Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trist det har vært så mye, men så glad på både dine og pusenes vegne for at de får komme så snart til deg igjen!

Selvom alle er nydelige likte jeg spesielt godt utseendet på Camaro og Cortina, men mamma Carina virker bare helt spesiell altså. :wub:

Klarer du å la være å beholde en eneste altså? :whistle:

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg mine første katter i fosterhjem fra dyrebeskyttelsen. De har nå vært her i to dager Det er en kattemamma som de gjetter er ikke mer en 1-2 år, muligens dumpet pga sommerferie. Hun er kjemp

I dag fikk de komme ut i stuen, og det var populært. Alle dyr som har vært her elsker vegg til vegg teppet her https://www.youtube.com/watch?v=l88eIoMdpT8&feature=youtu.be

Flere bilder Cortina 7 uker. Øyebetennelsen begynner å komme seg. Hun er en tøff, sosial, leken og kosete frøken I helgen kommer det noen for å se på henne. Camaro 7 uk

Skrevet

Takk for fine ord og tanker :)

Dyrebeskyttelsen hadde sagt til meg at de trodde kattene måtte være hos veterinæren helt til de var leveringsklare pga medisin og karantene tid. Så i dag begynte jeg å pakke bort utstyret deres. Men i det jeg skulle rydde det bort ringte fosterhjemsansvalig og sa at kattene hadde det veldig bra, karantene tiden var over, så om jeg ville og kunne, så fikk jeg de hjem igjen og kunne gi medisinen selv. Selvfølgelig ville jeg det! :D Så på onsdag skal jeg hente de igjen! :D

Jeg liker hvor engasjert du ble i fosterkattene på så kort tid^^ Det er sånne fosterhjem som trengs :flowers:

Skrevet

@ : Nesten alle har interesserte allerede, så jeg kan egentlig ikke beholde noen uansett. Men jeg føler egentlig jeg har nok med 2 hunder uansett. Så kan jeg heller hjelpe dyrebeskyttelsen i perioder :) Men det frister veldig :wub:

Takk @Sanne :ahappy: Jeg fikk tilbud om et annet kattekull ettersom de ikke trodde jeg fikk de tilbake. Men jeg følte det ble som å erstatte de. Det føles helt rart ut å bli takket så mye som jeg blir for noe som jeg bare koser meg med :ahappy:

Skrevet

For noen søte puser! Du er så flink med dem @MegaMarie, det er herlig å se.

Håper jeg også kan få muligheten til å være fosterhjem når jeg flytter for meg selv, og etterhvert også adoptere en. Men DB har visst 22årsgrense for å adoptere, så vet ikke hva det er for å være fosterhjem jeg?

Skrevet

Jeg er 21, så rart om grensen på å være fosterhjem skal være mer enn det. Men det kan være forskjeller rundt om kring. Jeg tror jeg hadde fått lov å adoptere om jeg ville :)

Skrevet

Jeg overtok katter fra DB når jeg var 19-20, så rart at de har slike grenser @.

Så rart.. Jeg kikka nemlig på Finn i går og gikk inn på DB katter til adoptering, der sto det man måtte være 22 år for å adoptere en. Synes det virker litt rart, spesielt hvis man kan være fosterhjem uten å være 22?

Skrevet

Så rart.. Jeg kikka nemlig på Finn i går og gikk inn på DB katter til adoptering, der sto det man måtte være 22 år for å adoptere en. Synes det virker litt rart, spesielt hvis man kan være fosterhjem uten å være 22?

hmm, spessielt! Fant ingen på finn med aldersgrense nå via DB, kanskje det var en spesifikk katt? Evt er det kun DB hvor du bor som har de reglene.

Skrevet

hmm, spessielt! Fant ingen på finn med aldersgrense nå via DB, kanskje det var en spesifikk katt? Evt er det kun DB hvor du bor som har de reglene.

Nei fant det på mange, se her, her, her osv. Ser jo nå at de det står på er avdeling Nord-Jæren, så kanskje bare hos de det er sånn. Håper det. Den siste linken er gjennom Kattens Beskytter, men ser de også opererer med 22 årsgrense.

Skrevet

Det er mulig det er for å skremme bort uansvarlige kjøpere. Regner med de gjør unntak om de mener noen er voksen og fornuftige nok :)

Pusene er hjemme :ahappy: Jeg smiler sånn av å se hvor glad og leken de er :) Begge jentene har veldig mye sår, så jeg tror ikke det blir så mye bilder. Gutten har ikke blitt syk i det hele tatt :)

  • Like 1
Skrevet

Nå sitter jeg inne hos de og leser litt skolearbeid. De er så søte :wub: De leker og ser så lykkelige ut. Hvem skulle trodd de har blitt dumpet ute, vært kjempe syke, og nå er så fine søte puser? Jeg er så glad for at de er her og får nyte livet :wub: Det fortjener de. Det er noe spesielt ved å hjelpe dyr som har hatt det vondt å se de blomstre slik de gjør :ahappy:

Mammapus har forresten fått seg et hjem, så det er godt å høre :ahappy: Hun kommer til å kose seg så mye med masse oppmerksomhet :ahappy:

Skrevet

I går hadde jeg et skikkelig øyeblikk med minste pusen, favoritt jenten min Caprice :wub: Hun er den som har blitt mest rammet av sykdommen og er full av skorver over alt nå. De andre er så og si kvitt alt (gutten fikk 2 sår eller noe slikt), Cortina har et stygt sår på halen, men ellers nesten ikke noe igjen. Tiltross for at Caprice har hatt det så vondt, så er hun den tryggeste. I går krøp hun opp i fanget mitt, og jeg begynte å kose med henne. Hun endte opp med å ligge der, purre og male som jeg aldri har hørt en pus purre før, kraftig som en liten motor, mens hun så meg inn i øynene :wub: Jeg begynte å gråte av glede.

Det kommer nok nye bilder nå snart :) De begynner å se friske og fine ut etterhvert :)

  • Like 3
Skrevet

I dag fikk de komme ut i stuen, og det var populært. Alle dyr som har vært her elsker vegg til vegg teppet her :ahappy:

https://www.youtube.com/watch?v=l88eIoMdpT8&feature=youtu.be

  • Like 8
Skrevet

Da har mammapus blitt sterilisert og dratt til sin nye eier :ahappy: Jeg sitter igjen med de små barna, som straks sikkert forsvinner de også. Det blir veldig trist :(

Skrevet

Nå er det begynt å komme folk på besøk for å hilse på pusene. Jeg får lyst til å beholde alle, men jeg vet jeg ikke kan. De går supert overens med hundene nå som mammapus er borte. Tidi leker med de og de har det kjempe kjekt sammen :wub: Jeg skal prøve å få filmet det en dag. Camaro som alltid har vært tøffest med hundene er enda den tøffeste med de og var første som gikk bort å snuste på de begge :ahappy:

Skrevet

Camaro reiste på fredag forrige uke, og i dag reiste Cortina :( Kjempetrist når begge drog. Jeg fikk se et bilde på facebook av Camaro i sitt nye hjem, hvor han sov og så veldig avslappet og lykkelig ut. Det hjalp på :) Jeg skjønner ikke hvordan oppdrettere klarer å gå gjennom dette om igjen og om igjen. Det er hardt og vondt.

Skrevet

Camaro reiste på fredag forrige uke, og i dag reiste Cortina :( Kjempetrist når begge drog. Jeg fikk se et bilde på facebook av Camaro i sitt nye hjem, hvor han sov og så veldig avslappet og lykkelig ut. Det hjalp på :) Jeg skjønner ikke hvordan oppdrettere klarer å gå gjennom dette om igjen og om igjen. Det er hardt og vondt.

Men om det er en trøst har du gjort en fantastisk jobb, som har ført til at alle fire kattene får gode hjem hvor de kan leve mange gode dager. :flowers: Tenk så mye glede som kommer ut av dette, selv om det er vondt for deg :)

Skrevet

Men om det er en trøst har du gjort en fantastisk jobb, som har ført til at alle fire kattene får gode hjem hvor de kan leve mange gode dager. :flowers: Tenk så mye glede som kommer ut av dette, selv om det er vondt for deg :)

Det var en fin tanke :ahappy: Alle kattene ble veldig fine og sosiale tilslutt, så jeg tror de vil gi mye glede i sine nye hjem :ahappy: I tillegg til at de ble frisk såklart! Men jeg kjenner det blir en god stund til jeg gjør noe slikt igjen, både med tanke på hvor knyttet jeg blir til de, og fordi Blondie ikke syntes noe om de små kattungene :lol:

  • Like 1
  • 3 years later...
Skrevet (endret)

Nå har jeg fått en ny kattefamilie i hus :ahappy: De ble født inne, så de er ikke redd slik som den forrige gjengen. De er så utrolig nysgjerrig! Hver gang jeg kommer inn i rommet til dem med noe, så er de rett på å klatrer på det og leker med det. Det er så morsomt å se! Alt kan lekes med mener de :lol: I går kom jeg inn med en sekk, det var plutselig nytt klatrestativ. 

Det var to mammaer og 8 kattunger. Mammane delte på ungene, så de vet ikke helt hvem som tilhører hvem, men de fordelte 4 kattunger på hver mor. Vi har gitt de egne kallenavn her hjemme, men de har også navn som dyrebeskyttelsen har gitt de. Jeg presenterer begge navn her.

Mammapus. Jeg tror vi skal kalle henne Dawn. Dyrebeskyttelsen kaller henne Jasmine. Hun er ganske kosete og rolig. Veldig redd for hundene, så hun har slitt med å føle seg komfortabel. Men det kommer seg. I går tok hun seg en runde i hele leiligheten, og hun har begynt å tørre å stå rett ved døren når jeg kommer inn og hundene står nysgjerrig å ser inn utenfor. Heldigvis har ikke hennes redsel smittet over på barna, de løper rundt og utforsker som bare det likevel.
41241188755_2d5288de67_z.jpg

Molly, aka Jane hos dyrebeskyttelsen. Hun er den roligste av de. Hun virker og noe mindre smidig og stabil på beina enn de andre. Jeg er litt bekymret for at hun er syk eller noe, mtp hva som skjedde med forrige kullet mitt :shocked: Men jeg tenker også at hun kanskje bare minst? Kanskje hun egentlig tilhører den andre kattamamman og derfor egentlig er yngre enn de andre. Når hun først er våken så er hun ganske aktiv hun og.
41422075764_79223dced8_b.jpg

41422075724_50f6b45b21_b.jpg

41422075814_90171db3ce_z.jpg

Leia, aka Juliana. Hun er rett i helen på sin søster Emma på å utforske ting. Ganske tøff frøken. 
41422075784_392f3a3db6_b.jpg

41422075634_5fa09eac4a_b.jpg

Mime, aka Stich. Eneste gutten. Han er ganske tøff han også. I tillegg liker han visst å spille gitar :lol: Han klatrer alltid rundt borte ved gitaren i stuen. 
41422075854_816cf5d3e6_z.jpg

41422075934_90a11c4116_z.jpg

41422075604_8907bf241c_z.jpg

Emma, aka Jessie. Hun er garantert den tøffeste! Fra dag 1 da vi kom hjem og jeg åpnet buret deres så var det hun som var ute først. Hun er den første til å sjekke ut alt. Hun er alltid på eventyr og finner ofte på rampestreker. Jeg sa fra dag 1 at hun kom til å skape problemer :lol: Hun har allerede sjarmert han ene jeg bor med så mye at han sier hun må vi beholde. Hun har øyne store som tinntallerken og ser alltid årvåken og super giret ut. 
41422075544_5fa09eac4a_z.jpg

41422076024_9c71820678_z.jpg

41422076054_0cc6d8332e_z.jpg

 

Litt diverse bilder

41422076074_a88b90f9c1_z.jpg

41422076134_7860295472_z.jpg

Endret av MegaMarie
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...