Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nei, jeg skal ikke ha hund nå. Starter tråden kun for å høre litt om border collie, hvor mye de krever osv.

Etter jeg måtte avlive bordercollie-blandingen min pga utagering osv, sa jeg at jeg aldri skal ha border collie. Rett og slett fordi jeg har vært borti så mange ustabile. Ikke type utagering, men mer uforutsigbare. Plutselig angriper de en annen hund, eller glefser etter folk, uten tydelige tegn (ikke for meg hvertfall) på forhånd. Regner med jeg bare har vært uheldig med noen av de jeg har møtt.

Men, jeg merker at jeg savner litt typen hund en BC er.. Førerorientert, lettlært og glad i å jobbe! Boxern min er super altså, og akkurat det jeg ville ha i en hund nå. Etter en hund som absolutt ikke var sosial med fremmede, ønsker jeg en hund som var glad i alt og alle, og det fikk jeg. Men en gang ser jeg nå for meg å ha BC.

Hvor mye aktivitet vil dere si en BC trenger, sånn gjennomsnittlig, for å trives? Noen med BC som kunne kommet med en typisk dag/uke med hunden sin, med tanke på trening og tur?

Hvordan er gemyttet på rasen, både i forhold til folk og hunder? Har møtt alt fra de som er skikkelig kosehunder, som blir overlykkelig for litt kos, og de som ikke bryr seg om fremmede i det heletatt. Og de som har lett for å snappe etter folk. Veldig varierende altså, og jeg lurer på om det er slik det er.. er det vanskelig å vite om en BC vil bli sosial eller ei, eller er det ene mer typisk enn det andre?

Skrevet

Jeg har jo "hatt" fem BC'er, tre som jeg eide selv, en eksen min eide, og en mamma hadde. I tillegg har det alltid krydd av BC'er i nær omgangskrets, alt fra redningshunder til gjeterhunder som bor ute hele året. Så, jeg føler jeg har litt jeg kan komme med her av personlige erfaringer i alle fall.

Mine BC'er har vært ganske tilpasningsdyktige. Som voksne har de fint kunnet gå noen dager med korte turer uten å krabbe oppover veggene, men de har blitt mer masete og innpåslitne. De har vært lykkelig avslappet og fornøyde når dagene inneholdt luftings morgen og kveld, samt en skikkelig god tur eller en god treningsøkt midt på dagen, og når ukene har vært varierte. Typisk hos meg har vært to-tre dager med lange turer med litt innlagt trening, to-tre dager med lydighet eller spor, kanskje en dag med en ekstra lang fellestur med andre hunder eller fellestreninger. Som regel har de tatt seg greit ut en gang om dagen, og vært fornøyde med det. Eksempel på uke.

Mandag: 15-30 minutter luftetur morgen og kveld. Ettermiddag: En times tur i variert terreng med innlagt trening, kløv eller lignende.

Tirsdag: 15-30 min lufting morgen/kveld. Ettermiddag: Lydighetsøkt i hagen. Rundt en time til sammen (med pauser).

Onsdag: 15-30 min lufting morgen/kveld. Ettermiddag: En times joggetur, etterfulgt av en liten klikkerøkt i hagen.

Torsdag: 15-30 min lufting morgen/kveld. Lydighetsøkt ca 20 minutter og tur på ca 30 minutter.

Fredag: 15-30 minutter lufting morgen/kveld. 45 minutter tur i skogen (løs), med innlagte øvelser.

Lørdag: 10 min lufting morgen/kveld. 2,5 times skogstur med hundevenner midt på dagen.

Søndag: Lufting morgen/kveld. 30 minutter tur og et spor på ettermiddagen.

Dette var bare ett eksempel, noen uker ble det bare turer, andre uker mye mer trening. Men, mine hunder har vært fornøyde med dette. Det er mye man kan gjøre ut av en vanlig tur for å få det litt mer interessant for hunden også. Jeg gikk vel aldri en tur uten klikkeren i lommen og noen øvelser under veis. Store steiner kan brukes til å klatre på, man kan balansere på en trestokk, og man kan trene fvf når det kommer forbipasserende med hund. Med unghunder har jeg også brukt mye godbitsøk, i de mer "hektiske" unghundperiodene har de fått alle måltider som godbitsøk. Det er en gullende god måte å roe ned en litt høy jypling på ;)

Fellestrekket for de BC'ene jeg kjenner og har kjent var at de så godt som alle sammen var übersosiale og glade i folk. Jeg har måttet jobbe mye med at vi ikke overfaller alle vi møter fordi de er potensielle nye bestevenner. Kun en av hundene jeg kjente og hadde jevnlig omgang med (av rasen) var ikke utpreget sosial, og litt skeptisk til menn. Hun var omplasseringshund med en litt grumsete fortid. Overfor andre hunder er min generelle oppfatning at det stort sett går greit, men at særlig tispene kan bli litt purkete med årene. Alle mine har vært det, lite interessert i å omgås fremmede hunder, men faste tur/treningspartnere har alltid gått greit. Unntaket er den forrige hunden min, Knott, men hun var syk. Alle mine har vært ekstremt kosete, klistremerkehunder. Ingen av de har snappet etter folk i det hele tatt, det har aldri skjedd. De har heller ikke gjetet folk (men jeg er ganske nazi på å plukke av de sånne diller når de er valper).

Når det gjelder BC er det mer helsesituasjonen enn gemyttet jeg er skeptisk til (men det er jo også fordi jeg har veldig gode erfaringer med rasen gemyttmessig). Det har vært mye sykdom hos meg, og iflg. veterinærer som har fulgt opp mine er det mye ryggproblemer ute og går og endel HD. Det er også endel som ligger høyt i stress, og som utvikler diller som skyggegjeting, bilgjeting og så videre. Jeg har veldig tro på at dersom du velger hunder etter stødige foreldre, og er litt lur når du legger opp treningen helt fra valpestadiet, så kan mye unngås. Mine har ikke fått LOV til å gjete biler eller skygger. Jeg har unngått å belønne med ball og pinne i perioder hvor hundene ikke har hatt bakkekontakt. Inne er vi strenge på at det er ro, jeg har brukt mye tid på å tvangsroe og legge små BC'dyr. De skal ha hodebry og fysisk mosjon i en god blanding. De skal vennes til rolige dager. Du som eier må ligge i forkant og stoppe ting før de utvikler seg til en vane. Jeg har forøvrig hatt en som ble så sterkt skyggegjeter at han måtte avlives. Han var også omplasseringshund med en noe grumsete fortid og hadde problemet før han kom til meg.

Men, jeg synes også det er en lettvint, morsom og grei rase. Mine har vært positive, lettrente dyr som alltid vil være med på det som skjer, som elsker folk, elsker trening (selv 20 repetisjoner av på plass), supre turhunder og gode kompiser.

Skrevet

HAr bare hatt en i hus og hun hadde en god psyke så alt som kunne passe i hatten dagligdags ja det var bare san. Enkel damen som ble ekspert på å tvangskose folk .Hvor mye mosjon husker jeg ikke for det var hunden til min sønn. Glad i mennesker og hunder men små ulldotter skulel gjetes. Mens en sort hanterv å han var det største i verden hihi. Trivelig hund og denne har gjort at jeg har lyst på border i huset igjen ja

Skrevet

Jeg har jo "hatt" fem BC'er, tre som jeg eide selv, en eksen min eide, og en mamma hadde. I tillegg har det alltid krydd av BC'er i nær omgangskrets, alt fra redningshunder til gjeterhunder som bor ute hele året. Så, jeg føler jeg har litt jeg kan komme med her av personlige erfaringer i alle fall.

Mine BC'er har vært ganske tilpasningsdyktige. Som voksne har de fint kunnet gå noen dager med korte turer uten å krabbe oppover veggene, men de har blitt mer masete og innpåslitne. De har vært lykkelig avslappet og fornøyde når dagene inneholdt luftings morgen og kveld, samt en skikkelig god tur eller en god treningsøkt midt på dagen, og når ukene har vært varierte. Typisk hos meg har vært to-tre dager med lange turer med litt innlagt trening, to-tre dager med lydighet eller spor, kanskje en dag med en ekstra lang fellestur med andre hunder eller fellestreninger. Som regel har de tatt seg greit ut en gang om dagen, og vært fornøyde med det. Eksempel på uke.

Mandag: 15-30 minutter luftetur morgen og kveld. Ettermiddag: En times tur i variert terreng med innlagt trening, kløv eller lignende.

Tirsdag: 15-30 min lufting morgen/kveld. Ettermiddag: Lydighetsøkt i hagen. Rundt en time til sammen (med pauser).

Onsdag: 15-30 min lufting morgen/kveld. Ettermiddag: En times joggetur, etterfulgt av en liten klikkerøkt i hagen.

Torsdag: 15-30 min lufting morgen/kveld. Lydighetsøkt ca 20 minutter og tur på ca 30 minutter.

Fredag: 15-30 minutter lufting morgen/kveld. 45 minutter tur i skogen (løs), med innlagte øvelser.

Lørdag: 10 min lufting morgen/kveld. 2,5 times skogstur med hundevenner midt på dagen.

Søndag: Lufting morgen/kveld. 30 minutter tur og et spor på ettermiddagen.

Dette var bare ett eksempel, noen uker ble det bare turer, andre uker mye mer trening. Men, mine hunder har vært fornøyde med dette. Det er mye man kan gjøre ut av en vanlig tur for å få det litt mer interessant for hunden også. Jeg gikk vel aldri en tur uten klikkeren i lommen og noen øvelser under veis. Store steiner kan brukes til å klatre på, man kan balansere på en trestokk, og man kan trene fvf når det kommer forbipasserende med hund. Med unghunder har jeg også brukt mye godbitsøk, i de mer "hektiske" unghundperiodene har de fått alle måltider som godbitsøk. Det er en gullende god måte å roe ned en litt høy jypling på ;)

Fellestrekket for de BC'ene jeg kjenner og har kjent var at de så godt som alle sammen var übersosiale og glade i folk. Jeg har måttet jobbe mye med at vi ikke overfaller alle vi møter fordi de er potensielle nye bestevenner. Kun en av hundene jeg kjente og hadde jevnlig omgang med (av rasen) var ikke utpreget sosial, og litt skeptisk til menn. Hun var omplasseringshund med en litt grumsete fortid. Overfor andre hunder er min generelle oppfatning at det stort sett går greit, men at særlig tispene kan bli litt purkete med årene. Alle mine har vært det, lite interessert i å omgås fremmede hunder, men faste tur/treningspartnere har alltid gått greit. Unntaket er den forrige hunden min, Knott, men hun var syk. Alle mine har vært ekstremt kosete, klistremerkehunder. Ingen av de har snappet etter folk i det hele tatt, det har aldri skjedd. De har heller ikke gjetet folk (men jeg er ganske nazi på å plukke av de sånne diller når de er valper).

Når det gjelder BC er det mer helsesituasjonen enn gemyttet jeg er skeptisk til (men det er jo også fordi jeg har veldig gode erfaringer med rasen gemyttmessig). Det har vært mye sykdom hos meg, og iflg. veterinærer som har fulgt opp mine er det mye ryggproblemer ute og går og endel HD. Det er også endel som ligger høyt i stress, og som utvikler diller som skyggegjeting, bilgjeting og så videre. Jeg har veldig tro på at dersom du velger hunder etter stødige foreldre, og er litt lur når du legger opp treningen helt fra valpestadiet, så kan mye unngås. Mine har ikke fått LOV til å gjete biler eller skygger. Jeg har unngått å belønne med ball og pinne i perioder hvor hundene ikke har hatt bakkekontakt. Inne er vi strenge på at det er ro, jeg har brukt mye tid på å tvangsroe og legge små BC'dyr. De skal ha hodebry og fysisk mosjon i en god blanding. De skal vennes til rolige dager. Du som eier må ligge i forkant og stoppe ting før de utvikler seg til en vane. Jeg har forøvrig hatt en som ble så sterkt skyggegjeter at han måtte avlives. Han var også omplasseringshund med en noe grumsete fortid og hadde problemet før han kom til meg.

Men, jeg synes også det er en lettvint, morsom og grei rase. Mine har vært positive, lettrente dyr som alltid vil være med på det som skjer, som elsker folk, elsker trening (selv 20 repetisjoner av på plass), supre turhunder og gode kompiser.

Høres jo absolutt ut som en flott rase! Faktisk vært veldig lite borti BC.. kjenner noen da, de blir brukt til gjeting, og er stort sett greie hunder. Med noen unntak. Men synes det er vanskelig å bedømme en "normal" hverdag ut fra de som driver gjeting, da det ikke vil være noe jeg kommer til å drive med. Så takk for et lite innblikk i hvordan en typisk dag dine BC hadde.

Jeg er nok mest glad i å trene, type lydighetstrening. Men har jo alltid gått tur med hundene våre daglig, det synes jeg de fortjener. Men fordelen med en BC, i forhold til meg, er jo at de kan slites ut på andre måter en fysisk også.

Jeg tenker en typisk dag ca slik: 1time-1,5time hovedtur (løs i skogen om mulig). Noe lydighetstrening, triksetrening eller noe hver dag; enten alene eller på fellestreninger. Alt fra 10min til 2timer (m/pause).

Kan dette se ut som en grei gjennomsnittlig dag for en BC?

Som sagt, skal ikke ha noe ny hund nå, så mye kan jo endre seg. Dette er typisk slik dagen ser ut når jeg har boxern min her. I tillegg kommer små tisseturer på 5-15min et par-tre ganger daglig.

Skrevet

Kan jo nevne litt om min hverdag med Delta, også kjent som Dronning Desibel. Hun er 3,5 år gammel for øyeblikket. Supersosial, alle mennesker er hennes nye bestevenn, forholdsvis stødig på de fleste punkter.

Trening og hverdag:

Jeg driver med husky og trener veldig aktivt trekk med sykkel og ski. Delta er med på alle turene vår, men hun er en slu jævel som ikke trekker, bare springer ved sida av meg. Jevnt over bruker jeg mye tid på å øke lengden på turene våre uten å miste fart, så vi følger ett fast treningsopplegg.
Vi trener ca 5 dager i uka. Her har vi en kort tur, tre medium-turer og en lang tur. (eksempel: 6-8 km, 10-12 km, 15-18 km.) Når jeg får den farta jeg ønsker på mediumturene, øker jeg avstanden slik at det som var den lange turen nå blir den nye mediumlengden. Vi har mao ganske rask progresjon når høsttreningen faktisk begynner, og bordern er med hele veien.

De to andre dagene kjører vi restutisjon. Jeg legger gjerne inn en vanlig tur i skauen eller noe, men jeg ønsker ikke at noen av dem skal ha fysisk trening disse dagene, bare aktivisering/mosjon.

Vi trener forsvinnende lite andre ting for tida. Litt shaping når lysta tar oss, ett spor her og der, litt lydighet på gårdsplassen eller på hundeklubben etter jobb, men det er kanskje bare en gang i uka. Dette blir som oftest også lagt til en restitusjonsdag.
Helt ærlig tror jeg ikke hun savner den tida vi trente mye. Hun synes det er gøy, men det er ikke det hun "lever" for, om du skjønner, og har ikke samme drive for trening som enkelte andre jeg har møtt.

Med andre ord har hun ikke de største kravene for å trives. Det var værre når hun var valp - da var hun ett rent helvette før jeg lærte meg å takle henne, men nå om dagen er hun lettvint og fin i hverdagslivet. (Stort sett.) Sover når vi er hjemme, maser aldri på anna enn mat.


Hun har enkelte baksider, da.

Om livet vårt bare dreide seg om tur med huskien, trening og være hjemme ville alt vært supert, men så lett er det ikke. Hun har ett kontrollbehov som er rimelig stort (Verdenspoliti), og tåler ikke å bli etterlatt steder om hun hører/ser andre hunder i nærheten. Mailin har en oppskrapet dør hjemme som bevis. Og ett oppskrapa burdør. Det er levelig, så klart, så fremst man tar sine forholdsregler for hvordan man etterlater henne.
(Hun har ikke separasjonsangst og kan fint være hjemme uten problemer mens jeg er på jobb osv. Ligger greit i bil også, så fremst hun ikke tror at en annen hund foretar seg ugang utenfor og hun ikke kan "hjelpe" meg. )

Med andre hunder kan hun være litt så som så. Hun går bra med de fleste hannhunder og kan gå greit med veldig mange tisper, men hun ER ett lite tispeskinn som ikke holder tilbake om hun synes andre er frekke. Kan fort prøve seg på å vokte ressurser ovenfor andre hunder, og vil gjerne stirre uskyldige aussier i senk om de er separert av en grind. Tester grenser så mye hun kan hos andre, spesielt tisper. Kan aldri, under noen omstendigheter, ha en anna hund bortpå seg når a er i bånd uten at det smeller.

Igjen, det går helt greit. Jeg passer på å introdusere henne for andre hunder på en skikkelig måte, jeg skjermer andre hunder for henne/hun for dem og så går det stort sett greit.

Tester grenser på nye mennesker. Er ikke kjempeglad i enkelte ting og overkjører lett folk som ikke tar kontrollen når det feks kommer til kloklipping og å gå i bur/bilbur. Eksen min var for nervøs til å hanskes med henne siden hun eskalerer fra å stritte i mot, til å pent viser hele tanngarden sin og gjerne markerer i armen din også. Blir hun fortalt hvor skapet skal stå er det greit, men hun tester ALLE nye personer i disse situasjonene, så jeg lar ikke hvem som helst passe henne.

Vi har litt issues med jakt og sånt, så hun får sjeldent gå løs på turer om høsten/våren, men vi er stort sett på trekk- eller kløvtur uansett, så. Har litt innkallingsissues pga feiltrening, som alltid er gøy å forklare til folk som tror BC'er kommer med gratis innkalling og førerelsk. Kan fint være løs på toppturer eller skiturer hvor man har litt fart, siden radiusen ikke er mer enn 100 meter og hun er lat nok til at hun ikke gidder jage ting i løssnø.

Tror hun er vakthund. Varsler på ALT av lyder, spesielt i situasjoner der hun ikke har fullstendig kontrol (feks når vi bodde hos ei venninne hvor hun og den andre gjeterhunden var adskilt.). Det kan være min mor som gikk ut for å hente posten, når hun kommer inn igjen. Vi snakker bust fra ende til annen, analkjertler som åpner seg og en "BOWOWOWOWO" som skremmer alle som kommer på døra.

Skuddredd. Byebye, nbf. :/

Så oppsummeringsvis: Trenger noen forhåndsregler og må stort sett være hos folk som ikke diller med henne, men bare kjører på, om hun skal passes. Lettvint hverdag hvor hun ikke krever så mye, men periodvis slitsomt om man ønsker å overnatte hos en venninne som også har hund, feks. Ikke helt hunden jeg ønska som min første nbf/lp-hund, men man har lært jæklig mye av henne, og det går seg mer og mer til nå som hun har blitt voksen.

Kan godt kjøpe BC igjen neste gang jeg vil ha en konkurransehund også, men blir å gjøre litt mer research på slekta, og blir nok å gå for hannhund i stedet. Om ikke annet vet jeg i større grad hva jeg luker bort under valpe/unghund-tiden.


Helt ærlig, aktivitetsnivået er det siste jeg bekymrer meg for på hunder, spesielt bordere (og huskyer). Det er sjeldent DER problemene ligger for min del.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...