Jump to content
Hundesonen.no

Fosterhjemspuser


Recommended Posts

Trist det har vært så mye, men så glad på både dine og pusenes vegne for at de får komme så snart til deg igjen!

Selvom alle er nydelige likte jeg spesielt godt utseendet på Camaro og Cortina, men mamma Carina virker bare helt spesiell altså. :wub:

Klarer du å la være å beholde en eneste altså? :whistle:

Link to post
Share on other sites
  • Replies 98
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg mine første katter i fosterhjem fra dyrebeskyttelsen. De har nå vært her i to dager Det er en kattemamma som de gjetter er ikke mer en 1-2 år, muligens dumpet pga sommerferie. Hun er kjemp

I dag fikk de komme ut i stuen, og det var populært. Alle dyr som har vært her elsker vegg til vegg teppet her https://www.youtube.com/watch?v=l88eIoMdpT8&feature=youtu.be

Flere bilder Cortina 7 uker. Øyebetennelsen begynner å komme seg. Hun er en tøff, sosial, leken og kosete frøken I helgen kommer det noen for å se på henne. Camaro 7 uk

Takk for fine ord og tanker :)

Dyrebeskyttelsen hadde sagt til meg at de trodde kattene måtte være hos veterinæren helt til de var leveringsklare pga medisin og karantene tid. Så i dag begynte jeg å pakke bort utstyret deres. Men i det jeg skulle rydde det bort ringte fosterhjemsansvalig og sa at kattene hadde det veldig bra, karantene tiden var over, så om jeg ville og kunne, så fikk jeg de hjem igjen og kunne gi medisinen selv. Selvfølgelig ville jeg det! :D Så på onsdag skal jeg hente de igjen! :D

Jeg liker hvor engasjert du ble i fosterkattene på så kort tid^^ Det er sånne fosterhjem som trengs :flowers:

Link to post
Share on other sites

@ : Nesten alle har interesserte allerede, så jeg kan egentlig ikke beholde noen uansett. Men jeg føler egentlig jeg har nok med 2 hunder uansett. Så kan jeg heller hjelpe dyrebeskyttelsen i perioder :) Men det frister veldig :wub:

Takk @Sanne :ahappy: Jeg fikk tilbud om et annet kattekull ettersom de ikke trodde jeg fikk de tilbake. Men jeg følte det ble som å erstatte de. Det føles helt rart ut å bli takket så mye som jeg blir for noe som jeg bare koser meg med :ahappy:

Link to post
Share on other sites

For noen søte puser! Du er så flink med dem @MegaMarie, det er herlig å se.

Håper jeg også kan få muligheten til å være fosterhjem når jeg flytter for meg selv, og etterhvert også adoptere en. Men DB har visst 22årsgrense for å adoptere, så vet ikke hva det er for å være fosterhjem jeg?

Link to post
Share on other sites

Jeg overtok katter fra DB når jeg var 19-20, så rart at de har slike grenser @.

Så rart.. Jeg kikka nemlig på Finn i går og gikk inn på DB katter til adoptering, der sto det man måtte være 22 år for å adoptere en. Synes det virker litt rart, spesielt hvis man kan være fosterhjem uten å være 22?

Link to post
Share on other sites

Så rart.. Jeg kikka nemlig på Finn i går og gikk inn på DB katter til adoptering, der sto det man måtte være 22 år for å adoptere en. Synes det virker litt rart, spesielt hvis man kan være fosterhjem uten å være 22?

hmm, spessielt! Fant ingen på finn med aldersgrense nå via DB, kanskje det var en spesifikk katt? Evt er det kun DB hvor du bor som har de reglene.

Link to post
Share on other sites

hmm, spessielt! Fant ingen på finn med aldersgrense nå via DB, kanskje det var en spesifikk katt? Evt er det kun DB hvor du bor som har de reglene.

Nei fant det på mange, se her, her, her osv. Ser jo nå at de det står på er avdeling Nord-Jæren, så kanskje bare hos de det er sånn. Håper det. Den siste linken er gjennom Kattens Beskytter, men ser de også opererer med 22 årsgrense.

Link to post
Share on other sites

Det er mulig det er for å skremme bort uansvarlige kjøpere. Regner med de gjør unntak om de mener noen er voksen og fornuftige nok :)

Pusene er hjemme :ahappy: Jeg smiler sånn av å se hvor glad og leken de er :) Begge jentene har veldig mye sår, så jeg tror ikke det blir så mye bilder. Gutten har ikke blitt syk i det hele tatt :)

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Nå sitter jeg inne hos de og leser litt skolearbeid. De er så søte :wub: De leker og ser så lykkelige ut. Hvem skulle trodd de har blitt dumpet ute, vært kjempe syke, og nå er så fine søte puser? Jeg er så glad for at de er her og får nyte livet :wub: Det fortjener de. Det er noe spesielt ved å hjelpe dyr som har hatt det vondt å se de blomstre slik de gjør :ahappy:

Mammapus har forresten fått seg et hjem, så det er godt å høre :ahappy: Hun kommer til å kose seg så mye med masse oppmerksomhet :ahappy:

Link to post
Share on other sites

I går hadde jeg et skikkelig øyeblikk med minste pusen, favoritt jenten min Caprice :wub: Hun er den som har blitt mest rammet av sykdommen og er full av skorver over alt nå. De andre er så og si kvitt alt (gutten fikk 2 sår eller noe slikt), Cortina har et stygt sår på halen, men ellers nesten ikke noe igjen. Tiltross for at Caprice har hatt det så vondt, så er hun den tryggeste. I går krøp hun opp i fanget mitt, og jeg begynte å kose med henne. Hun endte opp med å ligge der, purre og male som jeg aldri har hørt en pus purre før, kraftig som en liten motor, mens hun så meg inn i øynene :wub: Jeg begynte å gråte av glede.

Det kommer nok nye bilder nå snart :) De begynner å se friske og fine ut etterhvert :)

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Nå er det begynt å komme folk på besøk for å hilse på pusene. Jeg får lyst til å beholde alle, men jeg vet jeg ikke kan. De går supert overens med hundene nå som mammapus er borte. Tidi leker med de og de har det kjempe kjekt sammen :wub: Jeg skal prøve å få filmet det en dag. Camaro som alltid har vært tøffest med hundene er enda den tøffeste med de og var første som gikk bort å snuste på de begge :ahappy:

Link to post
Share on other sites

Camaro reiste på fredag forrige uke, og i dag reiste Cortina :( Kjempetrist når begge drog. Jeg fikk se et bilde på facebook av Camaro i sitt nye hjem, hvor han sov og så veldig avslappet og lykkelig ut. Det hjalp på :) Jeg skjønner ikke hvordan oppdrettere klarer å gå gjennom dette om igjen og om igjen. Det er hardt og vondt.

Link to post
Share on other sites

Camaro reiste på fredag forrige uke, og i dag reiste Cortina :( Kjempetrist når begge drog. Jeg fikk se et bilde på facebook av Camaro i sitt nye hjem, hvor han sov og så veldig avslappet og lykkelig ut. Det hjalp på :) Jeg skjønner ikke hvordan oppdrettere klarer å gå gjennom dette om igjen og om igjen. Det er hardt og vondt.

Men om det er en trøst har du gjort en fantastisk jobb, som har ført til at alle fire kattene får gode hjem hvor de kan leve mange gode dager. :flowers: Tenk så mye glede som kommer ut av dette, selv om det er vondt for deg :)

Link to post
Share on other sites

Men om det er en trøst har du gjort en fantastisk jobb, som har ført til at alle fire kattene får gode hjem hvor de kan leve mange gode dager. :flowers: Tenk så mye glede som kommer ut av dette, selv om det er vondt for deg :)

Det var en fin tanke :ahappy: Alle kattene ble veldig fine og sosiale tilslutt, så jeg tror de vil gi mye glede i sine nye hjem :ahappy: I tillegg til at de ble frisk såklart! Men jeg kjenner det blir en god stund til jeg gjør noe slikt igjen, både med tanke på hvor knyttet jeg blir til de, og fordi Blondie ikke syntes noe om de små kattungene :lol:

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
  • 3 years later...

Nå har jeg fått en ny kattefamilie i hus :ahappy: De ble født inne, så de er ikke redd slik som den forrige gjengen. De er så utrolig nysgjerrig! Hver gang jeg kommer inn i rommet til dem med noe, så er de rett på å klatrer på det og leker med det. Det er så morsomt å se! Alt kan lekes med mener de :lol: I går kom jeg inn med en sekk, det var plutselig nytt klatrestativ. 

Det var to mammaer og 8 kattunger. Mammane delte på ungene, så de vet ikke helt hvem som tilhører hvem, men de fordelte 4 kattunger på hver mor. Vi har gitt de egne kallenavn her hjemme, men de har også navn som dyrebeskyttelsen har gitt de. Jeg presenterer begge navn her.

Mammapus. Jeg tror vi skal kalle henne Dawn. Dyrebeskyttelsen kaller henne Jasmine. Hun er ganske kosete og rolig. Veldig redd for hundene, så hun har slitt med å føle seg komfortabel. Men det kommer seg. I går tok hun seg en runde i hele leiligheten, og hun har begynt å tørre å stå rett ved døren når jeg kommer inn og hundene står nysgjerrig å ser inn utenfor. Heldigvis har ikke hennes redsel smittet over på barna, de løper rundt og utforsker som bare det likevel.
41241188755_2d5288de67_z.jpg

Molly, aka Jane hos dyrebeskyttelsen. Hun er den roligste av de. Hun virker og noe mindre smidig og stabil på beina enn de andre. Jeg er litt bekymret for at hun er syk eller noe, mtp hva som skjedde med forrige kullet mitt :shocked: Men jeg tenker også at hun kanskje bare minst? Kanskje hun egentlig tilhører den andre kattamamman og derfor egentlig er yngre enn de andre. Når hun først er våken så er hun ganske aktiv hun og.
41422075764_79223dced8_b.jpg

41422075724_50f6b45b21_b.jpg

41422075814_90171db3ce_z.jpg

Leia, aka Juliana. Hun er rett i helen på sin søster Emma på å utforske ting. Ganske tøff frøken. 
41422075784_392f3a3db6_b.jpg

41422075634_5fa09eac4a_b.jpg

Mime, aka Stich. Eneste gutten. Han er ganske tøff han også. I tillegg liker han visst å spille gitar :lol: Han klatrer alltid rundt borte ved gitaren i stuen. 
41422075854_816cf5d3e6_z.jpg

41422075934_90a11c4116_z.jpg

41422075604_8907bf241c_z.jpg

Emma, aka Jessie. Hun er garantert den tøffeste! Fra dag 1 da vi kom hjem og jeg åpnet buret deres så var det hun som var ute først. Hun er den første til å sjekke ut alt. Hun er alltid på eventyr og finner ofte på rampestreker. Jeg sa fra dag 1 at hun kom til å skape problemer :lol: Hun har allerede sjarmert han ene jeg bor med så mye at han sier hun må vi beholde. Hun har øyne store som tinntallerken og ser alltid årvåken og super giret ut. 
41422075544_5fa09eac4a_z.jpg

41422076024_9c71820678_z.jpg

41422076054_0cc6d8332e_z.jpg

 

Litt diverse bilder

41422076074_a88b90f9c1_z.jpg

41422076134_7860295472_z.jpg

Edited by MegaMarie
  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.




  • Nye innlegg

    • Som med alle levende ting så er det ingen garantier med hund, barn, eller egen helse. Samtidig er dette noen som har hatt hund fra valpestadiet 2 ganger før, og sikkert har opplevd vanskelige ting i livet som hundeeier. Hun skriver bokstavelig talt at hun ikke klarer å leve uten hund, og at depresjonen hennes ble trigget da hun mistet den gamle hunden hennes. Hund er ikke en vidunderkur for folk med depresjon, og jeg hadde vært enig med deg dersom vi snakket generelt om hund og depresjon, eller hund og baby. Men jeg tar utgangspunkt i hva Tika forteller om seg selv og sin situasjon. Siden hun er en erfaren hundeeier som sier at hun er avhengig av hund for å ha det bra, så synes jeg det blir feil av meg som fremmed å så tvil om viktigheten av å ha hund.  
    • Så nydelig😍 Grstulerer!🐾🐶😊
    • Denne rettsaken er jo bare rene sirkuset. Herregud. Var en spicy formiddags session idag. 
    • Åååååh så deilige. ❤️ Dere må dele masse bilder!! 
    • Switch har blitt røntget, og resultatet ble så fritt som det går an å bli  A på hofter, 0 på albuer og rygg u.a. Deilig å vite at vi kan gå i gang med litt mer belastning både i hverdagen og på trening uten å ta noen ekstra hensyn (utover det man tar pga. alder). Det er første gang jeg har røntg så raskt etter ett-årsdagen, men jeg tenkte at på en såpass "liten" stor hund, så var det ikke så farlig.  Ellers merkes det at det er varmere i været og at kveldene er lysere. Det blir mer tid til trening, tur og kos ute. Vi benytter hagen aktivt, hundene leker og herjer og jeg har pakket fram cavalettiutstyret jeg bestilte meg i vinter etter at vi deltok på cavaletti-kurs. Lenge leve impulsiviteten 😅  Etter to gode økter med cavaletti på Blitz, takket hun for seg og mente vi hadde gjort nok den dagen. Så da vi gikk tur senere gikk hun bare å vimset en meter halvannen unna meg og syntes egentlig vi bare kunne gått tilbake til bilen. Hun har altså blitt så lat på sine voksne dager 🤭 Ja, eller trening synes hun har blitt kjempegøy og det er skikkelig vanskelig å vente på tur. Så hun blir ganske sliten mentalt av treningen, når hun i tillegg til å jobbe selv også må jobbe med impulskontroll når det ikke er hennes tur. Oscar er den mest utfordrende å trene. Han går så fort opp i frustrasjon og stress. Så oppgaven må være enkel nok til at han ikke blir frustrert, og kontrollert nok til at han ikke går opp i stress. Begge deler ender i bjeffing nemlig 🤐 Switch er bare enkel og grei. Han venter stort sett på tur (viktig å lade batteriene når man har sjansen) og han gjør som han får beskjed om. Vel er Switch utrolig trivelig å trene med, men han har også helt siden han var liten vært utrolig flink til å lese andre hunder. Han har fra naturens side et veldig ydmykt språk og er veldig opptatt av at andre skal synes han er grei. Så han har fått lov til å gå sammen med mindre hunder, små valper og har blitt brukt som sosialiseringshund på to valpekull fordi han er såpass forsiktig som han er. Er valpen aktiv og trygg, så gir han gass men er den forsiktig og redd så er han rolig, gjør seg liten og gjør det han kan for å vise at han er trygg å hilse på. Og da blir jo mammahjertet litt rørt da. Som da en liten valp på bare 1 kg. kom innom oss fordi den trengte sosialisering på trygge hunder, da den var så redd, så redd for både folk og hunder. Og den går fra å bjeffe og gjemme seg til å invitere Switch med på lek i løpet av en 10-15 minutters tid. Se så søte sammen ❤️  Ellers har jeg hatt med meg Blitz på frisbeegolf. Det er mannen sin aktivitet og jeg synes det er greit å bli med av og til. Og så synes jeg det er praktisk å benytte anledningen til å lufte hund i samme slengen. Hvert fall Blitz, som er rimelig enkel og grei å ha med å gjøre. Jeg syntes hvert fall å huske at hun var rimelig uproblematisk å ha med sist jeg prøvde. Jeg hadde riktignok glemt at mannen min hadde kasta en del frisbee med Blitz i fjor sommer og at hun nå hadde gått fra "bryr seg ikke" til "DEN kan jeg hente! 🙋‍♀️" Så da først frisbee'en ble kasta, kasta også Blitz seg fram i båndet og slapp et halvhysterisk hylebjeff for å si i fra om at "SITTER. FAST!". Så det ble noe mindre bedagelig enn jeg hadde sett for meg. Men whippeten har på sine eldre dager blitt veldig grei å ha løs. Hun går ikke bort til folk, ikke til hunder og hun gjør sin greie. Og det var visst greiere å bli bedt om å la være å hente frisbee når hun bar løs enn i bånd. Når hun bare kom over det første sjokket over at hun ikke skulle hjelpe til, så fant hun ut at hun egentlig bare syntes det var vanskelig å ikke løpe etter frisbee'ene jeg kasta. De andre fikk være i fred. De gangene hun ikke greide å styre seg, løp hun ut, henta og bare fint inn uten å tygge (og så fikk vi ha en av de ikke-så-redd-for-frisbee'ene, just in case).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...