Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ble litt inspirert av svarene på å trene litt!! Ingenting bedre enn det! :D Siden hun har fått dråpene for i dag morges, tok jeg den flaska jeg trodde var helt tom og en boks frossen leverpostei , og starta litt på scratch. Først var hu skeptisk. Men holdt opp flaska, så slikk på leverpostei. Gjentok mange ganger. Så holdt jeg den inntil snuten, over hodet, inntil øyet, øret, over hodet igjen, inntil øyet osv osv uten å dra i øyelokket, og belønte hver gang med andre hånda. Så la jeg leverposteiboksen på bordet, og fortsatte med å holde flaska over og inntil, samtidig som jeg holdt venstre hånd over, inntil, en finger på øyet, over osv osv, og belønnet mellom hver gang med å ta ned boksen og belønne rikelig. Fordi jeg ikke måtte gi dråper var jeg sikkert mindre stressa, alt var liksom bare bra, og jaggu fikk jeg ikke dratt ned øyelokket og dryppet på ett øye! (Jeg ble overraska sjøl over at det var igjen dråper!!). Hun ble litt skeptisk igjen etter det, så da roet vi ned og tok et par skritt tilbake, belønne for flaska, holde inntil/over osv, og avslutte med at jeg fikk holde finger på øyet og flaska over - men uten å dryppe. Fikk resten av leverposteien, og så fikk hun en strupe helt til slutt.

Fikk tilbake litt trua på at vi kan få til dette :) Så jeg fortsetter å dryppe men shun sover så jeg er trygg på at hu får dråpene, og så øver vi masse i tillegg, så forhåpentligvis kan vi gå over til våken-drypping!

  • Like 2
Skrevet

Orker ikke lese hele tråden, men vil bare dele min historie så du ikke skal føle deg håpløs aleine. :lol: (Synes forøvrig det er dritsmart å dryppe i søvne!)

Aiko blei klort i øyet og måtte dryppes. Ja, mye det skjedde med en viljesterk shibafrøken på 8 mnd! :P Mange forsøk, ville kamper og fortvila gråt fra meg. Endte med at vi måtte rulle henne inn i ei dyne og legge oss oppå henne for å få dryppa det fordømte øyet. :teehe:

Ingen hunder blei skadd i prosessen.

Skrevet

Orker ikke lese hele tråden, men vil bare dele min historie så du ikke skal føle deg håpløs aleine. :lol: (Synes forøvrig det er dritsmart å dryppe i søvne!)

Aiko blei klort i øyet og måtte dryppes. Ja, mye det skjedde med en viljesterk shibafrøken på 8 mnd! :P Mange forsøk, ville kamper og fortvila gråt fra meg. Endte med at vi måtte rulle henne inn i ei dyne og legge oss oppå henne for å få dryppa det fordømte øyet. :teehe:

Ingen hunder blei skadd i prosessen.

Takk for støtten! :D Godt å høre jeg ikke er den eneste med en viljesterk og sta hund ;)

Skrevet

Det er jo veldig viktig som folk sier at hun ikke kommer løs. Jeg slapp ikke hun min uansett. Hun kunne bite, hyle, vri seg, og jeg tok bare tak et nytt sted, om så i pelsen til jeg fikk tak i henne igjen. De lider ikke, de synes bare det er ekkelt. Som sagt så er min helt umulige unghund utrolig enkel nå, så det går virkelig an å venne dem til det og lære seg at jo mer de står i ro, jo fortere går det :) De må bare ikke lykkes med tullingen.

Skrevet

Det er jo veldig viktig som folk sier at hun ikke kommer løs. Jeg slapp ikke hun min uansett. Hun kunne bite, hyle, vri seg, og jeg tok bare tak et nytt sted, om så i pelsen til jeg fikk tak i henne igjen. De lider ikke, de synes bare det er ekkelt. Som sagt så er min helt umulige unghund utrolig enkel nå, så det går virkelig an å venne dem til det og lære seg at jo mer de står i ro, jo fortere går det :) De må bare ikke lykkes med tullingen.

Ja, var litt tabbe å slippe henne.. ble litt halvveis og vi ble litt rådville :) Målet er jo en håndterbar hund, for all del! :) Det jeg lærte av min forrige, veldig sære, veldig stae RR var at det ble bedre for oss begge å finne en metode hvor hun kunne få spille på lag fra starten, selv om det tar litt lenger tid. Men jeg tar med meg alle gode råd!! :D

  • Like 1
Skrevet

Og med ett kjenner jeg at jeg jaggu har det ganske enkelt med min lillefjomp allikevel...

Gjør det som fungerer for dere. :) Her fungerer det best uten særlig dilling, men fort og ferdig bare få det unnagjort og heller kose og gi noen gode ord når det som ikke er så kult å gjøre er unnagjort.

Og det er meningen ar væsken kommer ut av øyet igjen, dryppe inn fra siden fungerer best både til meg og hund synes jeg. Så lenge væsken blunkes inn/man får skylt øyet er det riktig.

Skrevet

Og med ett kjenner jeg at jeg jaggu har det ganske enkelt med min lillefjomp allikevel...

Gjør det som fungerer for dere. :) Her fungerer det best uten særlig dilling, men fort og ferdig bare få det unnagjort og heller kose og gi noen gode ord når det som ikke er så kult å gjøre er unnagjort.

Og det er meningen ar væsken kommer ut av øyet igjen, dryppe inn fra siden fungerer best både til meg og hund synes jeg. Så lenge væsken blunkes inn/man får skylt øyet er det riktig.

Flott - akkurat det lurte jeg veldig på! :) Drypper som regel fra siden/skrått ovenfra. I dag har vi dryppet en runde sovende - og en runde våken! ;) Så får vi se hva det blir i morgen :)

Skrevet

Oppdatering: Brukte mindre enn 5 minutter på å dryppe begge øynene i morges før frokost! Det er ikke yndlingsaktiviteten, men hun sitter i ro - foreløpig i hvert fall :) Og masse kos og ros og leverpostei :)

Jeg tror det hadde sååå mye å si hvor stressa jeg var tidligere.. det at jeg hadde dryppe i søvne som nødløsning gjorde at jeg slappa av mye bedre og fikk roa over meg til å trene det inn. Vi er godt på vei i hvert fall!! :)

  • Like 2
Skrevet

Oppdatering: Kontroll hos dyrlege i dag, øynene er fortsatt ikke bra. Ny kur med drypping 4x daglig og salve om kvelden. De mistenker noe a la det du fortalte, @Feline: follikler på tredje øyelokk. Om hun ikke er bedre innen 12 dager må hun bedøves og evt skrapes. Huff :(

Dryppinga har gått superbra i det siste. Tar fram flaska og leverpostei og hun setter seg fint til. Men da har jeg ikke måtte ha finger på øyet og dra ned øyelokket, har bare holdt flaska over og dryppet ned i øyet. Håper vi får til salven like bra. Hun likte IKKE å bli undersøkt hos dyrlegen i dag da, selv om jeg har trent masse håndtering med henne. Jeg får lov å kikke på øynene hennes helt fint, men jeg ser hun ikke er så glad i det. Men det er vel noe annet hos dyrlegen.

Skrevet

Om det er follikler så er det ihvertfall mulig å gjøre noe med, og det er ikke en arvelig sykdom :) Er visst vanlig hos store, korthårede raser, i vekst -så en ridgebackvalp er nok utsatt, som min dalmatinervalp.

Sansa ble helt bra etter skrapingen :)

Skrevet

Om det er follikler så er det ihvertfall mulig å gjøre noe med, og det er ikke en arvelig sykdom :) Er visst vanlig hos store, korthårede raser, i vekst -så en ridgebackvalp er nok utsatt, som min dalmatinervalp.

Sansa ble helt bra etter skrapingen :)

Godt å høre hun ble helt fin igjen :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Oppdatering igjen: Dråper 4x om dagen og salve om kvelden har gått kjempefint. Vega har vært veldig tålmodig. Selv om drypping ikke er yndlingsaktiviteten sitter hun tålmodig og venter. Vrir seg kanskje vekk litt innimellom (om jeg strever med å få dråpen i øyet med engang, flaska har vært litt ekkel), men da sier jeg bare "vent litt", og så får jeg lov å prøve på ny. Salven har gått bedre enn dråpene så og si, det gikk glatt fra første stund. Vi har øvd på å kikke på øynene, men er spent på kontrollen om det lar seg overføre til dyrlegekontoret;) Og ikke minst spent på om øynene friskmeldes...

Så til andre som skal dryppe og strever, det er håp! Jeg trodde IKKE vi skulle komme dit at hun satt rolig og tålmodig og fikk dråper, denne ålen av en valp. Men vi fant en løsning som funka for oss begge :)

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...