Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens verste venn


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Jo da, men hva skal de si liksom? "Blandingsbikkjer er robuste og raseavl er noe dritt" :P

Poenget er vel at hver eneste gang noen rører ved det som er kritisk ved hundeavl så bruker NKK muligheten til å hevde at problemet ligger i å kjøpe uregistrerte hunder og ikke minst blandingshunder.

Raseavl er basert på utvalg. Atferd er også et viktig kriterium i utvalget. Det er slik vi skaper forutsigbare egenskaper hos en hund, slik at kjøperen vet hva den kjøper, og kan både velge en rase som passer dens liv, og gi hunden et best mulig liv de 10-15 årene den lever. Altså skaper oppdretteren sammen med en valpekjøper en hund som har de beste forutsetningene til å være rustet til å leve i dagens samfunn – en robust hund.

Atferd er kombinasjon av flere ting, ikke bare genetikk. Det krever kunnskap; både hos oppdretter til å velge de best egnede avlsdyr, og sosialisere valper fram til de kommer til kjøperen, men så ligger det en stor jobb hos hundeeieren også. Hunden skal oppdras, trenes, sosialiseres, fôres, aktiviseres, og dens naturlige behov skal ivaretas. Dagens samfunn stiller meget høye krav til hunden og dens atferd.

Adferd er også egenskaper, og det er i høyeste grad arvelig. Den første kronikkforfatteren har skrevet en lettfattelig kronikk uten for mye informasjon verken den ene eller den andre veien, den kan også få kritikk fra meg for å være for snever, men svaret fra NKK er som det alltid er; kjøp en registrert valp og du vet hva du får.

Slik er dessverre ikke sannheten. Avl er såpass mangefasettert og vanskelig, man vet ikke alltid hva man får. Før i tiden brukte man jungelord som "parrer du to bra bikkjer så får du alltid bra valper". Det er ikke alltid sant.

Enkelte oppdrettere bruker svært lang tid på å selektere avlsdyr, og de tester dem langt utover en vanlig MH. Som NKK skriver så krever dagens livsstil svært mye av hunder, i mine øyne krever mange ofte for mye; dyrene skal kunne tilpasse seg oss og ikke omvendt. Det er heller ingen hemmelig at selektering på eksteriørmessige trekk og fortsatt vilje til å parre med høy innavlsprosess fører til mentale utfordringer.

Hvor opplyser NKK om farene ved svært selektiv avl? På oppdretterskolen? På dommerskolen? I valpeheftet man får utdelt?

Jeg er positiv til stambokføring og ansvarlig raseavl (dog på en helt annen måte en det vi ser i enkelte leire i dag), men dette blir å stikke hodet i sanden (nok en gang).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, men hva skal de si liksom? "Blandingsbikkjer er robuste og raseavl er noe dritt" :P

Det de burde innrømme er at deler av raseavlen har gått over styr og frembragt syke og dysfunksjonelle dyr, som f.eks. engelsk bulldog. De burde innrømme at det er utstillinger og rasestandarder som over tid er en hovedårsak til at dette er skjedd. De burde innrømme at enkelte raser er veldig mye forandret på drøye hundre år, og at det ikke er til det bedre helsemessig og funksjonelt sett. Så burde de klart og tydelig ta sitt ansvar for dette. Når de har innrømmet alt dette så kan de gjerne si det de sa i sitt svar til Anne Woldmos artikkel.

Woldmos artikkel sa strengt tatt ingenting om raseavl som frembringer friske og robuste hunder, hun sa bare at både avl og ved kjøp av valp burde fokus være et annet enn i dag: Det burde skifte prioritet fra utseende til sunne/robuste hunder. Så følger det selvfølgelig av dette at det ofte er bedre å blande raser enn å fortsette å avle raserent, og det er klart at det lyder vondt i NKKs altfor tunge hengeører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det de burde innrømme er at deler av raseavlen har gått over styr og frembragt syke og dysfunksjonelle dyr, som f.eks. engelsk bulldog. De burde innrømme at det er utstillinger og rasestandarder som over tid er en hovedårsak til at dette er skjedd. De burde innrømme at enkelte raser er veldig mye forandret på drøye hundre år, og at det ikke er til det bedre helsemessig og funksjonelt sett. Så burde de klart og tydelig ta sitt ansvar for dette. Når de har innrømmet alt dette så kan de gjerne si det de sa i sitt svar til Anne Woldmos artikkel.

Woldmos artikkel sa strengt tatt ingenting om raseavl som frembringer friske og robuste hunder, hun sa bare at både avl og ved kjøp av valp burde fokus være et annet enn i dag: Det burde skifte prioritet fra utseende til sunne/robuste hunder. Så følger det selvfølgelig av dette at det ofte er bedre å blande raser enn å fortsette å avle raserent, og det er klart at det lyder vondt i NKKs altfor tunge hengeører.

Jeg ser ikke noe problem med hunderaser per se, men i dag selekterer man utelukkende på eksteriør og veldig lite på gemytt og adferd, de to viktigste sidene ved hunder som gjør at vi faktisk elsker å ha dem som kjæledyr.

Det er ikke noe problem å ha norske buhunder, retrievere og jakthunder slik vi kjenner dem i dag bruksmessig, men det er et problem når selekteringen blir så enorm - det veldig få vil diskutere er at dette også påvirker gemytt og adferd. Det vil veldig lite trolig bli et tema i en debatt, men det er da lov å håpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe problem med hunderaser per se, men i dag selekterer man utelukkende på eksteriør og veldig lite på gemytt og adferd, de to viktigste sidene ved hunder som gjør at vi faktisk elsker å ha dem som kjæledyr.

Det er ikke noe problem å ha norske buhunder, retrievere og jakthunder slik vi kjenner dem i dag bruksmessig, men det er et problem når selekteringen blir så enorm - det veldig få vil diskutere er at dette også påvirker gemytt og adferd. Det vil veldig lite trolig bli et tema i en debatt, men det er da lov å håpe.

Ja, i mange tilfeller er det greit å avle raserent, men særlig i fåtallige raser eller raser med høy innavlsgrad vil det være fordeler med å krysse med nærstående raser. Så kan man sikkert argumentere med å importere osv. og selvfølgelig kan man det om man mener at raserenhet i seg selv er et poeng. Jeg mener det er mye fornuft i å tenke hundetyper og bruksområder i stedet for raser, slik de gjorde i "gamle dager" før kennelklubbene oppsto og forkludret det hele. Det viktigste er uansett å legge vekt på helse og gemytt først. Bruksavlen kan forøvrig være like ekstrem som utseendeavlen, og det går også utover hundenes velferd dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar!  Har snakket med oppdretter ja☺️ Foreldre har ingen allergi, heller ingen i søskenflokken som jeg har snakket med…  Hills sitt har jeg ikke prøvd, så det skal jeg jaggu prøve!🫶🏻
    • Takk! Da er det nok bare jeg som har trodd jeg har laga en, men ikke gjort det. 😂
    • Uff, det høres fælt ut. Jeg vet ikke svaret på det du spør om, dessverre. Har du snakket med oppdretter? Hvordan er foreldrene og søsknene? Er noen av dem allergiske mot noe? Det er jo dessverre en del helsegreier på disse små "motehundene", og yorkien har vel en del allergi såvidt jeg husker. Men ja, jeg tenker jo det er fornuftig at magen er ganske stabil før det startes utprøving. Men jeg ser bla. at det er en del ris i hypoallergenfôret, jeg ville jo prøvd et allergifôr på kun kjøtt, for eksempel (men må da ha vitaminer og sånt i tillegg). Allergifôret til Hills ser ikke ut til å ha ris i det hele tatt. Ser at de færreste andre allergifôrene har det. Så jeg ville testet andre allergifôr eller rent kjøtt ihvertfall.
    • Å fy fillern, Ede har begynt freake ut om labbene sine og kloklipp. Brukte sikkert en time tidligere i dag på å ikke få klippet ferdig potene, og de ser ikke ut. Til forveksling lik en femåring som har klippet seg selv med kjøkkensaks. Somehow plutselig blitt livredd for labbene sine, uten noen åpenbar grunn. Tenkte vi etter formiddagens frisørtime hadde kommet til enighet om at prisen for favoritt råforet er å la meg tukle med labbene hans. Så var det tid for å bli venn med klosaksa igjen. Hvordan de ble uvenner har gått meg hus forbi, men jeg har forstått at forholdet er anstrengt, så jeg la en hel porsjon Vom i skål, bare for kloklipp. Viste Ede skålen og lot ham lukte, satte den på hylla og kommunisere etter beste evne at det nå var samme deal som tidligere i dag. Jeg fikk jo fikle med klørne mens jeg klippet pels da, så tenkte dette skulle gå greit nå. Han har alltid fått betalt per klo for manikyr og jeg har vært super flink til å bare ta ytterste, bittelille, knøttlille biten som et mulig å klippe av. Millimeter. Ikke mulig å klippe mindre. Han har INGEN grunn til å bæde på kloklipp, det er ikke mulig å gjøre det mer skånsomt. ..men det gjør han altså allikevel. ... Han åpnet med en høylytt diskusjon. Krevde å få maten servert uten noe fæggåt dilldall med neglene. Ille nok å få frisert labbene. — My pronoun is IT! I identify as DOG! brølte han til meg.  Det var en laaaaang "diskusjon". Interessekonflikt, som en kaller det.  ... Å holde min egen IRRITASJON og mitt eget stress i sjakk og være roooolig og hyggelig og vibbe vennskap og kjærlighet når han trekker til seg labben HVER GANG akkurat i det jeg skal klippe.. Jeg trenger valium for å klare holde meg emosjonelt upåvirket gjennom det der.  Han endte med å få en hel ***** porsjon Vom for EN bitteliten klotupp, servert med verdens falskeste smil og ros og så ryggen til og VIBBER av *ARRGH*   Jeg har gjort ALT riktig hva angår trene klipping av klør. Hva **** gikk feil HVOR og NÅR?!  Jeg hadde fra tidligere hunder en 62,5% suksessrate på å innarbeide kloklipp som hyggestund. Første hunden nektet meg NÆR labbene sine, men stod som et skolelys for å få klippet klør av fremmede. Så hadde jeg to som var NULL problem å klippe klør på, før tredje bare lot meg klippe bak, og var dramaqueen på fremlabbene.  Denne gangen var jeg SÅ bevisst på å få gode vaner om kloklipp riktig fra start. ..og har FEILET.  ... "Er du sikker på du ikke kommer til å angre på å ha skaffet deg så stor hund?" -_-
    • Hei! Håper noen vil dele sine erfaringer/evt har noen gode råd.  Fra hunden(yorkshire terrier) min ble 1 år gammel har han slitt mye med diare (får det ca en dag per  uke, men klarer ikke koble det til noe han har spist).. Har vært hos vetrinær flere ganger for undersøkelser, avføringsprøve, ultralyd, blodprøver osv.  Fått ormekur, giardiakur og forsøkt med ulike typer fôr. For 7 uker siden bæsjet han også mye blod, så rett til vetrinær igjen.. Siden den gang har han gått på eliminasjonsdiett og hypoallergenic fra royal canin, som betyr at han ikke får spise noe annet enn det og litt zoolac/canikur. Om en ukes tid skal vi over på provokasjonsdiett(altså å teste hvilke matvarer han reagerer på).  Problemet er jo bare at han fremdeles får diare ca annenhver uke… og fremdeles en del slim i bæsjen som kan tyde på at betennelsen i tarmen ikke er borte.. Og da kan vi jo heller ikke starte noe provokasjon.  Føler meg helt fortvilet. Syns grusomt synd i lillemann som har vondt i magen.. Ikke kan han få godbit, tyggebein eller gulerot(som er litt krise siden det er det beste i verden tydeligvis🤣).  Er det noen her som har noe erfaring med eliminasjonsdiett? Betyr det at det ikke fungerer i det heletatt når vi fremdeles sliter 7 uker inn? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...