Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffelse av hund, hvordan gå frem?


Ticow
 Share

Recommended Posts

Hei,

Min samboer og jeg har lenge ønsket oss hund, og 2015 ser ut til å bli året da vi endelig skal gå til anskaffelse av en. Pga. redsel for allergi har jeg sett mye på puddel, og kommet frem til at mellompuddelen trolig er en flott hund for oss. Etter litt overbevisning (måtte få samboer til å fokusere på egenskapene til hunden og vise bilder av pudler uten utstillingsklipp) er samboeren min også enig i dette.

Nå når vi endelig har funnet en rase, er spørsmålet hvordan skal vi gå frem i forhold til anskaffelse av hunden, og jeg har noen konkrete spørsmål rundt dette som jeg håper noen av dere kan svare på:

1. Hvor lang tid i forveien bør man kontakte oppdretter? Er det ok å begynne med en mail, og deretter ta videre kontakt på tlf./ved besøk?

2. Pga. allergi vil jeg gjerne besøke noen med mellompuddel og tilbringe tid med hundene i forkant av et eventuelt kjøp, slik at vi kan se hvordan vi reagerer. Problemet er at vi ikke kjenner noen som har puddel, og jeg tenker da at alternativet er å kontakte puddeloppdrettere for å høre om vi kan komme og tilbringe tid rundt hundene. Tror dere en oppdretter vil gå med på dette?

3. Ingen av oss har hatt hund før, men vi er selvfølgelig opptatte av å gi hunden en så god og stabil oppdragelse som mulig slik at vi får en trygg, glad og harmonisk hund. Jeg har begynt å lese bøker om både hund og lydighetstrening da jeg er veldig interessert i å drive med dette. Likevel er det langt fra alt teorien kan forberede en på, og jeg er litt bekymret for at en oppdretter vil se manglende hundeerfaring som et stort minus. Er det stor grunn til bekymring her?

Jeg blir også kjempeglad dersom noen har tips eller erfaringer å dele. Etter at vi endelig bestemte oss klarer jeg nesten ikke å tenke på noe annet og skulle helst hatt en hund i går, men lang ventetid gir oss mulighet til å forberede oss desto mer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Jeg tar gjerne kontakt når dem har planer Jeg ringer først for å ta en lett prat og fort kunne avgjøre ja elelr nei så skriver jeg mer utfyllende hvis det er ja vi går videre med dette. Men har også gjort motsatt.

2. Spør mellompuddel oppdretter så får du svar og de fleste oppdrettere er gjerne greie folk. Oppdretere finenr du endel av på puddelklubben sin hjemmeside

3. Alle har vi vært nye hundeeiere og det å ha en god plan er vel noe av det viktigste. OG det å kunne vise til at det å kjøpe valp er ikke noe du fant på i går men noe som har modnes hos deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel ingen fasitsvar :P Noen står på valpeliste i 3 år, andre ringer etter valpene er født. Ingen ting er mer rett eller galt mener nå jeg.

Jeg hadde stått på valpeliste og fulgt hele prosessen fra parring til fødsel på et kull, før jeg fikk bakoversveis og rygga ut døra etter litt research på hvilke hunder dette var.

Trist, fortvilet og lei meg satte jeg meg ned på retrieverklubbens sider og fant en annonse på valpelista deres, som hørtes utrolig aktuell ut for meg. Ringte oppdretter. Og hold deg fast - det var én valp ledig i det kullet. Jeg er ikke fryktelig overtroisk, men det måtte være en mening med det hele :lol: Så jeg kom vel inn i bildet når valpene var ca 1,5 uker gamle. Besøkte de ved 6 uker. Og henta på 8,5 uker.

Oppdrettere er jo bare mennesker de og, tror de "hører deg an". Tenk selv om du snakker med noen på gata om hund, du plasserer de fort i oppegående eller ikke oppegående - uansett hvor mye/lite erfaring de har. Et godt tegn er jo at man er villig til å lære og åpen, nysgjerrig, spør og er ærlig om eget nivå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Dette er det ikke noe fasit på. Planen min er å få meg hund om 3 år, men jeg har allerede sendt mail til en del oppdrettere. Det er mest for å svar på spørsmål om rasen og deres linjer. Jeg sender mail først. Synes det er enklest å skrive mail når jeg skal fortelle om meg selv og har så mange spørsmål. :lol:

2. Når det gjelder allergi er det jo best for både deg og oppdretter at du får omgås puddler (pudler/puddeler?) før du kjøper en Har hørt flere oppdrettere, både av puddel og andre allergivennlige raser, som lar en hund reise på ferie til potensielle valpekjøpere. Det er jo dumt om du må sende tilbake valpen etter noen uker fordi du reagerer på den.

3. En gang må jo være den første. Om du er innstilt på arbeidet med en hund og er interessert i å lære om hundehold tror jeg ikke at dere er førstegangseiere vil sette dere tilbake i køen. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hvor lang tid i forveien bør man kontakte oppdretter? Er det ok å begynne med en mail, og deretter ta videre kontakt på tlf./ved besøk?

Jeg sendte e-post til oppdretter når jeg visste at alt var klart for oss her hjemme (klarering fra huseier og klarsignal fra sambo). Der var kullet allerede bekreftet, termin var 16 mars og jeg tok kontakt i starten av februar :)

Jeg synes igrunn man kan kontakte oppdretter når man ønsker det, for å holde kontakten og bli kjent. Det er ikke gitt at man får kjøpe valp av oppdretter, det er mange som har preferanser på valpekjøpere, så jeg synes det er lurt å være ute i god tid :)

2. Pga. allergi vil jeg gjerne besøke noen med mellompuddel og tilbringe tid med hundene i forkant av et eventuelt kjøp, slik at vi kan se hvordan vi reagerer. Problemet er at vi ikke kjenner noen som har puddel, og jeg tenker da at alternativet er å kontakte puddeloppdrettere for å høre om vi kan komme og tilbringe tid rundt hundene. Tror dere en oppdretter vil gå med på dette?

Det er ikke gitt at puddelen er allergivennlig. Allergenene ligger ikke i pelsen, men i spytt og kjertler i huden (grovt sagt). Men hvis man mistenker allergi er det ikke noe i veien for å besøke mennesker med flere hunder i hus!
I mitt hode vil enhver seriøs oppdretter sette pris på grundige valpekjøpere - så jeg synes godt du kan spørre om mulighet for besøk! :)

3. Ingen av oss har hatt hund før, men vi er selvfølgelig opptatte av å gi hunden en så god og stabil oppdragelse som mulig slik at vi får en trygg, glad og harmonisk hund. Jeg har begynt å lese bøker om både hund og lydighetstrening da jeg er veldig interessert i å drive med dette. Likevel er det langt fra alt teorien kan forberede en på, og jeg er litt bekymret for at en oppdretter vil se manglende hundeerfaring som et stort minus. Er det stor grunn til bekymring her?

Både ja og nei. For en oppdretter vil jeg tro det er like så viktig at hunden får et trygt, stabilt og varig hjem hos mennesker som vil ta vare på den og sørge for at den får et fint liv. Hundesport er bare en brøkdel av det en hund kan få av aktivisering, og det å være familiehund er absolutt like viktig som å være konkurransehund e.l.
Jeg tror det er lurt å være ærlig med oppdretter, fortelle om dere selv og litt om hvilke planer/ønsker dere har for hunden. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Hvor lang tid i forveien bør man kontakte oppdretter? Er det ok å begynne med en mail, og deretter ta videre kontakt på tlf./ved besøk?

Det kommer litt ann på hvilken oppdretter dere skal ha valp fra. Noen svarer ikke på mail (dessverre) mens andre mer enn gjerne tar kontakten over mail og deretter telefon. Som jeg nevner på punkt 2. så lønner det seg å knytte noen kontakter i puddelmiljøet da det vil være lettere å få kjøpt valp og å få kontakt med oppdrettere som ikke er aktive internettbrukere.

2. Tror dere en oppdretter vil gå med på dette?

Det finnes organiserte puddeltreff rundt omkring i landet, og dersom du ikke har anledning til å være med på det så vet jeg at både puddelfolk og puddeloppdrettere mer enn gjerne åpner hjemmene sine for deg. Når vi hadde valper, så hadde vi også besøk av folk som ønsket seg puddel og gjerne ville hilse på selv om de ikke skulle anskaffe seg helt ennå. Det kan faktisk være lurt å dra på et puddeltreff fordi det er et fint sted å knytte kontakter.

3. Ingen av oss har hatt hund før. Er det stor grunn til bekymring her?

Vi solgte valper til mennesker som aldri hadde hatt hund før, og det var ikke noe problem for vår del. De viste jo at de ønsket dette og hadde satt seg inn i hva det innebar å kjøpe puddel og det virker som om dere har gjort det samme. Det følger en del pelsstell med puddelen og det er jo viktig å vise oppdretter at dere er villige til å lære og har satt dere inn i hva et innebærer, men sånn sett bortsett fra det så hadde jeg ikke ofret dette punktet noen tanker som oppdretter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Det å ringe gir det mest personlige intrykket av dere:)

2. Tenker de fleste oppdrettere godtar en visit også før planlagt kull. Ring nærmeste oppdretter og spørr :)

3. Nei så lenge dere legger det frem at dere har satt dere inn i det å ha hund så godt så mulig så bør jo alle skjønne at en gang må være den første. Skulle alle bare solgt til folk som hadde hatt hund før så blir det jo ikke akkurat nye hundeeiere heller.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar, nå ble jeg litt klokere på denne prosessen. Det er nesten så man føler seg litt sårbar ifht. dette med oppdretter, for hundeønsket er utrolig sterkt, og så står man i fare for å ikke bli "godkjent" av fremmede mennesker som er eksperter på den rasen du vil ha. Man kan bli nervøs av mindre, men det er bare å hoppe i det. Vi hadde jo ikke ønsket å bruke så mye tid på dette hvis vi ikke var sikre på at vi kommer til å bli gode hundeeiere! Veldig god idé å reise på stevne/puddeltreff i regi av puddelklubben, det skal vi gjøre :) Igjen, takk for alle tips!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...