Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ble litt inspirert av svarene på å trene litt!! Ingenting bedre enn det! :D Siden hun har fått dråpene for i dag morges, tok jeg den flaska jeg trodde var helt tom og en boks frossen leverpostei , og starta litt på scratch. Først var hu skeptisk. Men holdt opp flaska, så slikk på leverpostei. Gjentok mange ganger. Så holdt jeg den inntil snuten, over hodet, inntil øyet, øret, over hodet igjen, inntil øyet osv osv uten å dra i øyelokket, og belønte hver gang med andre hånda. Så la jeg leverposteiboksen på bordet, og fortsatte med å holde flaska over og inntil, samtidig som jeg holdt venstre hånd over, inntil, en finger på øyet, over osv osv, og belønnet mellom hver gang med å ta ned boksen og belønne rikelig. Fordi jeg ikke måtte gi dråper var jeg sikkert mindre stressa, alt var liksom bare bra, og jaggu fikk jeg ikke dratt ned øyelokket og dryppet på ett øye! (Jeg ble overraska sjøl over at det var igjen dråper!!). Hun ble litt skeptisk igjen etter det, så da roet vi ned og tok et par skritt tilbake, belønne for flaska, holde inntil/over osv, og avslutte med at jeg fikk holde finger på øyet og flaska over - men uten å dryppe. Fikk resten av leverposteien, og så fikk hun en strupe helt til slutt.

Fikk tilbake litt trua på at vi kan få til dette :) Så jeg fortsetter å dryppe men shun sover så jeg er trygg på at hu får dråpene, og så øver vi masse i tillegg, så forhåpentligvis kan vi gå over til våken-drypping!

  • Like 2
Skrevet

Orker ikke lese hele tråden, men vil bare dele min historie så du ikke skal føle deg håpløs aleine. :lol: (Synes forøvrig det er dritsmart å dryppe i søvne!)

Aiko blei klort i øyet og måtte dryppes. Ja, mye det skjedde med en viljesterk shibafrøken på 8 mnd! :P Mange forsøk, ville kamper og fortvila gråt fra meg. Endte med at vi måtte rulle henne inn i ei dyne og legge oss oppå henne for å få dryppa det fordømte øyet. :teehe:

Ingen hunder blei skadd i prosessen.

Skrevet

Orker ikke lese hele tråden, men vil bare dele min historie så du ikke skal føle deg håpløs aleine. :lol: (Synes forøvrig det er dritsmart å dryppe i søvne!)

Aiko blei klort i øyet og måtte dryppes. Ja, mye det skjedde med en viljesterk shibafrøken på 8 mnd! :P Mange forsøk, ville kamper og fortvila gråt fra meg. Endte med at vi måtte rulle henne inn i ei dyne og legge oss oppå henne for å få dryppa det fordømte øyet. :teehe:

Ingen hunder blei skadd i prosessen.

Takk for støtten! :D Godt å høre jeg ikke er den eneste med en viljesterk og sta hund ;)

Skrevet

Det er jo veldig viktig som folk sier at hun ikke kommer løs. Jeg slapp ikke hun min uansett. Hun kunne bite, hyle, vri seg, og jeg tok bare tak et nytt sted, om så i pelsen til jeg fikk tak i henne igjen. De lider ikke, de synes bare det er ekkelt. Som sagt så er min helt umulige unghund utrolig enkel nå, så det går virkelig an å venne dem til det og lære seg at jo mer de står i ro, jo fortere går det :) De må bare ikke lykkes med tullingen.

Skrevet

Det er jo veldig viktig som folk sier at hun ikke kommer løs. Jeg slapp ikke hun min uansett. Hun kunne bite, hyle, vri seg, og jeg tok bare tak et nytt sted, om så i pelsen til jeg fikk tak i henne igjen. De lider ikke, de synes bare det er ekkelt. Som sagt så er min helt umulige unghund utrolig enkel nå, så det går virkelig an å venne dem til det og lære seg at jo mer de står i ro, jo fortere går det :) De må bare ikke lykkes med tullingen.

Ja, var litt tabbe å slippe henne.. ble litt halvveis og vi ble litt rådville :) Målet er jo en håndterbar hund, for all del! :) Det jeg lærte av min forrige, veldig sære, veldig stae RR var at det ble bedre for oss begge å finne en metode hvor hun kunne få spille på lag fra starten, selv om det tar litt lenger tid. Men jeg tar med meg alle gode råd!! :D

  • Like 1
Skrevet

Og med ett kjenner jeg at jeg jaggu har det ganske enkelt med min lillefjomp allikevel...

Gjør det som fungerer for dere. :) Her fungerer det best uten særlig dilling, men fort og ferdig bare få det unnagjort og heller kose og gi noen gode ord når det som ikke er så kult å gjøre er unnagjort.

Og det er meningen ar væsken kommer ut av øyet igjen, dryppe inn fra siden fungerer best både til meg og hund synes jeg. Så lenge væsken blunkes inn/man får skylt øyet er det riktig.

Skrevet

Og med ett kjenner jeg at jeg jaggu har det ganske enkelt med min lillefjomp allikevel...

Gjør det som fungerer for dere. :) Her fungerer det best uten særlig dilling, men fort og ferdig bare få det unnagjort og heller kose og gi noen gode ord når det som ikke er så kult å gjøre er unnagjort.

Og det er meningen ar væsken kommer ut av øyet igjen, dryppe inn fra siden fungerer best både til meg og hund synes jeg. Så lenge væsken blunkes inn/man får skylt øyet er det riktig.

Flott - akkurat det lurte jeg veldig på! :) Drypper som regel fra siden/skrått ovenfra. I dag har vi dryppet en runde sovende - og en runde våken! ;) Så får vi se hva det blir i morgen :)

Skrevet

Oppdatering: Brukte mindre enn 5 minutter på å dryppe begge øynene i morges før frokost! Det er ikke yndlingsaktiviteten, men hun sitter i ro - foreløpig i hvert fall :) Og masse kos og ros og leverpostei :)

Jeg tror det hadde sååå mye å si hvor stressa jeg var tidligere.. det at jeg hadde dryppe i søvne som nødløsning gjorde at jeg slappa av mye bedre og fikk roa over meg til å trene det inn. Vi er godt på vei i hvert fall!! :)

  • Like 2
Skrevet

Oppdatering: Kontroll hos dyrlege i dag, øynene er fortsatt ikke bra. Ny kur med drypping 4x daglig og salve om kvelden. De mistenker noe a la det du fortalte, @Feline: follikler på tredje øyelokk. Om hun ikke er bedre innen 12 dager må hun bedøves og evt skrapes. Huff :(

Dryppinga har gått superbra i det siste. Tar fram flaska og leverpostei og hun setter seg fint til. Men da har jeg ikke måtte ha finger på øyet og dra ned øyelokket, har bare holdt flaska over og dryppet ned i øyet. Håper vi får til salven like bra. Hun likte IKKE å bli undersøkt hos dyrlegen i dag da, selv om jeg har trent masse håndtering med henne. Jeg får lov å kikke på øynene hennes helt fint, men jeg ser hun ikke er så glad i det. Men det er vel noe annet hos dyrlegen.

Skrevet

Om det er follikler så er det ihvertfall mulig å gjøre noe med, og det er ikke en arvelig sykdom :) Er visst vanlig hos store, korthårede raser, i vekst -så en ridgebackvalp er nok utsatt, som min dalmatinervalp.

Sansa ble helt bra etter skrapingen :)

Skrevet

Om det er follikler så er det ihvertfall mulig å gjøre noe med, og det er ikke en arvelig sykdom :) Er visst vanlig hos store, korthårede raser, i vekst -så en ridgebackvalp er nok utsatt, som min dalmatinervalp.

Sansa ble helt bra etter skrapingen :)

Godt å høre hun ble helt fin igjen :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Oppdatering igjen: Dråper 4x om dagen og salve om kvelden har gått kjempefint. Vega har vært veldig tålmodig. Selv om drypping ikke er yndlingsaktiviteten sitter hun tålmodig og venter. Vrir seg kanskje vekk litt innimellom (om jeg strever med å få dråpen i øyet med engang, flaska har vært litt ekkel), men da sier jeg bare "vent litt", og så får jeg lov å prøve på ny. Salven har gått bedre enn dråpene så og si, det gikk glatt fra første stund. Vi har øvd på å kikke på øynene, men er spent på kontrollen om det lar seg overføre til dyrlegekontoret;) Og ikke minst spent på om øynene friskmeldes...

Så til andre som skal dryppe og strever, det er håp! Jeg trodde IKKE vi skulle komme dit at hun satt rolig og tålmodig og fikk dråper, denne ålen av en valp. Men vi fant en løsning som funka for oss begge :)

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...