Gå til innhold
Hundesonen.no

Terskel for å klage på bjeffing hos nabo


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jeg følger som regel tankegangen "gjør mot andre slik du vil andre skal gjøre mot deg", så jeg ville sagt ifra på en hyggelig måte først, og evt. levert klage dersom det var uutholdelig bjeffing. Dersom min hund hadde bjeffet når han er alene ville jeg definitivt ha lyst til å vite om det slik at jeg kunne gjort noe med problemet. (Derfor har jeg spurt naboene i leilighetene på begge sider av oss om de hører noe fra leiligheten vår noen gang, og gitt beskjed om at de må si ifra om de gjør det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klart ha visst om det selv forresten, er viktig for meg å vite slikt ikke bare for naboenes skyld, men også for hundens beste når det gjelder alenetid. Å gi beskjed er dermed helt riktig uansett mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal veldig mye til for å bli kastet ut. Hundebjeff på dagtid er ikke nok, med mindre de har leiligheten full av hunder.

Klart, det er nok noe lettere å få kastet ut en leieboer, fremfor en som eier. Men uten at folk direkte bryter husordensreglene, er det lite man kan gjøre. Lyder på dagtid må man regne med.

Nei, det var selvfølgelig mye mer enn noen hundebjeff i ny og ne, det var en minimal del av bråket deres. Og disse folkene var helt ekstreme, men poenget mitt var at man skal ikke bare finne seg i nabobråk.

Uansett, hvis naboen ikke bryr seg om det når man sier i fra til dem på en høflig måte, sånn som TS har gjort, så er det lurt å ta det videre. Kanskje naboen med hunden vil ta det på alvor hvis de får et advarselbrev fra stryret i borettslaget. De fleste tar nok det mer alvorlig enn at naboen "sutrer" litt når man møter dem i gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at når man bor i blokk, så er man inneforstått med hva det betyr: Man tar hensyn til naboene sine, samtidig som man må være tolerant med tanke på at de ulike husstandene skal få å leve sine respektive liv med alt det innebærer av ulike levesett og døgnrytmer. Det passer ikke for alle å jobbe fra 8-16 og se på tv frem til leggetid, så hva om er normalt blir veldig individuelt. Og det må vi tåle, mener jeg.

På en annen side blir det selvfølgelig veldig vanskelig å skulle definere en grense for hva som er akseptabelt (les:normalt) og ikke, og hva man skal måtte tåle fra de andre. Der jeg bodde før hadde jeg plutselig en rasende gammel dame på døren, hun hadde nemlig ikke sovet på over to uker fordi hundene mine hadde tasset(!) over gulvet på nattestid, og hun truet med å kontakte styret og det ene med det andre. (Og dette regnet hun med at jeg hadde tankelest i de ukene? Jeg våkner ikke av at hundene går og drikker vann om natta.)

Da synes jeg du tåler i overkant lite, og jeg tenkte i mitt stille sinn å foreslå at det er roligere på et gamlehjem. Vi la tepper på gulvene (og hun tok sovemedisin) og vi levde i en slags symbiose etter det, selvom hun skulte stygt på meg hver gang vi møttes i oppgangen.

Jeg tenker at den graden av bjeffing du nevner absolutt er sjenerende, og når du i tillegg ikke blir møtt med særlig velvilje når du konfronterer henne, da må det være lov å ta klagen videre. En ting er litt bjeffing i ny og ne, men når det er i store perioder over lengre tidsrom; det er forskjell på å spikre opp et bilde på veggen og å pigge opp badegulvet, for å ta en litt teit sammenlikning. De fleste henger opp nabovarsel ved slike tilfeller.

Hvis du i tillegg allierer deg med naboene, så vet du iallefall at det ikke bare er du som er sær :) Men nei, jeg synes ikke du er urimelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var selvfølgelig mye mer enn noen hundebjeff i ny og ne, det var en minimal del av bråket deres. Og disse folkene var helt ekstreme, men poenget mitt var at man skal ikke bare finne seg i nabobråk.

Uansett, hvis naboen ikke bryr seg om det når man sier i fra til dem på en høflig måte, sånn som TS har gjort, så er det lurt å ta det videre. Kanskje naboen med hunden vil ta det på alvor hvis de får et advarselbrev fra stryret i borettslaget. De fleste tar nok det mer alvorlig enn at naboen "sutrer" litt når man møter dem i gangen.

Og poenget mitt var at dersom nabo ikke er villig til å rette opp problemet, så står den som klager svakt. Terskelen for utkastelse er høy.

Nå mener jeg det TS har listet opp er grunn nok til å klage (tenker da på bjeffing på kveldstid f.eks). Det er en god ide å alliere seg med naboer, og så håper jeg (som du også nevner) at vedkommende tar klagen mer til seg når det kommer fra styret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

san hine dager eller så skulle det være stilt etter elve om kvelden og ro etter ti.Du kan jo sjekke om dere har noe sant fortsatt o boretslaget. For hundeeier var jo ute og festet til et om natta og hunden bjeffet. Ellers så ville jeg klagd skriftlig for hunden an da ikke ha det godt etter det du forteller. Men ting tar tid lang tid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har levert skriftlig klage, men det er godt å se at jeg ikke er helt urimelig i tankegangen :) . Kunne ikke falt meg inn å klage dersom noen f. eks flyttet hit og hang opp lapp i gangen om at de jobbet med bjeffing fordi hunden var på nytt sted eller lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke klaget, men jeg hadde sagt fra i tilfelle de ikke var bevisst på at hunden hadde det kjipt. Nå har jo jeg bjeffemonster selv da, men vi jobber aktivt for å dempe bjeffinga. Det er nok mer irriterende for dem når vi går siste turen for dagen og hun bjeffer, sånn i 1-3 tiden på natta...
Bor ikke i blokk, men det er to leiligheter under vår leilighet. Vi spør ofte om de hører mye bjeffing/plages av det, men de sier alltid at de ikke hører noe/evt at det ikke er høyt og plagsomt. Jeg må jo bare tro dem! :) Begge har hund selv da, og den ene uler noen minutter i 5-6 tiden på morgenen og litt med ujevne mellomrom utgjennom dagen. De vet det da og ingenting som plager meg, annet enn litt vondt i hjertet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...