Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker valp - har du litt tid og en hund til å hjelpe? Tips?


Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som befinner seg en plass mellom Arendal og Kristiansand som har en trygg, voksen hund med et godt språk?

Saken er nemlig det at min 14 uker gamle lundegutt er rimelig skeptisk til andre hunder, og jeg kunne tenke meg noen som ville viet tiden, hunden og kanskje også lærdommen sin slik at Liam forstår at enhver ukjent hunds hensikt ikke nødvendigvis er dårlig. Han er generelt ikke en redd hund, tåler det meste av lyder, biler, mennesker, det er bare når det kommer til hunder at han kan bli skeptisk. Til nå har vi kun møtt hunder med dårlig språk (bortsett fra én - som han snuste på!), så det er muligens ikke rart han ikke er overbegeistret. Dessuten syns han de er intressante bakfra, så jeg er ikke overbevist om at han er redd.

Skulle gjerne bedt mine venniner om å bruke en av deres hunder, men det har seg slik at ingen av dem er (i mine øyne) oppdragelses-materiale, så om du føler du har en hund som kan hjelpe valpen min litt på vei, setter jeg stor pris på det. Jeg kjører selvsagt!

Ellers setter jeg stor pris på tips på gode tips, fra alle andre kloke hundefolk!

EDIT: Jeg har ikke noe mål om å få en hund som er alles bestevenn i hundeparken, men det hadde vært fint om han ikke skulle ville hoppe opp i armene mine om naboens bikkje kommer litt for nært.

Skrevet

Hei !

Jeg bor ikke i distriktet ditt, men har et tips som har fungrer på de fleste hunder:

Sett deg ned på huk ved siden av hunden, MEN ikke løft den opp ! Det er veldig mange hunder som blir redde / skeptiske til andre hunder eller nye lyder. Er viktig at hunden skjønner at den er trygg. Er dere fler ute og lufter Lundefulendin, kan en holde hunden mens du går bort og hilser på den " skumle" hunden. Dette for å vise at den ikke er farlig. Dette må gjentas mange ganger, ikke regn med at dette løser seg på et par dager...

Skrevet

Hvis du ikke har gjort det allerede så kan du jo kanskje skrive på facebooksidene til de ulike hundeklubbene i nærheten? :) vet iallefall at det er mange hyggelige og flinke folk i Kristiansand hundeklubb :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Kan være en god ide å oppsøke hundeklubber, treninger etc. for å bare være i nærheten av andre hunder og la valpen bli vant til at de er i nærheten osv. Man vil garantert også treffe på noen hyggelige, eldre og rolige hunder som valpen kan få hilse på (løs) etterhvert :)

Skrevet

Hvis den bare er 14 uker ville jeg ikke lagt for mye i det :)

Møte voksne trygge hunder er supert. Ellers så ville jeg gjort minst mulig ut av det egentlig. Vis at du er trygg, at det ikke er noe å bry seg om. Se på hunder på avstand, osv. Ikke press valpen.

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Siden jeg bor på landet så bruker jeg å foreslå å gå til et sted en vet det passerer litt folk. Sette seg ned på en benk der og la humla suse. Ingen hilser emn valpen får opservere mange rare mennesker på avstand.

Skrevet

Vi har allerede vært på et kort valpekurs, og han klarer fint å være i nærheten av de, men liker det virkelig ikke når de kommer for å hilse på han. Det er jo en primitiv rase, og etter hva jeg har lest og hørt er dette å forvente i større eller mindre grad, så det er ikke noe jeg stresser for mye med, og jeg duller heller ikke med han om han skulle sette i et "varselshyl" som høres 10 ganger værre ut enn det faktisk er, og som får den stakkars eieren av den andre hunden til å tro han har blitt bitt. Men det er uansett viktig for meg at han får et godt språk, men jeg skal definitivt ta kontakt med instruktøren på valpekurset - det tenkte jeg ikke på en gang!

Border'n: dette er faktisk noe jeg har gjort som ren automatikk, fint å lese at det er en grei løsning. Fikk en spydig kommentar her om dagen at det var min feil at hunden var pinglete. Ikke at jeg tok det til meg der og da, men som førstegangs hundeeier setter det jo tankene igang i hodet. Men det skal jeg definitivt fortsette med, så får vi bare ta babysteps. Han er bybikkje i en småby, og får slike utfordringer en del ganger i uka, så som nevnt, går det seg nok til etterhvert :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Om dette var min hund så hadde jeg gjort dette:

Om du går tur med store hunder, bare gå med de voksene som er uintressert i valpen din.

Om den skal hilse på mindre hunder, sørg for at det er av samme størrelse eller mindre, og VOKSENE hunder.

Valper kan være noen reale bøller mot hverandre, jeg har selv akkurat levert en valp som jeg gav beskjed om at den skal bare være med voksene hunder. Mye pga hun var en real bølle som gjerne slengte alle andre valper veggen imellom. En typisk valp som kan gjøre det ubehagelig for andre valper og bygge seg "stor og sterk" ved å ha den atferden.

Jeg har aldri mine valper på valpetreff, kun med voksene hunder. Unntaket er valper som venner/treningskompiser har og at vi er enig i når valper skal gå tur og når de skal få fri lek.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...