Gå til innhold
Hundesonen.no

Savnet katt og midlertidig flytting...


Raksha
 Share

Recommended Posts

Yup, vi klør oss litt i hodet og lurer på hva vi skal gjøre. Vi har jo tre katter. I Juli flyttet vi bort fra gården, midlertidig, og valgte å ikke ta med noen av kattene siden hankatten var borte. Jentene er inne og sover og får kos og mat av svigerfar hver dag. Vinduet står åpent om natta, så vi vet jo ikke om Mio er innom eller om han bare er i området. Han er observert, men ute er han fryktelig sky, stikker så fort han ser folk. (Inne er han kosegris). Nå begynner det å bli høst, og kaldt og jeg skulle veldig gjerne hatt kattene her, både for min del (mus i huset) og fordi det snart begrenser seg veldig hvor mye vinduet kan stå åpent og det dermed blir mindre selvbestemt hvor mye de vil være ute og inne... Men, skal vi da ta ned jentene og vente til Milo dukker opp? Jentene er veldig gode venner og henger sammen både ute og inne nå. Milo er veldig god venn med Kodak, litt mindre god venn med Ziva, men ingen krig. Et annet alternativ er jo å splitte jentene... Vi er litt redd for at han vil slutte å henge rundt gården om jentene forsvinner, samtidig så er vi litt bekymret for at jentene kan forsvinne selvsagt, og hva som skjer om vi splitter dem. Noen tanker?

Svigerfar har fått instruks om at dersom han ser han inne, så skal han stenge vindu og ringe. Men han er jo ikke inne hos dem mer enn en gang eller to til dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er mulighet ville jeg hentet alle tre, stengt dører og vindu, og fått hannkatten i bur. Men tror ikke han forsvinner om dere henter bare jentene heller. Det blir jo kaldt, han vil komme for mat og varme. En kan aldri vite helt sikkert, men oftest kommer kattene hjem til den de er knyttet til. Også når en flytter. Hvis dere har mulighet å tilbringe ei helg der, vil han komme tror jeg. Vet en familie som skulle passe naboens katt i ett år. Leieboere flyttet inn, han holdt seg hos sine nye folk, gikk ikke til det gamle huset. Men da de som eide den kom hjem, ble de oversett fullstendig. Han mjauet på soveromsvinduet der han hadde bodd i ett år, hver eneste kveld, og ville ikke inn i gamlehuset han hadde bodd. Kattens gamle eier konkluderte at han var fornærmet. Jeg tror sannheten er at de hadde småbarn, og at det var bedre pleie i det nye huset. PS. Katten lever ennå, 14 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattefelle? Så dere får tak på han i hvertfall.

Enkelte katter er mer knyttet til territoriet sitt enn noe annet, så uansett om folk og andre dyr drar, blir de værende der, ikke usannsynlig at denne katten er slik, spesielt ikke om han er sky utendørs og hovedsakelig en utekatt.

De to mulighetene er å gi han mat og sted å sove der han er (går det ann å sette opp en chip-katteluke f.eks, så han kan ta seg inn uten at ett vindu må stå oppe?). Eller fange han inn og la han gå inne i det nye huset til han blir vant til hvor han bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At han er borte er i og for seg ikke noe nytt, han kommer hjem igjen, var borte 10 uker på samme tid i fjor, så følger han samme tidsplan så har han enda noen uker å være bore. Like kosegutt som før når han bare kommer inn, men somsagt fryktelig sky ute. Men så er det hvordan han reagerer når det ikke er "hjemme" lenger. Kattefeller finnes det lite av her, mt har vel en, men den er det stort sett ventelister og kø for å få lånt.

Jeg er litt usikker på hva som er riktig å gjøre - ta de to andre hit, de får jo mer kos og oppmerksomhet (men må være innekatter en stund) her enn de gjør der oppe, eller la de være der hvor de har friheten og kan være der for å ta i mot han, men er mer alene. Det er folk på gården, så han får alltids tilgang til både mat og varme om han vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdatering her - vi valgte å vente og se litt. Og i dag kom han "hjem" :D Så han på jordet da vi stod ute og prata, så jeg løp inn og ropte på han mens jeg rasla på matskåla, og etter å ha tenkt seg noen ganger om, så kom han inn så jeg fikk stengt alt bak han :D Så planen er å hente ned alle tre hit i morgen (hadde selvsagt ikke med bur i dag ). :ahappy:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...