Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bli glad i bilen?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi en valp på snart 5 mnd som stort sett er enkel og grei og veldig trivelig å ha i hus. Dessverre er hun ikke særlig glad i bilen og vi sliter litt med å komme på hva annet vi kan prøve for å få løst dette. Hun klager ikke når vi kjører, er helt stille og ser ut til å ha det bra når vi stopper, men hun nekter å bli med frivillig bort til bilen. Også når vi skal ut på tur og bare må gå forbi bilen blir hun stående helt til hun ser at vi går forbi bilen, da kommer hun! Og i og med at det ikke er noe problem når vi kjører (som vi merker iallefall) synes vi det er rart at hun har en slik "frykt" for bilen. Hun er vant til buret og synes det er helt greit å være i det (hun nekter også å bli med bort hvis vi tenker å ha henne framme imellom bena, så er nok ikke buret som er problemet). Vi pleier å belønne når hun kommer seg inn i bilen, men belønningen vil hun ikke ha, uansett om det er godbiter/bein som ellers er storfavoritt. Leker hjelper heller ikke. Vi prøver også å sørge for at det ikke blir alt for lange turer om gangen og at det er morsomt å komme fram dit vi skal.

Vi står altså litt i villrede for hvordan vi kan prøve å få henne helt trygg på bilen og ha lyst til å være med ut å kjøre. Blir veldig glad hvis noen har tips som kanskje vil hjelpe, eller som kanskje har opplevd noe av det samme selv?

På forhånd takk! :-)

Skrevet

Hun er ikke bilsyk da?

De fleste valper opptil 6 mnd kan være det ifølge oppdretteren vår.

Hva med å øve inn at det går an å gå til bilen uten at hun nødvendigvis må i den? og gradvis øke til å gå i buret men komme ut igjen å gå hjem med en gang?

  • Like 1
Skrevet

Har ikke hatt det problemet selv, men starte med godbit i nærheten men så langt unna at du får i henne belønningen også nærme seg bilen litt om litt. Kan det være noe.

Skrevet

Hun er ikke bilsyk da?

De fleste valper opptil 6 mnd kan være det ifølge oppdretteren vår.

Hva med å øve inn at det går an å gå til bilen uten at hun nødvendigvis må i den? og gradvis øke til å gå i buret men komme ut igjen å gå hjem med en gang?

Ja, det kan selvfølgelig være noe i det, men det er jo dessverre vanskelig å gjøre noe med? Noen ganger må vi jo kjøre bil. Det var et godt tips, det skal vi prøve :-) takk!

Skrevet

Har ikke hatt det problemet selv, men starte med godbit i nærheten men så langt unna at du får i henne belønningen også nærme seg bilen litt om litt. Kan det være noe.

Nei, har ikke opplevd det selv heller med tidligere hunder, så da trengte jeg litt råd :-) takk skal du ha for tipset, vi skal prøve ut det :-)

Skrevet

Hvordan kjører dere bil? Er det høy fart og bråbremsing, eller kjører dere som om dere har med et råttent egg i framsetet? Altså - er det mye rykk og napp-kjøring, nedbremsing og gassing - noe som kan være ubehagelig for hunden å være med på?

Jeg har forresten kurert en del hunder for bilaversjon med å putte dem i buret og bare kjøre. Langt. Sånn 60 mil. Da har de fungert godt i bil resten av livet faktisk :). Det hjelper kanskje ikke for alle, da... .

Skrevet

Hvordan kjører dere bil? Er det høy fart og bråbremsing, eller kjører dere som om dere har med et råttent egg i framsetet? Altså - er det mye rykk og napp-kjøring, nedbremsing og gassing - noe som kan være ubehagelig for hunden å være med på?

Jeg har forresten kurert en del hunder for bilaversjon med å putte dem i buret og bare kjøre. Langt. Sånn 60 mil. Da har de fungert godt i bil resten av livet faktisk :). Det hjelper kanskje ikke for alle, da... .

Samme her

Skrevet

Kjøp bilsyketabletter å gi henne hver gang dere skal kjøre en periode å se om det får endret innstillingen til å kjøre bil. Om dere nå har hatt henne i 3 mnd å kjørt en del bil så vil det antagelig ta en liten stund før dere merker forskjell selv om tablettene virker med en gang, siden hun uansett husker på at det har vært ekkelt, men det vil bli bedre når hun får nok positive opplevelser. Og fortsett gjerne mes å belønne henne, om hun vil ta godbit. Om hun er nølende og ikke vil så ville jeg ikke styrt for mye med lokking osv om det ikke virker, men heller bare tatt henne med meg å puttet henne i bilen uten mer om og men, å bli ferdig med det heller enn å drøye ut den ekle situasjonen mer enn nødvendig. Litt som med plaster som lugger, bedre å bare få det av. Uten å være sint eller noe selvsagt.

Det kan også hjelpe å bare ha henne litt i bilen, uten at dere kjører noen plass. Hjelper ikke på evt bilsyke, men kan hjelpe på at hun får noe annet å forbinde bilen med enn kjøring å kvalme.

  • Like 1
Skrevet

Hvordan kjører dere bil? Er det høy fart og bråbremsing, eller kjører dere som om dere har med et råttent egg i framsetet? Altså - er det mye rykk og napp-kjøring, nedbremsing og gassing - noe som kan være ubehagelig for hunden å være med på?

Jeg har forresten kurert en del hunder for bilaversjon med å putte dem i buret og bare kjøre. Langt. Sånn 60 mil. Da har de fungert godt i bil resten av livet faktisk :). Det hjelper kanskje ikke for alle, da... .

Vi prøver å kjøre så rolig som vi kan, har vært veldig bevisst på det etter vi fikk henne, men vi bor i by så før vi kommer oss ut på motorveien må det noen rundkjøringer og lyskryss til.

Haha, nå er vi ikke så gira på å kjøre 60 mil uten noen annen grunn, men har hatt turer på noen timer uten at det virker å ha kurert henne dessverre. Men takk for råd! :-)

Skrevet

Kjøp bilsyketabletter å gi henne hver gang dere skal kjøre en periode å se om det får endret innstillingen til å kjøre bil. Om dere nå har hatt henne i 3 mnd å kjørt en del bil så vil det antagelig ta en liten stund før dere merker forskjell selv om tablettene virker med en gang, siden hun uansett husker på at det har vært ekkelt, men det vil bli bedre når hun får nok positive opplevelser. Og fortsett gjerne mes å belønne henne, om hun vil ta godbit. Om hun er nølende og ikke vil så ville jeg ikke styrt for mye med lokking osv om det ikke virker, men heller bare tatt henne med meg å puttet henne i bilen uten mer om og men, å bli ferdig med det heller enn å drøye ut den ekle situasjonen mer enn nødvendig. Litt som med plaster som lugger, bedre å bare få det av. Uten å være sint eller noe selvsagt.

Det kan også hjelpe å bare ha henne litt i bilen, uten at dere kjører noen plass. Hjelper ikke på evt bilsyke, men kan hjelpe på at hun får noe annet å forbinde bilen med enn kjøring å kvalme.

Ja, bilsyketablett er jo en mulighet. Det er jo det vi har gjort hittil - bare puttet henne i bilen - men det virker ikke som hun kommer over "bilskrekken" så det ser jo ikke ut til å hjelpe. Vi er aldri sinte - det er jo ikke noe vits :-) Vi har også prøvd å ha henne litt i bilen utenom kjøring, og hun klager ikke da heller, men synes det er veldig greit å komme ut.

Skrevet

Ja, bilsyketablett er jo en mulighet. Det er jo det vi har gjort hittil - bare puttet henne i bilen - men det virker ikke som hun kommer over "bilskrekken" så det ser jo ikke ut til å hjelpe. Vi er aldri sinte - det er jo ikke noe vits :-) Vi har også prøvd å ha henne litt i bilen utenom kjøring, og hun klager ikke da heller, men synes det er veldig greit å komme ut.

Nei, det hjelper jo ikke alene om problemet er bilsyke, tenkte da selvsagt i sammenheng med bilsyketabletter og/eller annen trening.

Skrevet

Nei, det hjelper jo ikke alene om problemet er bilsyke, tenkte da selvsagt i sammenheng med bilsyketabletter og/eller annen trening.

Jaokei, da henger jeg med:-) vet du tilfeldigvis litt hvordan bilsyketabletten skal doseres? Veterinæren anbefalte Postafen som blir brukt til barn, men på doseringen står det "barn fra 6-12 år en halv tablett". Hunden er vel lettere enn et barn på 6 år, så skal jeg dosere etter anvisningen, eller gi litt mindre tror du? Og hva er det "værste som kan skje" hvis man skulle gi for mye? (Tenker på at hunden sikkert blir like søvning som et barn, og hvis man da gir for mye, kan de da sove hele dagen eller i værste fall stryke med?)

Hilsen nybegynner med valp + bilsyketbl :-D

Skrevet

Det vet jeg ikke, men jeg vil tro en halv tablett. Om det går på alder så er vell ikke det det samme som vekt, men kanskje det går mer på tolleranse osv. Det blir vell neppe noe alvorlig konsekvens av å gi en halv tablett, om det skulle være for mye, ser ikke for meg at det er nok til å gjøre noe stor "skade", men er du usikker så ringer du til vet :)

Skrevet

Jeg hadde også det samme problemet, men jeg begynte med å parkere bilen på baksiden av huset, ved hagen, slik at når vi leker ute er bilen alltid tilstede. Dette har gjort at frykten for selve kjøretøyet; bilen er blitt mye mindre, og vi begynner også å minke på antall "klage-minutter" når bilen først har startet. Men noen kort prosess har det ikke vært, og vi er fortsatt ikke i mål. Han her går heller ikke frivillig til bilen, men han kan fint vente på meg mens jeg åpner døren og slenger inn hva enn som skal med på dagens runde, før han motvillig lar seg løftes opp og inn i bilen. Lykke til!

Skrevet

Jeg har samme problemet. Men til slutt gadd jeg ikke dille mer. Nå bare drar jeg han med meg og han får beskjed om å hoppe inn og ferdig med det. Nei det er ikke det kuleste han vet men han syter ikke lenger. Det gjorde han så lenge jeg satt der og syntes synd i han. Vi kjører stadig langt i bil så jeg tror det er det, at det er kjedelig egentlig.

Skrevet

Jeg hadde også det samme problemet, men jeg begynte med å parkere bilen på baksiden av huset, ved hagen, slik at når vi leker ute er bilen alltid tilstede. Dette har gjort at frykten for selve kjøretøyet; bilen er blitt mye mindre, og vi begynner også å minke på antall "klage-minutter" når bilen først har startet. Men noen kort prosess har det ikke vært, og vi er fortsatt ikke i mål. Han her går heller ikke frivillig til bilen, men han kan fint vente på meg mens jeg åpner døren og slenger inn hva enn som skal med på dagens runde, før han motvillig lar seg løftes opp og inn i bilen. Lykke til!

Hun klager dog aldri i bilen, og er ikke redd for biler, det går helt fint å være ved bilen hvis hun vet hun ikke skal inni :-) bra dere har framgang! :-)

Skrevet

Jeg har samme problemet. Men til slutt gadd jeg ikke dille mer. Nå bare drar jeg han med meg og han får beskjed om å hoppe inn og ferdig med det. Nei det er ikke det kuleste han vet men han syter ikke lenger. Det gjorde han så lenge jeg satt der og syntes synd i han. Vi kjører stadig langt i bil så jeg tror det er det, at det er kjedelig egentlig.

"Fint" å høre at det er flere ;-) vi har jo også bare puttet henne i buret, prøvd å gitt en godbit og lukket å kjørt, duller ikke noe særlig. Hun klager jo som sagt aldri, så er ikke noe problem der. Men hadde vært veldig greit å hatt en hund som gjerne ville ha vært med og kjørt bil :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...