Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ble litt inspirert av svarene på å trene litt!! Ingenting bedre enn det! :D Siden hun har fått dråpene for i dag morges, tok jeg den flaska jeg trodde var helt tom og en boks frossen leverpostei , og starta litt på scratch. Først var hu skeptisk. Men holdt opp flaska, så slikk på leverpostei. Gjentok mange ganger. Så holdt jeg den inntil snuten, over hodet, inntil øyet, øret, over hodet igjen, inntil øyet osv osv uten å dra i øyelokket, og belønte hver gang med andre hånda. Så la jeg leverposteiboksen på bordet, og fortsatte med å holde flaska over og inntil, samtidig som jeg holdt venstre hånd over, inntil, en finger på øyet, over osv osv, og belønnet mellom hver gang med å ta ned boksen og belønne rikelig. Fordi jeg ikke måtte gi dråper var jeg sikkert mindre stressa, alt var liksom bare bra, og jaggu fikk jeg ikke dratt ned øyelokket og dryppet på ett øye! (Jeg ble overraska sjøl over at det var igjen dråper!!). Hun ble litt skeptisk igjen etter det, så da roet vi ned og tok et par skritt tilbake, belønne for flaska, holde inntil/over osv, og avslutte med at jeg fikk holde finger på øyet og flaska over - men uten å dryppe. Fikk resten av leverposteien, og så fikk hun en strupe helt til slutt.

Fikk tilbake litt trua på at vi kan få til dette :) Så jeg fortsetter å dryppe men shun sover så jeg er trygg på at hu får dråpene, og så øver vi masse i tillegg, så forhåpentligvis kan vi gå over til våken-drypping!

  • Like 2
Skrevet

Orker ikke lese hele tråden, men vil bare dele min historie så du ikke skal føle deg håpløs aleine. :lol: (Synes forøvrig det er dritsmart å dryppe i søvne!)

Aiko blei klort i øyet og måtte dryppes. Ja, mye det skjedde med en viljesterk shibafrøken på 8 mnd! :P Mange forsøk, ville kamper og fortvila gråt fra meg. Endte med at vi måtte rulle henne inn i ei dyne og legge oss oppå henne for å få dryppa det fordømte øyet. :teehe:

Ingen hunder blei skadd i prosessen.

Skrevet

Orker ikke lese hele tråden, men vil bare dele min historie så du ikke skal føle deg håpløs aleine. :lol: (Synes forøvrig det er dritsmart å dryppe i søvne!)

Aiko blei klort i øyet og måtte dryppes. Ja, mye det skjedde med en viljesterk shibafrøken på 8 mnd! :P Mange forsøk, ville kamper og fortvila gråt fra meg. Endte med at vi måtte rulle henne inn i ei dyne og legge oss oppå henne for å få dryppa det fordømte øyet. :teehe:

Ingen hunder blei skadd i prosessen.

Takk for støtten! :D Godt å høre jeg ikke er den eneste med en viljesterk og sta hund ;)

Skrevet

Det er jo veldig viktig som folk sier at hun ikke kommer løs. Jeg slapp ikke hun min uansett. Hun kunne bite, hyle, vri seg, og jeg tok bare tak et nytt sted, om så i pelsen til jeg fikk tak i henne igjen. De lider ikke, de synes bare det er ekkelt. Som sagt så er min helt umulige unghund utrolig enkel nå, så det går virkelig an å venne dem til det og lære seg at jo mer de står i ro, jo fortere går det :) De må bare ikke lykkes med tullingen.

Skrevet

Det er jo veldig viktig som folk sier at hun ikke kommer løs. Jeg slapp ikke hun min uansett. Hun kunne bite, hyle, vri seg, og jeg tok bare tak et nytt sted, om så i pelsen til jeg fikk tak i henne igjen. De lider ikke, de synes bare det er ekkelt. Som sagt så er min helt umulige unghund utrolig enkel nå, så det går virkelig an å venne dem til det og lære seg at jo mer de står i ro, jo fortere går det :) De må bare ikke lykkes med tullingen.

Ja, var litt tabbe å slippe henne.. ble litt halvveis og vi ble litt rådville :) Målet er jo en håndterbar hund, for all del! :) Det jeg lærte av min forrige, veldig sære, veldig stae RR var at det ble bedre for oss begge å finne en metode hvor hun kunne få spille på lag fra starten, selv om det tar litt lenger tid. Men jeg tar med meg alle gode råd!! :D

  • Like 1
Skrevet

Og med ett kjenner jeg at jeg jaggu har det ganske enkelt med min lillefjomp allikevel...

Gjør det som fungerer for dere. :) Her fungerer det best uten særlig dilling, men fort og ferdig bare få det unnagjort og heller kose og gi noen gode ord når det som ikke er så kult å gjøre er unnagjort.

Og det er meningen ar væsken kommer ut av øyet igjen, dryppe inn fra siden fungerer best både til meg og hund synes jeg. Så lenge væsken blunkes inn/man får skylt øyet er det riktig.

Skrevet

Og med ett kjenner jeg at jeg jaggu har det ganske enkelt med min lillefjomp allikevel...

Gjør det som fungerer for dere. :) Her fungerer det best uten særlig dilling, men fort og ferdig bare få det unnagjort og heller kose og gi noen gode ord når det som ikke er så kult å gjøre er unnagjort.

Og det er meningen ar væsken kommer ut av øyet igjen, dryppe inn fra siden fungerer best både til meg og hund synes jeg. Så lenge væsken blunkes inn/man får skylt øyet er det riktig.

Flott - akkurat det lurte jeg veldig på! :) Drypper som regel fra siden/skrått ovenfra. I dag har vi dryppet en runde sovende - og en runde våken! ;) Så får vi se hva det blir i morgen :)

Skrevet

Oppdatering: Brukte mindre enn 5 minutter på å dryppe begge øynene i morges før frokost! Det er ikke yndlingsaktiviteten, men hun sitter i ro - foreløpig i hvert fall :) Og masse kos og ros og leverpostei :)

Jeg tror det hadde sååå mye å si hvor stressa jeg var tidligere.. det at jeg hadde dryppe i søvne som nødløsning gjorde at jeg slappa av mye bedre og fikk roa over meg til å trene det inn. Vi er godt på vei i hvert fall!! :)

  • Like 2
Skrevet

Oppdatering: Kontroll hos dyrlege i dag, øynene er fortsatt ikke bra. Ny kur med drypping 4x daglig og salve om kvelden. De mistenker noe a la det du fortalte, @Feline: follikler på tredje øyelokk. Om hun ikke er bedre innen 12 dager må hun bedøves og evt skrapes. Huff :(

Dryppinga har gått superbra i det siste. Tar fram flaska og leverpostei og hun setter seg fint til. Men da har jeg ikke måtte ha finger på øyet og dra ned øyelokket, har bare holdt flaska over og dryppet ned i øyet. Håper vi får til salven like bra. Hun likte IKKE å bli undersøkt hos dyrlegen i dag da, selv om jeg har trent masse håndtering med henne. Jeg får lov å kikke på øynene hennes helt fint, men jeg ser hun ikke er så glad i det. Men det er vel noe annet hos dyrlegen.

Skrevet

Om det er follikler så er det ihvertfall mulig å gjøre noe med, og det er ikke en arvelig sykdom :) Er visst vanlig hos store, korthårede raser, i vekst -så en ridgebackvalp er nok utsatt, som min dalmatinervalp.

Sansa ble helt bra etter skrapingen :)

Skrevet

Om det er follikler så er det ihvertfall mulig å gjøre noe med, og det er ikke en arvelig sykdom :) Er visst vanlig hos store, korthårede raser, i vekst -så en ridgebackvalp er nok utsatt, som min dalmatinervalp.

Sansa ble helt bra etter skrapingen :)

Godt å høre hun ble helt fin igjen :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Oppdatering igjen: Dråper 4x om dagen og salve om kvelden har gått kjempefint. Vega har vært veldig tålmodig. Selv om drypping ikke er yndlingsaktiviteten sitter hun tålmodig og venter. Vrir seg kanskje vekk litt innimellom (om jeg strever med å få dråpen i øyet med engang, flaska har vært litt ekkel), men da sier jeg bare "vent litt", og så får jeg lov å prøve på ny. Salven har gått bedre enn dråpene så og si, det gikk glatt fra første stund. Vi har øvd på å kikke på øynene, men er spent på kontrollen om det lar seg overføre til dyrlegekontoret;) Og ikke minst spent på om øynene friskmeldes...

Så til andre som skal dryppe og strever, det er håp! Jeg trodde IKKE vi skulle komme dit at hun satt rolig og tålmodig og fikk dråper, denne ålen av en valp. Men vi fant en løsning som funka for oss begge :)

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...