Terskel for å klage på bjeffing hos nabo

[ingvildoline]

Jeg følger som regel tankegangen "gjør mot andre slik du vil andre skal gjøre mot deg", så jeg ville sagt ifra på en hyggelig måte først, og evt. levert klage dersom det var uutholdelig bjeffing. Dersom min hund hadde bjeffet når han er alene ville jeg definitivt ha lyst til å vite om det slik at jeg kunne gjort noe med problemet. (Derfor har jeg spurt naboene i leilighetene på begge sider av oss om de hører noe fra leiligheten vår noen gang, og gitt beskjed om at de må si ifra om de gjør det)

[Guest Yellow]

Jeg ville helt klart ha visst om det selv forresten, er viktig for meg å vite slikt ikke bare for naboenes skyld, men også for hundens beste når det gjelder alenetid. Å gi beskjed er dermed helt riktig uansett mener jeg.

[Eloise]

Det skal veldig mye til for å bli kastet ut. Hundebjeff på dagtid er ikke nok, med mindre de har leiligheten full av hunder.

Klart, det er nok noe lettere å få kastet ut en leieboer, fremfor en som eier. Men uten at folk direkte bryter husordensreglene, er det lite man kan gjøre. Lyder på dagtid må man regne med.

Nei, det var selvfølgelig mye mer enn noen hundebjeff i ny og ne, det var en minimal del av bråket deres. Og disse folkene var helt ekstreme, men poenget mitt var at man skal ikke bare finne seg i nabobråk.

Uansett, hvis naboen ikke bryr seg om det når man sier i fra til dem på en høflig måte, sånn som TS har gjort, så er det lurt å ta det videre. Kanskje naboen med hunden vil ta det på alvor hvis de får et advarselbrev fra stryret i borettslaget. De fleste tar nok det mer alvorlig enn at naboen "sutrer" litt når man møter dem i gangen.

[Kristina]

Jeg tenker at når man bor i blokk, så er man inneforstått med hva det betyr: Man tar hensyn til naboene sine, samtidig som man må være tolerant med tanke på at de ulike husstandene skal få å leve sine respektive liv med alt det innebærer av ulike levesett og døgnrytmer. Det passer ikke for alle å jobbe fra 8-16 og se på tv frem til leggetid, så hva om er normalt blir veldig individuelt. Og det må vi tåle, mener jeg.

På en annen side blir det selvfølgelig veldig vanskelig å skulle definere en grense for hva som er akseptabelt (les:normalt) og ikke, og hva man skal måtte tåle fra de andre. Der jeg bodde før hadde jeg plutselig en rasende gammel dame på døren, hun hadde nemlig ikke sovet på over to uker fordi hundene mine hadde tasset(!) over gulvet på nattestid, og hun truet med å kontakte styret og det ene med det andre. (Og dette regnet hun med at jeg hadde tankelest i de ukene? Jeg våkner ikke av at hundene går og drikker vann om natta.)

Da synes jeg du tåler i overkant lite, og jeg tenkte i mitt stille sinn å foreslå at det er roligere på et gamlehjem. Vi la tepper på gulvene (og hun tok sovemedisin) og vi levde i en slags symbiose etter det, selvom hun skulte stygt på meg hver gang vi møttes i oppgangen.

Jeg tenker at den graden av bjeffing du nevner absolutt er sjenerende, og når du i tillegg ikke blir møtt med særlig velvilje når du konfronterer henne, da må det være lov å ta klagen videre. En ting er litt bjeffing i ny og ne, men når det er i store perioder over lengre tidsrom; det er forskjell på å spikre opp et bilde på veggen og å pigge opp badegulvet, for å ta en litt teit sammenlikning. De fleste henger opp nabovarsel ved slike tilfeller.

Hvis du i tillegg allierer deg med naboene, så vet du iallefall at det ikke bare er du som er sær Men nei, jeg synes ikke du er urimelig.

[Elisabeth00]

Nei, det var selvfølgelig mye mer enn noen hundebjeff i ny og ne, det var en minimal del av bråket deres. Og disse folkene var helt ekstreme, men poenget mitt var at man skal ikke bare finne seg i nabobråk.

Uansett, hvis naboen ikke bryr seg om det når man sier i fra til dem på en høflig måte, sånn som TS har gjort, så er det lurt å ta det videre. Kanskje naboen med hunden vil ta det på alvor hvis de får et advarselbrev fra stryret i borettslaget. De fleste tar nok det mer alvorlig enn at naboen "sutrer" litt når man møter dem i gangen.

Og poenget mitt var at dersom nabo ikke er villig til å rette opp problemet, så står den som klager svakt. Terskelen for utkastelse er høy.

Nå mener jeg det TS har listet opp er grunn nok til å klage (tenker da på bjeffing på kveldstid f.eks). Det er en god ide å alliere seg med naboer, og så håper jeg (som du også nevner) at vedkommende tar klagen mer til seg når det kommer fra styret

[Guest lijenta]

san hine dager eller så skulle det være stilt etter elve om kvelden og ro etter ti.Du kan jo sjekke om dere har noe sant fortsatt o boretslaget. For hundeeier var jo ute og festet til et om natta og hunden bjeffet. Ellers så ville jeg klagd skriftlig for hunden an da ikke ha det godt etter det du forteller. Men ting tar tid lang tid

[Mirai]

Jeg har levert skriftlig klage, men det er godt å se at jeg ikke er helt urimelig i tankegangen . Kunne ikke falt meg inn å klage dersom noen f. eks flyttet hit og hang opp lapp i gangen om at de jobbet med bjeffing fordi hunden var på nytt sted eller lignende.

[Sanne]

Jeg hadde ikke klaget, men jeg hadde sagt fra i tilfelle de ikke var bevisst på at hunden hadde det kjipt. Nå har jo jeg bjeffemonster selv da, men vi jobber aktivt for å dempe bjeffinga. Det er nok mer irriterende for dem når vi går siste turen for dagen og hun bjeffer, sånn i 1-3 tiden på natta...
Bor ikke i blokk, men det er to leiligheter under vår leilighet. Vi spør ofte om de hører mye bjeffing/plages av det, men de sier alltid at de ikke hører noe/evt at det ikke er høyt og plagsomt. Jeg må jo bare tro dem! Begge har hund selv da, og den ene uler noen minutter i 5-6 tiden på morgenen og litt med ujevne mellomrom utgjennom dagen. De vet det da og ingenting som plager meg, annet enn litt vondt i hjertet.