Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens verste venn


Recommended Posts

Skrevet

Jo da, men hva skal de si liksom? "Blandingsbikkjer er robuste og raseavl er noe dritt" :P

Poenget er vel at hver eneste gang noen rører ved det som er kritisk ved hundeavl så bruker NKK muligheten til å hevde at problemet ligger i å kjøpe uregistrerte hunder og ikke minst blandingshunder.

Raseavl er basert på utvalg. Atferd er også et viktig kriterium i utvalget. Det er slik vi skaper forutsigbare egenskaper hos en hund, slik at kjøperen vet hva den kjøper, og kan både velge en rase som passer dens liv, og gi hunden et best mulig liv de 10-15 årene den lever. Altså skaper oppdretteren sammen med en valpekjøper en hund som har de beste forutsetningene til å være rustet til å leve i dagens samfunn – en robust hund.

Atferd er kombinasjon av flere ting, ikke bare genetikk. Det krever kunnskap; både hos oppdretter til å velge de best egnede avlsdyr, og sosialisere valper fram til de kommer til kjøperen, men så ligger det en stor jobb hos hundeeieren også. Hunden skal oppdras, trenes, sosialiseres, fôres, aktiviseres, og dens naturlige behov skal ivaretas. Dagens samfunn stiller meget høye krav til hunden og dens atferd.

Adferd er også egenskaper, og det er i høyeste grad arvelig. Den første kronikkforfatteren har skrevet en lettfattelig kronikk uten for mye informasjon verken den ene eller den andre veien, den kan også få kritikk fra meg for å være for snever, men svaret fra NKK er som det alltid er; kjøp en registrert valp og du vet hva du får.

Slik er dessverre ikke sannheten. Avl er såpass mangefasettert og vanskelig, man vet ikke alltid hva man får. Før i tiden brukte man jungelord som "parrer du to bra bikkjer så får du alltid bra valper". Det er ikke alltid sant.

Enkelte oppdrettere bruker svært lang tid på å selektere avlsdyr, og de tester dem langt utover en vanlig MH. Som NKK skriver så krever dagens livsstil svært mye av hunder, i mine øyne krever mange ofte for mye; dyrene skal kunne tilpasse seg oss og ikke omvendt. Det er heller ingen hemmelig at selektering på eksteriørmessige trekk og fortsatt vilje til å parre med høy innavlsprosess fører til mentale utfordringer.

Hvor opplyser NKK om farene ved svært selektiv avl? På oppdretterskolen? På dommerskolen? I valpeheftet man får utdelt?

Jeg er positiv til stambokføring og ansvarlig raseavl (dog på en helt annen måte en det vi ser i enkelte leire i dag), men dette blir å stikke hodet i sanden (nok en gang).

Skrevet

Artikkelforfatteren møter til debatt i NRK2/Nyhetskanalen imorgen mandag 22. sept ca kl 0700.

Hvem stiller fra NKK?

Skrevet

Jo da, men hva skal de si liksom? "Blandingsbikkjer er robuste og raseavl er noe dritt" :P

Det de burde innrømme er at deler av raseavlen har gått over styr og frembragt syke og dysfunksjonelle dyr, som f.eks. engelsk bulldog. De burde innrømme at det er utstillinger og rasestandarder som over tid er en hovedårsak til at dette er skjedd. De burde innrømme at enkelte raser er veldig mye forandret på drøye hundre år, og at det ikke er til det bedre helsemessig og funksjonelt sett. Så burde de klart og tydelig ta sitt ansvar for dette. Når de har innrømmet alt dette så kan de gjerne si det de sa i sitt svar til Anne Woldmos artikkel.

Woldmos artikkel sa strengt tatt ingenting om raseavl som frembringer friske og robuste hunder, hun sa bare at både avl og ved kjøp av valp burde fokus være et annet enn i dag: Det burde skifte prioritet fra utseende til sunne/robuste hunder. Så følger det selvfølgelig av dette at det ofte er bedre å blande raser enn å fortsette å avle raserent, og det er klart at det lyder vondt i NKKs altfor tunge hengeører.

Skrevet

Det de burde innrømme er at deler av raseavlen har gått over styr og frembragt syke og dysfunksjonelle dyr, som f.eks. engelsk bulldog. De burde innrømme at det er utstillinger og rasestandarder som over tid er en hovedårsak til at dette er skjedd. De burde innrømme at enkelte raser er veldig mye forandret på drøye hundre år, og at det ikke er til det bedre helsemessig og funksjonelt sett. Så burde de klart og tydelig ta sitt ansvar for dette. Når de har innrømmet alt dette så kan de gjerne si det de sa i sitt svar til Anne Woldmos artikkel.

Woldmos artikkel sa strengt tatt ingenting om raseavl som frembringer friske og robuste hunder, hun sa bare at både avl og ved kjøp av valp burde fokus være et annet enn i dag: Det burde skifte prioritet fra utseende til sunne/robuste hunder. Så følger det selvfølgelig av dette at det ofte er bedre å blande raser enn å fortsette å avle raserent, og det er klart at det lyder vondt i NKKs altfor tunge hengeører.

Jeg ser ikke noe problem med hunderaser per se, men i dag selekterer man utelukkende på eksteriør og veldig lite på gemytt og adferd, de to viktigste sidene ved hunder som gjør at vi faktisk elsker å ha dem som kjæledyr.

Det er ikke noe problem å ha norske buhunder, retrievere og jakthunder slik vi kjenner dem i dag bruksmessig, men det er et problem når selekteringen blir så enorm - det veldig få vil diskutere er at dette også påvirker gemytt og adferd. Det vil veldig lite trolig bli et tema i en debatt, men det er da lov å håpe.

Skrevet

Jeg ser ikke noe problem med hunderaser per se, men i dag selekterer man utelukkende på eksteriør og veldig lite på gemytt og adferd, de to viktigste sidene ved hunder som gjør at vi faktisk elsker å ha dem som kjæledyr.

Det er ikke noe problem å ha norske buhunder, retrievere og jakthunder slik vi kjenner dem i dag bruksmessig, men det er et problem når selekteringen blir så enorm - det veldig få vil diskutere er at dette også påvirker gemytt og adferd. Det vil veldig lite trolig bli et tema i en debatt, men det er da lov å håpe.

Ja, i mange tilfeller er det greit å avle raserent, men særlig i fåtallige raser eller raser med høy innavlsgrad vil det være fordeler med å krysse med nærstående raser. Så kan man sikkert argumentere med å importere osv. og selvfølgelig kan man det om man mener at raserenhet i seg selv er et poeng. Jeg mener det er mye fornuft i å tenke hundetyper og bruksområder i stedet for raser, slik de gjorde i "gamle dager" før kennelklubbene oppsto og forkludret det hele. Det viktigste er uansett å legge vekt på helse og gemytt først. Bruksavlen kan forøvrig være like ekstrem som utseendeavlen, og det går også utover hundenes velferd dessverre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...