Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens verste venn


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Jo da, men hva skal de si liksom? "Blandingsbikkjer er robuste og raseavl er noe dritt" :P

Poenget er vel at hver eneste gang noen rører ved det som er kritisk ved hundeavl så bruker NKK muligheten til å hevde at problemet ligger i å kjøpe uregistrerte hunder og ikke minst blandingshunder.

Raseavl er basert på utvalg. Atferd er også et viktig kriterium i utvalget. Det er slik vi skaper forutsigbare egenskaper hos en hund, slik at kjøperen vet hva den kjøper, og kan både velge en rase som passer dens liv, og gi hunden et best mulig liv de 10-15 årene den lever. Altså skaper oppdretteren sammen med en valpekjøper en hund som har de beste forutsetningene til å være rustet til å leve i dagens samfunn – en robust hund.

Atferd er kombinasjon av flere ting, ikke bare genetikk. Det krever kunnskap; både hos oppdretter til å velge de best egnede avlsdyr, og sosialisere valper fram til de kommer til kjøperen, men så ligger det en stor jobb hos hundeeieren også. Hunden skal oppdras, trenes, sosialiseres, fôres, aktiviseres, og dens naturlige behov skal ivaretas. Dagens samfunn stiller meget høye krav til hunden og dens atferd.

Adferd er også egenskaper, og det er i høyeste grad arvelig. Den første kronikkforfatteren har skrevet en lettfattelig kronikk uten for mye informasjon verken den ene eller den andre veien, den kan også få kritikk fra meg for å være for snever, men svaret fra NKK er som det alltid er; kjøp en registrert valp og du vet hva du får.

Slik er dessverre ikke sannheten. Avl er såpass mangefasettert og vanskelig, man vet ikke alltid hva man får. Før i tiden brukte man jungelord som "parrer du to bra bikkjer så får du alltid bra valper". Det er ikke alltid sant.

Enkelte oppdrettere bruker svært lang tid på å selektere avlsdyr, og de tester dem langt utover en vanlig MH. Som NKK skriver så krever dagens livsstil svært mye av hunder, i mine øyne krever mange ofte for mye; dyrene skal kunne tilpasse seg oss og ikke omvendt. Det er heller ingen hemmelig at selektering på eksteriørmessige trekk og fortsatt vilje til å parre med høy innavlsprosess fører til mentale utfordringer.

Hvor opplyser NKK om farene ved svært selektiv avl? På oppdretterskolen? På dommerskolen? I valpeheftet man får utdelt?

Jeg er positiv til stambokføring og ansvarlig raseavl (dog på en helt annen måte en det vi ser i enkelte leire i dag), men dette blir å stikke hodet i sanden (nok en gang).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, men hva skal de si liksom? "Blandingsbikkjer er robuste og raseavl er noe dritt" :P

Det de burde innrømme er at deler av raseavlen har gått over styr og frembragt syke og dysfunksjonelle dyr, som f.eks. engelsk bulldog. De burde innrømme at det er utstillinger og rasestandarder som over tid er en hovedårsak til at dette er skjedd. De burde innrømme at enkelte raser er veldig mye forandret på drøye hundre år, og at det ikke er til det bedre helsemessig og funksjonelt sett. Så burde de klart og tydelig ta sitt ansvar for dette. Når de har innrømmet alt dette så kan de gjerne si det de sa i sitt svar til Anne Woldmos artikkel.

Woldmos artikkel sa strengt tatt ingenting om raseavl som frembringer friske og robuste hunder, hun sa bare at både avl og ved kjøp av valp burde fokus være et annet enn i dag: Det burde skifte prioritet fra utseende til sunne/robuste hunder. Så følger det selvfølgelig av dette at det ofte er bedre å blande raser enn å fortsette å avle raserent, og det er klart at det lyder vondt i NKKs altfor tunge hengeører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det de burde innrømme er at deler av raseavlen har gått over styr og frembragt syke og dysfunksjonelle dyr, som f.eks. engelsk bulldog. De burde innrømme at det er utstillinger og rasestandarder som over tid er en hovedårsak til at dette er skjedd. De burde innrømme at enkelte raser er veldig mye forandret på drøye hundre år, og at det ikke er til det bedre helsemessig og funksjonelt sett. Så burde de klart og tydelig ta sitt ansvar for dette. Når de har innrømmet alt dette så kan de gjerne si det de sa i sitt svar til Anne Woldmos artikkel.

Woldmos artikkel sa strengt tatt ingenting om raseavl som frembringer friske og robuste hunder, hun sa bare at både avl og ved kjøp av valp burde fokus være et annet enn i dag: Det burde skifte prioritet fra utseende til sunne/robuste hunder. Så følger det selvfølgelig av dette at det ofte er bedre å blande raser enn å fortsette å avle raserent, og det er klart at det lyder vondt i NKKs altfor tunge hengeører.

Jeg ser ikke noe problem med hunderaser per se, men i dag selekterer man utelukkende på eksteriør og veldig lite på gemytt og adferd, de to viktigste sidene ved hunder som gjør at vi faktisk elsker å ha dem som kjæledyr.

Det er ikke noe problem å ha norske buhunder, retrievere og jakthunder slik vi kjenner dem i dag bruksmessig, men det er et problem når selekteringen blir så enorm - det veldig få vil diskutere er at dette også påvirker gemytt og adferd. Det vil veldig lite trolig bli et tema i en debatt, men det er da lov å håpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe problem med hunderaser per se, men i dag selekterer man utelukkende på eksteriør og veldig lite på gemytt og adferd, de to viktigste sidene ved hunder som gjør at vi faktisk elsker å ha dem som kjæledyr.

Det er ikke noe problem å ha norske buhunder, retrievere og jakthunder slik vi kjenner dem i dag bruksmessig, men det er et problem når selekteringen blir så enorm - det veldig få vil diskutere er at dette også påvirker gemytt og adferd. Det vil veldig lite trolig bli et tema i en debatt, men det er da lov å håpe.

Ja, i mange tilfeller er det greit å avle raserent, men særlig i fåtallige raser eller raser med høy innavlsgrad vil det være fordeler med å krysse med nærstående raser. Så kan man sikkert argumentere med å importere osv. og selvfølgelig kan man det om man mener at raserenhet i seg selv er et poeng. Jeg mener det er mye fornuft i å tenke hundetyper og bruksområder i stedet for raser, slik de gjorde i "gamle dager" før kennelklubbene oppsto og forkludret det hele. Det viktigste er uansett å legge vekt på helse og gemytt først. Bruksavlen kan forøvrig være like ekstrem som utseendeavlen, og det går også utover hundenes velferd dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...