Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trist det har vært så mye, men så glad på både dine og pusenes vegne for at de får komme så snart til deg igjen!

Selvom alle er nydelige likte jeg spesielt godt utseendet på Camaro og Cortina, men mamma Carina virker bare helt spesiell altså. :wub:

Klarer du å la være å beholde en eneste altså? :whistle:

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg mine første katter i fosterhjem fra dyrebeskyttelsen. De har nå vært her i to dager Det er en kattemamma som de gjetter er ikke mer en 1-2 år, muligens dumpet pga sommerferie. Hun er kjemp

I dag fikk de komme ut i stuen, og det var populært. Alle dyr som har vært her elsker vegg til vegg teppet her https://www.youtube.com/watch?v=l88eIoMdpT8&feature=youtu.be

Flere bilder Cortina 7 uker. Øyebetennelsen begynner å komme seg. Hun er en tøff, sosial, leken og kosete frøken I helgen kommer det noen for å se på henne. Camaro 7 uk

Skrevet

Takk for fine ord og tanker :)

Dyrebeskyttelsen hadde sagt til meg at de trodde kattene måtte være hos veterinæren helt til de var leveringsklare pga medisin og karantene tid. Så i dag begynte jeg å pakke bort utstyret deres. Men i det jeg skulle rydde det bort ringte fosterhjemsansvalig og sa at kattene hadde det veldig bra, karantene tiden var over, så om jeg ville og kunne, så fikk jeg de hjem igjen og kunne gi medisinen selv. Selvfølgelig ville jeg det! :D Så på onsdag skal jeg hente de igjen! :D

Jeg liker hvor engasjert du ble i fosterkattene på så kort tid^^ Det er sånne fosterhjem som trengs :flowers:

Skrevet

@ : Nesten alle har interesserte allerede, så jeg kan egentlig ikke beholde noen uansett. Men jeg føler egentlig jeg har nok med 2 hunder uansett. Så kan jeg heller hjelpe dyrebeskyttelsen i perioder :) Men det frister veldig :wub:

Takk @Sanne :ahappy: Jeg fikk tilbud om et annet kattekull ettersom de ikke trodde jeg fikk de tilbake. Men jeg følte det ble som å erstatte de. Det føles helt rart ut å bli takket så mye som jeg blir for noe som jeg bare koser meg med :ahappy:

Skrevet

For noen søte puser! Du er så flink med dem @MegaMarie, det er herlig å se.

Håper jeg også kan få muligheten til å være fosterhjem når jeg flytter for meg selv, og etterhvert også adoptere en. Men DB har visst 22årsgrense for å adoptere, så vet ikke hva det er for å være fosterhjem jeg?

Skrevet

Jeg er 21, så rart om grensen på å være fosterhjem skal være mer enn det. Men det kan være forskjeller rundt om kring. Jeg tror jeg hadde fått lov å adoptere om jeg ville :)

Skrevet

Jeg overtok katter fra DB når jeg var 19-20, så rart at de har slike grenser @.

Så rart.. Jeg kikka nemlig på Finn i går og gikk inn på DB katter til adoptering, der sto det man måtte være 22 år for å adoptere en. Synes det virker litt rart, spesielt hvis man kan være fosterhjem uten å være 22?

Skrevet

Så rart.. Jeg kikka nemlig på Finn i går og gikk inn på DB katter til adoptering, der sto det man måtte være 22 år for å adoptere en. Synes det virker litt rart, spesielt hvis man kan være fosterhjem uten å være 22?

hmm, spessielt! Fant ingen på finn med aldersgrense nå via DB, kanskje det var en spesifikk katt? Evt er det kun DB hvor du bor som har de reglene.

Skrevet

hmm, spessielt! Fant ingen på finn med aldersgrense nå via DB, kanskje det var en spesifikk katt? Evt er det kun DB hvor du bor som har de reglene.

Nei fant det på mange, se her, her, her osv. Ser jo nå at de det står på er avdeling Nord-Jæren, så kanskje bare hos de det er sånn. Håper det. Den siste linken er gjennom Kattens Beskytter, men ser de også opererer med 22 årsgrense.

Skrevet

Det er mulig det er for å skremme bort uansvarlige kjøpere. Regner med de gjør unntak om de mener noen er voksen og fornuftige nok :)

Pusene er hjemme :ahappy: Jeg smiler sånn av å se hvor glad og leken de er :) Begge jentene har veldig mye sår, så jeg tror ikke det blir så mye bilder. Gutten har ikke blitt syk i det hele tatt :)

  • Like 1
Skrevet

Nå sitter jeg inne hos de og leser litt skolearbeid. De er så søte :wub: De leker og ser så lykkelige ut. Hvem skulle trodd de har blitt dumpet ute, vært kjempe syke, og nå er så fine søte puser? Jeg er så glad for at de er her og får nyte livet :wub: Det fortjener de. Det er noe spesielt ved å hjelpe dyr som har hatt det vondt å se de blomstre slik de gjør :ahappy:

Mammapus har forresten fått seg et hjem, så det er godt å høre :ahappy: Hun kommer til å kose seg så mye med masse oppmerksomhet :ahappy:

Skrevet

I går hadde jeg et skikkelig øyeblikk med minste pusen, favoritt jenten min Caprice :wub: Hun er den som har blitt mest rammet av sykdommen og er full av skorver over alt nå. De andre er så og si kvitt alt (gutten fikk 2 sår eller noe slikt), Cortina har et stygt sår på halen, men ellers nesten ikke noe igjen. Tiltross for at Caprice har hatt det så vondt, så er hun den tryggeste. I går krøp hun opp i fanget mitt, og jeg begynte å kose med henne. Hun endte opp med å ligge der, purre og male som jeg aldri har hørt en pus purre før, kraftig som en liten motor, mens hun så meg inn i øynene :wub: Jeg begynte å gråte av glede.

Det kommer nok nye bilder nå snart :) De begynner å se friske og fine ut etterhvert :)

  • Like 3
Skrevet

I dag fikk de komme ut i stuen, og det var populært. Alle dyr som har vært her elsker vegg til vegg teppet her :ahappy:

https://www.youtube.com/watch?v=l88eIoMdpT8&feature=youtu.be

  • Like 8
Skrevet

Da har mammapus blitt sterilisert og dratt til sin nye eier :ahappy: Jeg sitter igjen med de små barna, som straks sikkert forsvinner de også. Det blir veldig trist :(

Skrevet

Nå er det begynt å komme folk på besøk for å hilse på pusene. Jeg får lyst til å beholde alle, men jeg vet jeg ikke kan. De går supert overens med hundene nå som mammapus er borte. Tidi leker med de og de har det kjempe kjekt sammen :wub: Jeg skal prøve å få filmet det en dag. Camaro som alltid har vært tøffest med hundene er enda den tøffeste med de og var første som gikk bort å snuste på de begge :ahappy:

Skrevet

Camaro reiste på fredag forrige uke, og i dag reiste Cortina :( Kjempetrist når begge drog. Jeg fikk se et bilde på facebook av Camaro i sitt nye hjem, hvor han sov og så veldig avslappet og lykkelig ut. Det hjalp på :) Jeg skjønner ikke hvordan oppdrettere klarer å gå gjennom dette om igjen og om igjen. Det er hardt og vondt.

Skrevet

Camaro reiste på fredag forrige uke, og i dag reiste Cortina :( Kjempetrist når begge drog. Jeg fikk se et bilde på facebook av Camaro i sitt nye hjem, hvor han sov og så veldig avslappet og lykkelig ut. Det hjalp på :) Jeg skjønner ikke hvordan oppdrettere klarer å gå gjennom dette om igjen og om igjen. Det er hardt og vondt.

Men om det er en trøst har du gjort en fantastisk jobb, som har ført til at alle fire kattene får gode hjem hvor de kan leve mange gode dager. :flowers: Tenk så mye glede som kommer ut av dette, selv om det er vondt for deg :)

Skrevet

Men om det er en trøst har du gjort en fantastisk jobb, som har ført til at alle fire kattene får gode hjem hvor de kan leve mange gode dager. :flowers: Tenk så mye glede som kommer ut av dette, selv om det er vondt for deg :)

Det var en fin tanke :ahappy: Alle kattene ble veldig fine og sosiale tilslutt, så jeg tror de vil gi mye glede i sine nye hjem :ahappy: I tillegg til at de ble frisk såklart! Men jeg kjenner det blir en god stund til jeg gjør noe slikt igjen, både med tanke på hvor knyttet jeg blir til de, og fordi Blondie ikke syntes noe om de små kattungene :lol:

  • Like 1
  • 3 years later...
Skrevet (endret)

Nå har jeg fått en ny kattefamilie i hus :ahappy: De ble født inne, så de er ikke redd slik som den forrige gjengen. De er så utrolig nysgjerrig! Hver gang jeg kommer inn i rommet til dem med noe, så er de rett på å klatrer på det og leker med det. Det er så morsomt å se! Alt kan lekes med mener de :lol: I går kom jeg inn med en sekk, det var plutselig nytt klatrestativ. 

Det var to mammaer og 8 kattunger. Mammane delte på ungene, så de vet ikke helt hvem som tilhører hvem, men de fordelte 4 kattunger på hver mor. Vi har gitt de egne kallenavn her hjemme, men de har også navn som dyrebeskyttelsen har gitt de. Jeg presenterer begge navn her.

Mammapus. Jeg tror vi skal kalle henne Dawn. Dyrebeskyttelsen kaller henne Jasmine. Hun er ganske kosete og rolig. Veldig redd for hundene, så hun har slitt med å føle seg komfortabel. Men det kommer seg. I går tok hun seg en runde i hele leiligheten, og hun har begynt å tørre å stå rett ved døren når jeg kommer inn og hundene står nysgjerrig å ser inn utenfor. Heldigvis har ikke hennes redsel smittet over på barna, de løper rundt og utforsker som bare det likevel.
41241188755_2d5288de67_z.jpg

Molly, aka Jane hos dyrebeskyttelsen. Hun er den roligste av de. Hun virker og noe mindre smidig og stabil på beina enn de andre. Jeg er litt bekymret for at hun er syk eller noe, mtp hva som skjedde med forrige kullet mitt :shocked: Men jeg tenker også at hun kanskje bare minst? Kanskje hun egentlig tilhører den andre kattamamman og derfor egentlig er yngre enn de andre. Når hun først er våken så er hun ganske aktiv hun og.
41422075764_79223dced8_b.jpg

41422075724_50f6b45b21_b.jpg

41422075814_90171db3ce_z.jpg

Leia, aka Juliana. Hun er rett i helen på sin søster Emma på å utforske ting. Ganske tøff frøken. 
41422075784_392f3a3db6_b.jpg

41422075634_5fa09eac4a_b.jpg

Mime, aka Stich. Eneste gutten. Han er ganske tøff han også. I tillegg liker han visst å spille gitar :lol: Han klatrer alltid rundt borte ved gitaren i stuen. 
41422075854_816cf5d3e6_z.jpg

41422075934_90a11c4116_z.jpg

41422075604_8907bf241c_z.jpg

Emma, aka Jessie. Hun er garantert den tøffeste! Fra dag 1 da vi kom hjem og jeg åpnet buret deres så var det hun som var ute først. Hun er den første til å sjekke ut alt. Hun er alltid på eventyr og finner ofte på rampestreker. Jeg sa fra dag 1 at hun kom til å skape problemer :lol: Hun har allerede sjarmert han ene jeg bor med så mye at han sier hun må vi beholde. Hun har øyne store som tinntallerken og ser alltid årvåken og super giret ut. 
41422075544_5fa09eac4a_z.jpg

41422076024_9c71820678_z.jpg

41422076054_0cc6d8332e_z.jpg

 

Litt diverse bilder

41422076074_a88b90f9c1_z.jpg

41422076134_7860295472_z.jpg

Endret av MegaMarie
  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...