Gå til innhold
Hundesonen.no

Fosterhjemspuser


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Trist det har vært så mye, men så glad på både dine og pusenes vegne for at de får komme så snart til deg igjen!

Selvom alle er nydelige likte jeg spesielt godt utseendet på Camaro og Cortina, men mamma Carina virker bare helt spesiell altså. :wub:

Klarer du å la være å beholde en eneste altså? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg mine første katter i fosterhjem fra dyrebeskyttelsen. De har nå vært her i to dager Det er en kattemamma som de gjetter er ikke mer en 1-2 år, muligens dumpet pga sommerferie. Hun er kjemp

I dag fikk de komme ut i stuen, og det var populært. Alle dyr som har vært her elsker vegg til vegg teppet her https://www.youtube.com/watch?v=l88eIoMdpT8&feature=youtu.be

Flere bilder Cortina 7 uker. Øyebetennelsen begynner å komme seg. Hun er en tøff, sosial, leken og kosete frøken I helgen kommer det noen for å se på henne. Camaro 7 uk

Takk for fine ord og tanker :)

Dyrebeskyttelsen hadde sagt til meg at de trodde kattene måtte være hos veterinæren helt til de var leveringsklare pga medisin og karantene tid. Så i dag begynte jeg å pakke bort utstyret deres. Men i det jeg skulle rydde det bort ringte fosterhjemsansvalig og sa at kattene hadde det veldig bra, karantene tiden var over, så om jeg ville og kunne, så fikk jeg de hjem igjen og kunne gi medisinen selv. Selvfølgelig ville jeg det! :D Så på onsdag skal jeg hente de igjen! :D

Jeg liker hvor engasjert du ble i fosterkattene på så kort tid^^ Det er sånne fosterhjem som trengs :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ : Nesten alle har interesserte allerede, så jeg kan egentlig ikke beholde noen uansett. Men jeg føler egentlig jeg har nok med 2 hunder uansett. Så kan jeg heller hjelpe dyrebeskyttelsen i perioder :) Men det frister veldig :wub:

Takk @Sanne :ahappy: Jeg fikk tilbud om et annet kattekull ettersom de ikke trodde jeg fikk de tilbake. Men jeg følte det ble som å erstatte de. Det føles helt rart ut å bli takket så mye som jeg blir for noe som jeg bare koser meg med :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen søte puser! Du er så flink med dem @MegaMarie, det er herlig å se.

Håper jeg også kan få muligheten til å være fosterhjem når jeg flytter for meg selv, og etterhvert også adoptere en. Men DB har visst 22årsgrense for å adoptere, så vet ikke hva det er for å være fosterhjem jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok katter fra DB når jeg var 19-20, så rart at de har slike grenser @.

Så rart.. Jeg kikka nemlig på Finn i går og gikk inn på DB katter til adoptering, der sto det man måtte være 22 år for å adoptere en. Synes det virker litt rart, spesielt hvis man kan være fosterhjem uten å være 22?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rart.. Jeg kikka nemlig på Finn i går og gikk inn på DB katter til adoptering, der sto det man måtte være 22 år for å adoptere en. Synes det virker litt rart, spesielt hvis man kan være fosterhjem uten å være 22?

hmm, spessielt! Fant ingen på finn med aldersgrense nå via DB, kanskje det var en spesifikk katt? Evt er det kun DB hvor du bor som har de reglene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm, spessielt! Fant ingen på finn med aldersgrense nå via DB, kanskje det var en spesifikk katt? Evt er det kun DB hvor du bor som har de reglene.

Nei fant det på mange, se her, her, her osv. Ser jo nå at de det står på er avdeling Nord-Jæren, så kanskje bare hos de det er sånn. Håper det. Den siste linken er gjennom Kattens Beskytter, men ser de også opererer med 22 årsgrense.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig det er for å skremme bort uansvarlige kjøpere. Regner med de gjør unntak om de mener noen er voksen og fornuftige nok :)

Pusene er hjemme :ahappy: Jeg smiler sånn av å se hvor glad og leken de er :) Begge jentene har veldig mye sår, så jeg tror ikke det blir så mye bilder. Gutten har ikke blitt syk i det hele tatt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sitter jeg inne hos de og leser litt skolearbeid. De er så søte :wub: De leker og ser så lykkelige ut. Hvem skulle trodd de har blitt dumpet ute, vært kjempe syke, og nå er så fine søte puser? Jeg er så glad for at de er her og får nyte livet :wub: Det fortjener de. Det er noe spesielt ved å hjelpe dyr som har hatt det vondt å se de blomstre slik de gjør :ahappy:

Mammapus har forresten fått seg et hjem, så det er godt å høre :ahappy: Hun kommer til å kose seg så mye med masse oppmerksomhet :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går hadde jeg et skikkelig øyeblikk med minste pusen, favoritt jenten min Caprice :wub: Hun er den som har blitt mest rammet av sykdommen og er full av skorver over alt nå. De andre er så og si kvitt alt (gutten fikk 2 sår eller noe slikt), Cortina har et stygt sår på halen, men ellers nesten ikke noe igjen. Tiltross for at Caprice har hatt det så vondt, så er hun den tryggeste. I går krøp hun opp i fanget mitt, og jeg begynte å kose med henne. Hun endte opp med å ligge der, purre og male som jeg aldri har hørt en pus purre før, kraftig som en liten motor, mens hun så meg inn i øynene :wub: Jeg begynte å gråte av glede.

Det kommer nok nye bilder nå snart :) De begynner å se friske og fine ut etterhvert :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det begynt å komme folk på besøk for å hilse på pusene. Jeg får lyst til å beholde alle, men jeg vet jeg ikke kan. De går supert overens med hundene nå som mammapus er borte. Tidi leker med de og de har det kjempe kjekt sammen :wub: Jeg skal prøve å få filmet det en dag. Camaro som alltid har vært tøffest med hundene er enda den tøffeste med de og var første som gikk bort å snuste på de begge :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Camaro reiste på fredag forrige uke, og i dag reiste Cortina :( Kjempetrist når begge drog. Jeg fikk se et bilde på facebook av Camaro i sitt nye hjem, hvor han sov og så veldig avslappet og lykkelig ut. Det hjalp på :) Jeg skjønner ikke hvordan oppdrettere klarer å gå gjennom dette om igjen og om igjen. Det er hardt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Camaro reiste på fredag forrige uke, og i dag reiste Cortina :( Kjempetrist når begge drog. Jeg fikk se et bilde på facebook av Camaro i sitt nye hjem, hvor han sov og så veldig avslappet og lykkelig ut. Det hjalp på :) Jeg skjønner ikke hvordan oppdrettere klarer å gå gjennom dette om igjen og om igjen. Det er hardt og vondt.

Men om det er en trøst har du gjort en fantastisk jobb, som har ført til at alle fire kattene får gode hjem hvor de kan leve mange gode dager. :flowers: Tenk så mye glede som kommer ut av dette, selv om det er vondt for deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om det er en trøst har du gjort en fantastisk jobb, som har ført til at alle fire kattene får gode hjem hvor de kan leve mange gode dager. :flowers: Tenk så mye glede som kommer ut av dette, selv om det er vondt for deg :)

Det var en fin tanke :ahappy: Alle kattene ble veldig fine og sosiale tilslutt, så jeg tror de vil gi mye glede i sine nye hjem :ahappy: I tillegg til at de ble frisk såklart! Men jeg kjenner det blir en god stund til jeg gjør noe slikt igjen, både med tanke på hvor knyttet jeg blir til de, og fordi Blondie ikke syntes noe om de små kattungene :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 years later...

Nå har jeg fått en ny kattefamilie i hus :ahappy: De ble født inne, så de er ikke redd slik som den forrige gjengen. De er så utrolig nysgjerrig! Hver gang jeg kommer inn i rommet til dem med noe, så er de rett på å klatrer på det og leker med det. Det er så morsomt å se! Alt kan lekes med mener de :lol: I går kom jeg inn med en sekk, det var plutselig nytt klatrestativ. 

Det var to mammaer og 8 kattunger. Mammane delte på ungene, så de vet ikke helt hvem som tilhører hvem, men de fordelte 4 kattunger på hver mor. Vi har gitt de egne kallenavn her hjemme, men de har også navn som dyrebeskyttelsen har gitt de. Jeg presenterer begge navn her.

Mammapus. Jeg tror vi skal kalle henne Dawn. Dyrebeskyttelsen kaller henne Jasmine. Hun er ganske kosete og rolig. Veldig redd for hundene, så hun har slitt med å føle seg komfortabel. Men det kommer seg. I går tok hun seg en runde i hele leiligheten, og hun har begynt å tørre å stå rett ved døren når jeg kommer inn og hundene står nysgjerrig å ser inn utenfor. Heldigvis har ikke hennes redsel smittet over på barna, de løper rundt og utforsker som bare det likevel.
41241188755_2d5288de67_z.jpg

Molly, aka Jane hos dyrebeskyttelsen. Hun er den roligste av de. Hun virker og noe mindre smidig og stabil på beina enn de andre. Jeg er litt bekymret for at hun er syk eller noe, mtp hva som skjedde med forrige kullet mitt :shocked: Men jeg tenker også at hun kanskje bare minst? Kanskje hun egentlig tilhører den andre kattamamman og derfor egentlig er yngre enn de andre. Når hun først er våken så er hun ganske aktiv hun og.
41422075764_79223dced8_b.jpg

41422075724_50f6b45b21_b.jpg

41422075814_90171db3ce_z.jpg

Leia, aka Juliana. Hun er rett i helen på sin søster Emma på å utforske ting. Ganske tøff frøken. 
41422075784_392f3a3db6_b.jpg

41422075634_5fa09eac4a_b.jpg

Mime, aka Stich. Eneste gutten. Han er ganske tøff han også. I tillegg liker han visst å spille gitar :lol: Han klatrer alltid rundt borte ved gitaren i stuen. 
41422075854_816cf5d3e6_z.jpg

41422075934_90a11c4116_z.jpg

41422075604_8907bf241c_z.jpg

Emma, aka Jessie. Hun er garantert den tøffeste! Fra dag 1 da vi kom hjem og jeg åpnet buret deres så var det hun som var ute først. Hun er den første til å sjekke ut alt. Hun er alltid på eventyr og finner ofte på rampestreker. Jeg sa fra dag 1 at hun kom til å skape problemer :lol: Hun har allerede sjarmert han ene jeg bor med så mye at han sier hun må vi beholde. Hun har øyne store som tinntallerken og ser alltid årvåken og super giret ut. 
41422075544_5fa09eac4a_z.jpg

41422076024_9c71820678_z.jpg

41422076054_0cc6d8332e_z.jpg

 

Litt diverse bilder

41422076074_a88b90f9c1_z.jpg

41422076134_7860295472_z.jpg

Endret av MegaMarie
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...