Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bli glad i bilen?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi en valp på snart 5 mnd som stort sett er enkel og grei og veldig trivelig å ha i hus. Dessverre er hun ikke særlig glad i bilen og vi sliter litt med å komme på hva annet vi kan prøve for å få løst dette. Hun klager ikke når vi kjører, er helt stille og ser ut til å ha det bra når vi stopper, men hun nekter å bli med frivillig bort til bilen. Også når vi skal ut på tur og bare må gå forbi bilen blir hun stående helt til hun ser at vi går forbi bilen, da kommer hun! Og i og med at det ikke er noe problem når vi kjører (som vi merker iallefall) synes vi det er rart at hun har en slik "frykt" for bilen. Hun er vant til buret og synes det er helt greit å være i det (hun nekter også å bli med bort hvis vi tenker å ha henne framme imellom bena, så er nok ikke buret som er problemet). Vi pleier å belønne når hun kommer seg inn i bilen, men belønningen vil hun ikke ha, uansett om det er godbiter/bein som ellers er storfavoritt. Leker hjelper heller ikke. Vi prøver også å sørge for at det ikke blir alt for lange turer om gangen og at det er morsomt å komme fram dit vi skal.

Vi står altså litt i villrede for hvordan vi kan prøve å få henne helt trygg på bilen og ha lyst til å være med ut å kjøre. Blir veldig glad hvis noen har tips som kanskje vil hjelpe, eller som kanskje har opplevd noe av det samme selv?

På forhånd takk! :-)

Skrevet

Hun er ikke bilsyk da?

De fleste valper opptil 6 mnd kan være det ifølge oppdretteren vår.

Hva med å øve inn at det går an å gå til bilen uten at hun nødvendigvis må i den? og gradvis øke til å gå i buret men komme ut igjen å gå hjem med en gang?

  • Like 1
Skrevet

Har ikke hatt det problemet selv, men starte med godbit i nærheten men så langt unna at du får i henne belønningen også nærme seg bilen litt om litt. Kan det være noe.

Skrevet

Hun er ikke bilsyk da?

De fleste valper opptil 6 mnd kan være det ifølge oppdretteren vår.

Hva med å øve inn at det går an å gå til bilen uten at hun nødvendigvis må i den? og gradvis øke til å gå i buret men komme ut igjen å gå hjem med en gang?

Ja, det kan selvfølgelig være noe i det, men det er jo dessverre vanskelig å gjøre noe med? Noen ganger må vi jo kjøre bil. Det var et godt tips, det skal vi prøve :-) takk!

Skrevet

Har ikke hatt det problemet selv, men starte med godbit i nærheten men så langt unna at du får i henne belønningen også nærme seg bilen litt om litt. Kan det være noe.

Nei, har ikke opplevd det selv heller med tidligere hunder, så da trengte jeg litt råd :-) takk skal du ha for tipset, vi skal prøve ut det :-)

Skrevet

Hvordan kjører dere bil? Er det høy fart og bråbremsing, eller kjører dere som om dere har med et råttent egg i framsetet? Altså - er det mye rykk og napp-kjøring, nedbremsing og gassing - noe som kan være ubehagelig for hunden å være med på?

Jeg har forresten kurert en del hunder for bilaversjon med å putte dem i buret og bare kjøre. Langt. Sånn 60 mil. Da har de fungert godt i bil resten av livet faktisk :). Det hjelper kanskje ikke for alle, da... .

Skrevet

Hvordan kjører dere bil? Er det høy fart og bråbremsing, eller kjører dere som om dere har med et råttent egg i framsetet? Altså - er det mye rykk og napp-kjøring, nedbremsing og gassing - noe som kan være ubehagelig for hunden å være med på?

Jeg har forresten kurert en del hunder for bilaversjon med å putte dem i buret og bare kjøre. Langt. Sånn 60 mil. Da har de fungert godt i bil resten av livet faktisk :). Det hjelper kanskje ikke for alle, da... .

Samme her

Skrevet

Kjøp bilsyketabletter å gi henne hver gang dere skal kjøre en periode å se om det får endret innstillingen til å kjøre bil. Om dere nå har hatt henne i 3 mnd å kjørt en del bil så vil det antagelig ta en liten stund før dere merker forskjell selv om tablettene virker med en gang, siden hun uansett husker på at det har vært ekkelt, men det vil bli bedre når hun får nok positive opplevelser. Og fortsett gjerne mes å belønne henne, om hun vil ta godbit. Om hun er nølende og ikke vil så ville jeg ikke styrt for mye med lokking osv om det ikke virker, men heller bare tatt henne med meg å puttet henne i bilen uten mer om og men, å bli ferdig med det heller enn å drøye ut den ekle situasjonen mer enn nødvendig. Litt som med plaster som lugger, bedre å bare få det av. Uten å være sint eller noe selvsagt.

Det kan også hjelpe å bare ha henne litt i bilen, uten at dere kjører noen plass. Hjelper ikke på evt bilsyke, men kan hjelpe på at hun får noe annet å forbinde bilen med enn kjøring å kvalme.

  • Like 1
Skrevet

Hvordan kjører dere bil? Er det høy fart og bråbremsing, eller kjører dere som om dere har med et råttent egg i framsetet? Altså - er det mye rykk og napp-kjøring, nedbremsing og gassing - noe som kan være ubehagelig for hunden å være med på?

Jeg har forresten kurert en del hunder for bilaversjon med å putte dem i buret og bare kjøre. Langt. Sånn 60 mil. Da har de fungert godt i bil resten av livet faktisk :). Det hjelper kanskje ikke for alle, da... .

Vi prøver å kjøre så rolig som vi kan, har vært veldig bevisst på det etter vi fikk henne, men vi bor i by så før vi kommer oss ut på motorveien må det noen rundkjøringer og lyskryss til.

Haha, nå er vi ikke så gira på å kjøre 60 mil uten noen annen grunn, men har hatt turer på noen timer uten at det virker å ha kurert henne dessverre. Men takk for råd! :-)

Skrevet

Kjøp bilsyketabletter å gi henne hver gang dere skal kjøre en periode å se om det får endret innstillingen til å kjøre bil. Om dere nå har hatt henne i 3 mnd å kjørt en del bil så vil det antagelig ta en liten stund før dere merker forskjell selv om tablettene virker med en gang, siden hun uansett husker på at det har vært ekkelt, men det vil bli bedre når hun får nok positive opplevelser. Og fortsett gjerne mes å belønne henne, om hun vil ta godbit. Om hun er nølende og ikke vil så ville jeg ikke styrt for mye med lokking osv om det ikke virker, men heller bare tatt henne med meg å puttet henne i bilen uten mer om og men, å bli ferdig med det heller enn å drøye ut den ekle situasjonen mer enn nødvendig. Litt som med plaster som lugger, bedre å bare få det av. Uten å være sint eller noe selvsagt.

Det kan også hjelpe å bare ha henne litt i bilen, uten at dere kjører noen plass. Hjelper ikke på evt bilsyke, men kan hjelpe på at hun får noe annet å forbinde bilen med enn kjøring å kvalme.

Ja, bilsyketablett er jo en mulighet. Det er jo det vi har gjort hittil - bare puttet henne i bilen - men det virker ikke som hun kommer over "bilskrekken" så det ser jo ikke ut til å hjelpe. Vi er aldri sinte - det er jo ikke noe vits :-) Vi har også prøvd å ha henne litt i bilen utenom kjøring, og hun klager ikke da heller, men synes det er veldig greit å komme ut.

Skrevet

Ja, bilsyketablett er jo en mulighet. Det er jo det vi har gjort hittil - bare puttet henne i bilen - men det virker ikke som hun kommer over "bilskrekken" så det ser jo ikke ut til å hjelpe. Vi er aldri sinte - det er jo ikke noe vits :-) Vi har også prøvd å ha henne litt i bilen utenom kjøring, og hun klager ikke da heller, men synes det er veldig greit å komme ut.

Nei, det hjelper jo ikke alene om problemet er bilsyke, tenkte da selvsagt i sammenheng med bilsyketabletter og/eller annen trening.

Skrevet

Nei, det hjelper jo ikke alene om problemet er bilsyke, tenkte da selvsagt i sammenheng med bilsyketabletter og/eller annen trening.

Jaokei, da henger jeg med:-) vet du tilfeldigvis litt hvordan bilsyketabletten skal doseres? Veterinæren anbefalte Postafen som blir brukt til barn, men på doseringen står det "barn fra 6-12 år en halv tablett". Hunden er vel lettere enn et barn på 6 år, så skal jeg dosere etter anvisningen, eller gi litt mindre tror du? Og hva er det "værste som kan skje" hvis man skulle gi for mye? (Tenker på at hunden sikkert blir like søvning som et barn, og hvis man da gir for mye, kan de da sove hele dagen eller i værste fall stryke med?)

Hilsen nybegynner med valp + bilsyketbl :-D

Skrevet

Det vet jeg ikke, men jeg vil tro en halv tablett. Om det går på alder så er vell ikke det det samme som vekt, men kanskje det går mer på tolleranse osv. Det blir vell neppe noe alvorlig konsekvens av å gi en halv tablett, om det skulle være for mye, ser ikke for meg at det er nok til å gjøre noe stor "skade", men er du usikker så ringer du til vet :)

Skrevet

Jeg hadde også det samme problemet, men jeg begynte med å parkere bilen på baksiden av huset, ved hagen, slik at når vi leker ute er bilen alltid tilstede. Dette har gjort at frykten for selve kjøretøyet; bilen er blitt mye mindre, og vi begynner også å minke på antall "klage-minutter" når bilen først har startet. Men noen kort prosess har det ikke vært, og vi er fortsatt ikke i mål. Han her går heller ikke frivillig til bilen, men han kan fint vente på meg mens jeg åpner døren og slenger inn hva enn som skal med på dagens runde, før han motvillig lar seg løftes opp og inn i bilen. Lykke til!

Skrevet

Jeg har samme problemet. Men til slutt gadd jeg ikke dille mer. Nå bare drar jeg han med meg og han får beskjed om å hoppe inn og ferdig med det. Nei det er ikke det kuleste han vet men han syter ikke lenger. Det gjorde han så lenge jeg satt der og syntes synd i han. Vi kjører stadig langt i bil så jeg tror det er det, at det er kjedelig egentlig.

Skrevet

Jeg hadde også det samme problemet, men jeg begynte med å parkere bilen på baksiden av huset, ved hagen, slik at når vi leker ute er bilen alltid tilstede. Dette har gjort at frykten for selve kjøretøyet; bilen er blitt mye mindre, og vi begynner også å minke på antall "klage-minutter" når bilen først har startet. Men noen kort prosess har det ikke vært, og vi er fortsatt ikke i mål. Han her går heller ikke frivillig til bilen, men han kan fint vente på meg mens jeg åpner døren og slenger inn hva enn som skal med på dagens runde, før han motvillig lar seg løftes opp og inn i bilen. Lykke til!

Hun klager dog aldri i bilen, og er ikke redd for biler, det går helt fint å være ved bilen hvis hun vet hun ikke skal inni :-) bra dere har framgang! :-)

Skrevet

Jeg har samme problemet. Men til slutt gadd jeg ikke dille mer. Nå bare drar jeg han med meg og han får beskjed om å hoppe inn og ferdig med det. Nei det er ikke det kuleste han vet men han syter ikke lenger. Det gjorde han så lenge jeg satt der og syntes synd i han. Vi kjører stadig langt i bil så jeg tror det er det, at det er kjedelig egentlig.

"Fint" å høre at det er flere ;-) vi har jo også bare puttet henne i buret, prøvd å gitt en godbit og lukket å kjørt, duller ikke noe særlig. Hun klager jo som sagt aldri, så er ikke noe problem der. Men hadde vært veldig greit å hatt en hund som gjerne ville ha vært med og kjørt bil :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...