Gå til innhold
Hundesonen.no

Catania, Cira, Hera og Fenris (Etnahund og NEG)


Bellare
 Share

Recommended Posts

På søndag var vi i ringen igjen, denne gang på heimebane. Og der måtte lille propellen, Cira, målast også gitt. Ho har aldri sett ein målestav før og vi har heller ikkje trent på det, men det gikk over all forventning. Ho forholdt seg roleg og merka nok knapt noko til målestaven. Og sånn ellers kan eg vel ikkje sei meg anna enn særs nøgd med lille propell, på 13 mnd. dagen sin og greier! Så no blir det berre å fortsette treninga mot dogs4all i november :D 

«Quite big bitch, good bones and length for her body, correct headlines, good stop, long correct sett ears, round light eyes, good muzzle, excellent topline when standing, correct tail sett, enough breathcases, very long legd, moves quite well, nice tail carriage, good coat and color.»

Resultat: BIR, CERT, CK
Dommar: Marjatta Pylvänäinen-suorsa

2033592555_FbhkMini_7077.jpg.5a26799fe5c249267b05b13326917be6.jpg
På grunn av hundesjuka som har gått, måtte alle vise tenner på hunden sin sjølv.

24761403_FbhkMini_7110.jpg.298c6757458d1104481910700baef462.jpg
Viktig og geipe litt ? 

289333527_FbhkMini_7137.thumb.jpg.318d6ac790a6630f539fb60c6cb45f16.jpg
Måling pågår.

907556836_FbhkMini.jpg.afbc5859ffecde645d50a4eea816550e.jpg

1326458711_FbhkMini_7249.jpg.11484142b924895075f257ff63111456.jpg
Vankar alltid ein godbit eller ti når vi er på utstilling :D 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 131
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her har det skjedd litt forskjellig sidan sist. Vi er nemleg godt i gang med og kjøpe oss eit lite småbruk, på rundt 54 mål. Så her blir stor og god tumleplass for bikkjene. Og ingen naboar klin innpå

Eit lite bildedryss frå søndagsturen vår, når det var blitt ørliten grann kvitt ute Ganske stolt av lille frysepinnen min då eigentleg, som ikkje ofra forbipasserande eit einaste blikk. Og så kom

Noko LP stevne i Florø vart det dessverre ikkje noko av. Frøkna fikk løpetid, og då er det ikkje så mykje meir eg kan gjere. Fikk ein telefon på stevnedagen om at vi kunne få gå når klasse 3 var ferdi

Posted Images

  • 1 month later...

Var i Lillestrøm med lille propell forge helg og sjølv om ikkje resultata var sånn heilt knall, så er eg godt nøgd. Eg syns kritikkane var fine og vi reiste heim igjen med Norsk juniorvinner tittel :D 
Oppdretter var der også, og lille propell blir jo hysterisk glad når ho møter dei, så på fredagen tissa ho i rein glede. Både på begynnelsen av dagen og når vi gikk innom rasestanden for og sei hade, fleire timar seinare. Jaddah... Vart like hysterisk på søndagen, men då klarte ho heldigvis å ha litt meir kontroll på blæra, men til gjengjeld var det ho som sto og hyyyylte så det nærmast ga ekko i hallen ?

Men alt i alt syns eg Cira oppførte seg veldig bra. Ho vil jo så gjerne hilse på folk, spesielt på dommere sidan ho då får "singla" ut ein person som også gir ho litt oppmerksomhet, så på søndag fikk eg beskjed om at eg hadde ein "crazy dog", haha! Han syns det var fint at ho var glad i folk, men det kan jo fort bli litt for mykje av det gode  ? 

Fredag:
«Utmärkt rastyp. Feminin och av god storlek. Vackert huvud och uttrykk. Välkroppad. Aningen rund i överlinjen. Rör sig ok från sidan. Kunde vara stabilare fram.»

Dommar: Henrik Härling
Resultat: Excellent, norsk juniorvinner 2019

Søndag:
«14 mon. rather tall size but stil feminin outlock. Very friendly, feminin, good propotion. Typical feminin head. Good teeth. A bit hard expression. Well set ears. Rather big. Long neck. And when she stands free correct topline. Good ribcage depth of chest according to age. Very well muscled hindq. Still shows a rather youthful movements. Very nice character.»

Dommar: André Van Den Broek
Resultat: Excellent

2069592395_D4AMini_7600.thumb.jpg.81906f321e8c8ba2ea09e4d9ddbb0041.jpg

1416302158_D4AMini_7596.jpg.731a8e1af95168ea72e67564917fba70.jpg
Kven er mest interessert i og sjå på tenna, skal tru? ?

829163487_D4AMini_7606.jpg.9056bc191ce5ff7189f4bb6767aedeb1.jpg

609242925_D4AMini_7622.thumb.jpg.ad39a4313d104b87508193e1d0b52cd1.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

570863379_StlenMini_7460.jpg.e7a245ba013156d2f25fb2ed03b0fd76.jpg

Før nyttår sendte eg inn DNA test av Cira til MyDog-DNA, og nokre veker seinare fikk vi svar.
Og i begynnelsen av februar var vi til veterinæren for HD/AD røntgen. 

HD: A/B
AD: 0

Veldig morro! Så neste blir nok sjekk av patellastatus og seinare augelysing.

Men er aller mest spent på om ho får skikkeleg løpetid snart. Alle tre kullsøstrene hennar har hatt løpetid, både ein og to gangar. Og når vi var hos veterinæren for røntging, meinte han at det nok ikkje var lenge sidan ho hadde hatt løpetid. Men ho har ikkje vist eit einaste teikn på det, kun Fenris som var litt meir intens i interessa si ein liten periode, dog ikkje i nærleiken av like intens som han er når dei andre tispene her har skikkeleg løpetid.
I følge veterinæren hadde nok Cira då hatt ei "stille løpetid". Og det er jo litt kjipt om ho fortsetter med! ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Slenger ut eit knippe bilder frå nokre turar i år. 

91378107_10163148513665468_2269205112817
Koronatider, permittert og SOL = 18 km skitur med turbo og ei venninne.

92316706_10163191122040468_3343451363546
På skitur over isen med supertrekkhundane våre.

93954896_10163254486695468_4262624585943
Gjengen vår. Fenris (9), Hera (4), Cira (snart 2) og Catania (snart 8).

94001014_10163263239255468_3884506213643
Hera og Catania på tur.

95527232_10163367311150468_1467751235992
Cira på veg opp til Hatlesetnipa.

94832785_10163331302780468_3606633146830
Cira og Catania på Hatlesetnipa.

100074078_10163484006420468_420945418789
Sambuar med Hera og Fenris på Naregga.

84163521_10163530673265468_1583469126804
Catania og Cira på Uførefjellet (vi vart ikkje ufør på turen!)

101570390_10163543790665468_423925194085
Catania, frå 7- fjellsturen i sommar (her på veg til topp nr. 2)

101577525_10163543806895468_628553644414
Catania, frå 7- fjellsturen i sommar.

101554641_1131560973869677_7622875160017
Meg og Catania, frå 7- fjellsturen i sommar. Her på topp 3 av 4 på denne fjellrekka som du ser bak (på topp nr. 6 denne turen). Topp 1-3 er til venstre for vatnet du ser nedi dalen. Vart litt opp på fjellet, ned i dalen, opp på nytt fjell, ned i ny dal... pjuh! Cira var også med, men venninna mi gikk med ho.

104268050_10163621363870468_832790947990
Meg med Cira i armane og Catania på bakken, på Ramsdalsnipa/Solheimsnipa (kjem an på kva side fjellet blir sett frå)

117342677_10163895695830468_382621268845
Catania, snart 8 år, på veg opp på Knabekniben.

117602046_10163895695100468_837305675535
Eit par veldig bratte parti på veg opp på Knabekniben! Men vi kom oss opp med begge bikkjene ved hjelp av litt løfting og rumpedytting.

117607717_10163895694870468_599879796212
Cira (straks 2 år) og Catania (straks 8 år) på veg over ei gjernetrapp. På veg mot Knabekniben.

117532009_10163895696125468_704638578170
Sambuar med Cira, straks på toppen av Knabekniben.

117445308_10163895697840468_456882113932
På toppen av vår siste fjelltur, for eit par dagar sidan. Her på Knabekniben på Knaben.

Endret av Bellare
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Var på podencospesialen i helga og kan ikkje sei så mykje anna enn at eg er meget godt nøgd med lille propell. Ho slo til og med champion mammaen sin ?

Lørdag:
«ca 2 år, vakker siluett, velskåret hode med korrekte proposjoner, vakre velplasserte ører, utmerket øyne. passe underkjeve, vakker halsbue, kunne hatt noe bedre brystben, god benlengde, utmerket brystkasse, godt musklede lår, sterke haser, vakker pels og farge, utmerkede bevegelser fra siden, trenger å bli litt strammere i fronten»

Dommar: Britt Nyberg
Resultat: Excellent
 

Søndag:
«Snart 2 år stor tispe med bra prop. Velskåret hode med utm lengde og forhold mellom snute og skalle. Velpl tynne ører som brukes godt. Bra underkjeve. Velpl øyne. God hals, spenstig rygg, kryss med god lengde og helning. Velans hale. Utm underlinje. Harmonisk vinklet. Bev seg med god steglengde. Rette ben med gode sener. Stram hud. Utm pels, behagelig temp.»

Dommar: Karl Eddie Berge
Resultat: 1BTK, CK, CERT, BIM

1892661927_PodencoMini_8090.jpg.8471fb8f0abd612b7ba8a6c566b83455.jpg
Er viktig og smiske litt med dommaren!

376528258_PodencoMini_8066.jpg.8ab12b62fbec33b9f01f2111314afa91.jpg

1076922332_PodencoMini_8069.jpg.6fd13ad01e5c4b740f178a280c203655.jpg

1069784602_PodencoMini_8125.thumb.jpg.1b2db2775feb9086d742ce7cf98aad98.jpg

560176609_PodencoMini_8134.jpg.fdc856d409170feed9f1e094983ce58a.jpg

1733425276_PodencoMini_8137.jpg.0b272f2073be2773c06e73b0f7f63951.jpg

1444429628_PodencoMini_8179.jpg.fcf79c2b53ee2c40ba3b0e4d0bdffbce.jpg
BIR: Full   /   BIM: Cira

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...