tokyo derimot er skeptisk/redd av seg og ødela alt når han hveste. (Da klikka det for pusemor som gikk etter begge to) Dette er altså hennes unger fra hennes første kull.

@Sanne og de tar vel ikke inn mødre med kattunger engang pga denne problemstillingen?

Skrevet

Ville vært skeptisk til å introdusere mor og dine egne dyr. Kattemødre er VELDIG beskyttende for ungenen sine og angriper veldig fort om de synes det er behov for det. Når vi passet mor og kull i 3 uker kunne mammsen fly på hunden min fordi jeg kjeftet på ham liksom. (F.eks fordi han sto på 2 og sniffet på kjøkkenbenken) Selv om hun er oppvokst med hund og tidligere har bodd med min hund også. 

Kattene holdt vi seperat faktisk, kunne nok latt Taiga være sammen med dem for de hilste veldig fint på hverandre, slikket hverandre i ansiktet osv. Tokyo derimot er skeptisk/redd av seg og ødela alt når han hveste. (Da klikka det for pusemor som gikk etter begge to) Dette er altså hennes unger fra hennes første kull. 

@Sanne og de tar vel ikke inn mødre med kattunger engang pga denne problemstillingen? 

Så det beste er egentlig å holde de adskilt til ungene drar? :) Har mulighet for å dele opp med grind så mine dyr har soverommet og stue, og fosterpusene har badet, kjøkken og gangen. Har rimelig god plass, og delte opp likt den første tiden etter huskatten kom.
Skrevet

Så det beste er egentlig å holde de adskilt til ungene drar? :) Har mulighet for å dele opp med grind så mine dyr har soverommet og stue, og fosterpusene har badet, kjøkken og gangen. Har rimelig god plass, og delte opp likt den første tiden etter huskatten kom.

Kommer veldig ann på pusemor. Du kan jo alltid prøve. :) Vi endte opp med å holde kattene seperat rett og slett. Våre fikk være på et rom og de 5 kattungene + mor på stuen. Våre ble altfor nervøse når de måtte ha med mammapusen å gjøre og det tok en uke ca etter hun var dratt før de var helt trygge i eget hjem igjen. Hunden fikk gå fritt som han ville, han lærte seg greit fort å ikke gå i veien for verken kattunger eller Yuki. Hun var såpass beskyttende at han såvidt fikk gå fra liggeplassen sin til vannskåla på stuen, så han holdt seg mye på gangen og kjøkkenet de ukene hun var her.

Skrevet

Så det beste er egentlig å holde de adskilt til ungene drar? :) Har mulighet for å dele opp med grind så mine dyr har soverommet og stue, og fosterpusene har badet, kjøkken og gangen. Har rimelig god plass, og delte opp likt den første tiden etter huskatten kom.

Jepp jeg hadde holdt adskilt. Kan godt hende kattemor godtar fremmede dyr, men min erfaring er det motsatte. Det er allerede så mye nytt og stressende for henne og barna. Så med mindre du helt tydelig ser hun synes det er greit, så ville jeg bare latt henne få fred sammen med ungene sine :)

Og det stemmer, vi tar kun inn morløse. De integreres i flokken vår på et par dager, mens når det har vært kattemor med på kjøpet så har våre vært livredde og pusemor forbanna og stressa.

Skrevet

Jepp jeg hadde holdt adskilt. Kan godt hende kattemor godtar fremmede dyr, men min erfaring er det motsatte. Det er allerede så mye nytt og stressende for henne og barna. Så med mindre du helt tydelig ser hun synes det er greit, så ville jeg bare latt henne få fred sammen med ungene sine :) 

Og det stemmer, vi tar kun inn morløse. De integreres i flokken vår på et par dager, mens når det har vært kattemor med på kjøpet så har våre vært livredde og pusemor forbanna og stressa.

Det er jo forståelig da da :)

Kommer veldig ann på pusemor. Du kan jo alltid prøve. :) Vi endte opp med å holde kattene seperat rett og slett. Våre fikk være på et rom og de 5 kattungene + mor på stuen. Våre ble altfor nervøse når de måtte ha med mammapusen å gjøre og det tok en uke ca etter hun var dratt før de var helt trygge i eget hjem igjen. Hunden fikk gå fritt som han ville, han lærte seg greit fort å ikke gå i veien for verken kattunger eller Yuki. Hun var såpass beskyttende at han såvidt fikk gå fra liggeplassen sin til vannskåla på stuen, så han holdt seg mye på gangen og kjøkkenet de ukene hun var her. 

Da blir det adskilt! :)

Skrevet

Signerer de andre med å holde de adskilt. Uerfarens som jeg var tenkte jeg at alle skulle bli gode venner. Første dagen lå kattemor i sofaen med meg og begge hundene, men samme natten hoppet hun over grinden på badet og det ble slosskamp. Siden har jeg ikke turt å ha de i lag. Endten går hun etter de kun for å ta hundene, ellers tar hun de om de gjør en brå bevegelse.

Kos deg masse med kattene :ahappy: Det utrolig koselig :) Jeg klappet mine masse mens de diet mamma, for da hadde de tankene andre steder. Gi de noen mat fra hånden din og lek masse med de, så blir de nok sosiale etterhvert :)

  • Like 1
Skrevet

Hvor lenge bør jeg beholde kattemor etter at ungene er dratt? En uke? En måned? Hun bør få kattungefor så lenge de dier, sant? :)

Hvem har du kattemor hos for? Dyrebeskyttelsen?

Jeg fikk egentlig beskjed fra dyrebeskyttelsen om å ha min kattemamma til hun ble omplassert selv. Men i og med at hun og hundene mine gikk så dårlig overens, noe som gjorde at kattemor måtte være stengt unna ofte og dermed fikk lite oppmerksomhet og sosialt samvær, så gav jeg beskjed om at hun måtte dra så fort som mulig. I teorien kan vel kattemor reise samtidig som kattungene.

Skrevet

Hvem har du kattemor hos for? Dyrebeskyttelsen? 

 

Jeg fikk egentlig beskjed fra dyrebeskyttelsen om å ha min kattemamma til hun ble omplassert selv. Men i og med at hun og hundene mine gikk så dårlig overens, noe som gjorde at kattemor måtte være stengt unna ofte og dermed fikk lite oppmerksomhet og sosialt samvær, så gav jeg beskjed om at hun måtte dra så fort som mulig. I teorien kan vel kattemor reise samtidig som kattungene.

Dette er ikke i forbindelse med dyrebeskyttelsen :) Så kattemor blir hjemme til meg frem til hun finner seg et permanent hjem. Men vil jo ikke gjøre henne stresset med å omplassere for kjapt etter at ungene drar.
Skrevet

Kattemor kunne ikke brydd seg mindre om katten min :D Hunden får ikke engang se de på en uke mener jeg. Ungene var sky, noen freste, de fleste gjemte seg, bare én kom og spiste fra hånda mi. Fikk beskjed om at kattemor ikke spiste tørrfor, men Eukaneba kattungefor går ned på høykant! :P

Den ene gutten klør fælt i tennene, er det noe jeg kan gjøre for ham?

Og så er det to av de som ikke kommer frem. Skal vel bare la de være til de selv søker kontakt? Bortsett fra de to så ligger hele gjengen sånn nå og puurrer når jeg klapper de :)

post-12863-1413462279,9411_thumb.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...