Gå til innhold
Hundesonen.no

Øyebetennelse hos valp - dryppe mens hun sover


Krimman
 Share

Recommended Posts

Ble litt inspirert av svarene på å trene litt!! Ingenting bedre enn det! :D Siden hun har fått dråpene for i dag morges, tok jeg den flaska jeg trodde var helt tom og en boks frossen leverpostei , og starta litt på scratch. Først var hu skeptisk. Men holdt opp flaska, så slikk på leverpostei. Gjentok mange ganger. Så holdt jeg den inntil snuten, over hodet, inntil øyet, øret, over hodet igjen, inntil øyet osv osv uten å dra i øyelokket, og belønte hver gang med andre hånda. Så la jeg leverposteiboksen på bordet, og fortsatte med å holde flaska over og inntil, samtidig som jeg holdt venstre hånd over, inntil, en finger på øyet, over osv osv, og belønnet mellom hver gang med å ta ned boksen og belønne rikelig. Fordi jeg ikke måtte gi dråper var jeg sikkert mindre stressa, alt var liksom bare bra, og jaggu fikk jeg ikke dratt ned øyelokket og dryppet på ett øye! (Jeg ble overraska sjøl over at det var igjen dråper!!). Hun ble litt skeptisk igjen etter det, så da roet vi ned og tok et par skritt tilbake, belønne for flaska, holde inntil/over osv, og avslutte med at jeg fikk holde finger på øyet og flaska over - men uten å dryppe. Fikk resten av leverposteien, og så fikk hun en strupe helt til slutt.

Fikk tilbake litt trua på at vi kan få til dette :) Så jeg fortsetter å dryppe men shun sover så jeg er trygg på at hu får dråpene, og så øver vi masse i tillegg, så forhåpentligvis kan vi gå over til våken-drypping!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke lese hele tråden, men vil bare dele min historie så du ikke skal føle deg håpløs aleine. :lol: (Synes forøvrig det er dritsmart å dryppe i søvne!)

Aiko blei klort i øyet og måtte dryppes. Ja, mye det skjedde med en viljesterk shibafrøken på 8 mnd! :P Mange forsøk, ville kamper og fortvila gråt fra meg. Endte med at vi måtte rulle henne inn i ei dyne og legge oss oppå henne for å få dryppa det fordømte øyet. :teehe:

Ingen hunder blei skadd i prosessen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke lese hele tråden, men vil bare dele min historie så du ikke skal føle deg håpløs aleine. :lol: (Synes forøvrig det er dritsmart å dryppe i søvne!)

Aiko blei klort i øyet og måtte dryppes. Ja, mye det skjedde med en viljesterk shibafrøken på 8 mnd! :P Mange forsøk, ville kamper og fortvila gråt fra meg. Endte med at vi måtte rulle henne inn i ei dyne og legge oss oppå henne for å få dryppa det fordømte øyet. :teehe:

Ingen hunder blei skadd i prosessen.

Takk for støtten! :D Godt å høre jeg ikke er den eneste med en viljesterk og sta hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo veldig viktig som folk sier at hun ikke kommer løs. Jeg slapp ikke hun min uansett. Hun kunne bite, hyle, vri seg, og jeg tok bare tak et nytt sted, om så i pelsen til jeg fikk tak i henne igjen. De lider ikke, de synes bare det er ekkelt. Som sagt så er min helt umulige unghund utrolig enkel nå, så det går virkelig an å venne dem til det og lære seg at jo mer de står i ro, jo fortere går det :) De må bare ikke lykkes med tullingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo veldig viktig som folk sier at hun ikke kommer løs. Jeg slapp ikke hun min uansett. Hun kunne bite, hyle, vri seg, og jeg tok bare tak et nytt sted, om så i pelsen til jeg fikk tak i henne igjen. De lider ikke, de synes bare det er ekkelt. Som sagt så er min helt umulige unghund utrolig enkel nå, så det går virkelig an å venne dem til det og lære seg at jo mer de står i ro, jo fortere går det :) De må bare ikke lykkes med tullingen.

Ja, var litt tabbe å slippe henne.. ble litt halvveis og vi ble litt rådville :) Målet er jo en håndterbar hund, for all del! :) Det jeg lærte av min forrige, veldig sære, veldig stae RR var at det ble bedre for oss begge å finne en metode hvor hun kunne få spille på lag fra starten, selv om det tar litt lenger tid. Men jeg tar med meg alle gode råd!! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og med ett kjenner jeg at jeg jaggu har det ganske enkelt med min lillefjomp allikevel...

Gjør det som fungerer for dere. :) Her fungerer det best uten særlig dilling, men fort og ferdig bare få det unnagjort og heller kose og gi noen gode ord når det som ikke er så kult å gjøre er unnagjort.

Og det er meningen ar væsken kommer ut av øyet igjen, dryppe inn fra siden fungerer best både til meg og hund synes jeg. Så lenge væsken blunkes inn/man får skylt øyet er det riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og med ett kjenner jeg at jeg jaggu har det ganske enkelt med min lillefjomp allikevel...

Gjør det som fungerer for dere. :) Her fungerer det best uten særlig dilling, men fort og ferdig bare få det unnagjort og heller kose og gi noen gode ord når det som ikke er så kult å gjøre er unnagjort.

Og det er meningen ar væsken kommer ut av øyet igjen, dryppe inn fra siden fungerer best både til meg og hund synes jeg. Så lenge væsken blunkes inn/man får skylt øyet er det riktig.

Flott - akkurat det lurte jeg veldig på! :) Drypper som regel fra siden/skrått ovenfra. I dag har vi dryppet en runde sovende - og en runde våken! ;) Så får vi se hva det blir i morgen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering: Brukte mindre enn 5 minutter på å dryppe begge øynene i morges før frokost! Det er ikke yndlingsaktiviteten, men hun sitter i ro - foreløpig i hvert fall :) Og masse kos og ros og leverpostei :)

Jeg tror det hadde sååå mye å si hvor stressa jeg var tidligere.. det at jeg hadde dryppe i søvne som nødløsning gjorde at jeg slappa av mye bedre og fikk roa over meg til å trene det inn. Vi er godt på vei i hvert fall!! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering: Kontroll hos dyrlege i dag, øynene er fortsatt ikke bra. Ny kur med drypping 4x daglig og salve om kvelden. De mistenker noe a la det du fortalte, @Feline: follikler på tredje øyelokk. Om hun ikke er bedre innen 12 dager må hun bedøves og evt skrapes. Huff :(

Dryppinga har gått superbra i det siste. Tar fram flaska og leverpostei og hun setter seg fint til. Men da har jeg ikke måtte ha finger på øyet og dra ned øyelokket, har bare holdt flaska over og dryppet ned i øyet. Håper vi får til salven like bra. Hun likte IKKE å bli undersøkt hos dyrlegen i dag da, selv om jeg har trent masse håndtering med henne. Jeg får lov å kikke på øynene hennes helt fint, men jeg ser hun ikke er så glad i det. Men det er vel noe annet hos dyrlegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er follikler så er det ihvertfall mulig å gjøre noe med, og det er ikke en arvelig sykdom :) Er visst vanlig hos store, korthårede raser, i vekst -så en ridgebackvalp er nok utsatt, som min dalmatinervalp.

Sansa ble helt bra etter skrapingen :)

Godt å høre hun ble helt fin igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Oppdatering igjen: Dråper 4x om dagen og salve om kvelden har gått kjempefint. Vega har vært veldig tålmodig. Selv om drypping ikke er yndlingsaktiviteten sitter hun tålmodig og venter. Vrir seg kanskje vekk litt innimellom (om jeg strever med å få dråpen i øyet med engang, flaska har vært litt ekkel), men da sier jeg bare "vent litt", og så får jeg lov å prøve på ny. Salven har gått bedre enn dråpene så og si, det gikk glatt fra første stund. Vi har øvd på å kikke på øynene, men er spent på kontrollen om det lar seg overføre til dyrlegekontoret;) Og ikke minst spent på om øynene friskmeldes...

Så til andre som skal dryppe og strever, det er håp! Jeg trodde IKKE vi skulle komme dit at hun satt rolig og tålmodig og fikk dråper, denne ålen av en valp. Men vi fant en løsning som funka for oss begge :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...