Gå til innhold
Hundesonen.no

Britiske forskere: Ikke flinkere bisk med strømhalsbånd


Guest Jonna
 Share

Recommended Posts

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/britiske-forskere-ikke-flinkere-bisk-med-stroemhalsbaand/a/23293082/

Kan ikke si at det er en bombe når "alle" og enhver skal bruke en metode som krever ekstremt timing og ikke la seg følesemessig påvirke til å utføre det feil eller med feil tyngde.

Ikke minst at de fleste kjøper auto halsbånd...

Nei, strøm er noe som KUN skal brukes av de som virkelig kan dette, som forstår konsekvensen av feilbedømmelse og overdreven bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Klikk på feil sted = Null skade skjedd Støm på feil sted = Stor skade At det i det hele tatt blir ett tema er for meg uforståelig

Det jeg synes kanskje var den mest interessante setningen i hele artikkelen var denne: Så begge metodene funker og da burde det vel strengt tatt ikke være behov for å trene med strømhalsbånd i

Ble strømmet av ett kjøleskap når jeg jobbet på kjøkken. Små støt gjennom hele arbeidsdagen, var ikke farlig men ubehaglig, og kjøleskapet ble fiksa dagen etter. Det gav forøvrig ikke støt hver gang d

Ja, det er vel derfor 9/10 som bruker klikker gjør det helt feil :blink:

Kan ikke forstå at hundefolket skal ha så vanskelig for å time korrekt?

Dette gjør vi hele tiden i ridning, der man tilogmed timer sjenkel når man kjenner at f.eks venstre bakben løftes fra bakken.

At man da ikke skal klare å time noe som man SER gjøres av en hund, skjønner jeg ikke

er liksom ikke rakettforskning heller

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke forstå at hundefolket skal ha så vanskelig for å time korrekt?

Dette gjør vi hele tiden i ridning, der man tilogmed timer sjenkel når man kjenner at f.eks venstre bakben løftes fra bakken.

At man da ikke skal klare å time noe som man SER gjøres av en hund, skjønner jeg ikke

er liksom ikke rakettforskning heller

En hest veier et halvt tonn, en hund kan veie 3 kg. Det er litt forskjell i reaksjoner og bevegelsesmønster gitt, selv om teorien kan være aldri så lik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hest veier et halvt tonn, en hund kan veie 3 kg. Det er litt forskjell i reaksjoner og bevegelsesmønster gitt, selv om teorien kan være aldri så lik.

Som sagt: ikke rakettforskning, men har en følelse av at enkelte ønsker at ting skal høres så mye mer komplisert ut enn det er

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klikk på feil sted = Null skade skjedd

Støm på feil sted = Stor skade

At det i det hele tatt blir ett tema er for meg uforståelig

Strøm på feil sted gir ikke særlig skader.

Vet ikke hvor mange ganger hundene har strømmet seg selv i hestegjerdet, foruten om at de er like "dumme som før" å klarer å strømme seg selv igjen iløpet noen måneder, så ser de ikke særlig skadet ut.

Og med 10.000 volt på gjerdet, så er det laaangt mer enn hva strømhalsbåndet gir ut.

Man må ikke gjøre ting mer komlisert og "stort" enn det er, bare for at det skal høres så avansert ut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke forstå at hundefolket skal ha så vanskelig for å time korrekt?

Dette gjør vi hele tiden i ridning, der man tilogmed timer sjenkel når man kjenner at f.eks venstre bakben løftes fra bakken.

At man da ikke skal klare å time noe som man SER gjøres av en hund, skjønner jeg ikke

er liksom ikke rakettforskning heller

Jeg har aldri lært meg å time signal etter hestens bevegelser. Timing handler om oppfattelse, finmotorikk og hurtighet, og det er veldig forskjellig hvilke evner folk har på det. Så jo, det kan absolutt være vanskelig å time korrekt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri lært meg å time signal etter hestens bevegelser. Timing handler om oppfattelse, finmotorikk og hurtighet, og det er veldig forskjellig hvilke evner folk har på det. Så jo, det kan absolutt være vanskelig å time korrekt.

Sjenkelvikning er et fint eksempel på dette, der du innvirker med sjenkelen i det utv bak løftes av bakken, for å regulere overtrampet.

Samme med galoppfatning, for å fatte galoppen når utv.bak er i luften

osv osv

Dette er timing, og slettes ikke vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det stemmer jo ikke. Om du springer over veien utenfor et gangfelt 200 ganger også på gang 201 blir påkjørt av en bil, så springer du ikke over veien på samme sted gang 202... Noen konsekvenser er så kraftige at du lærer øyeblikkelig av dem, selv om det bare hender en gang...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det stemmer jo ikke. Om du springer over veien utenfor et gangfelt 200 ganger også på gang 201 blir påkjørt av en bil, så springer du ikke over veien på samme sted gang 202... Noen konsekvenser er så kraftige at du lærer øyeblikkelig av dem, selv om det bare hender en gang...

Både små barn og en hund vil nok ikke lære så mye av å bli påkjørt den ene gangen

Eldre barn, ungdom og voksne derimot, vil nok passe seg litt i etterkant.

Men så etter påkjørselen, så vil vi mennesker ta en risikoanalyse av situasjonen, og etter en stund så vil du se samme personen løpe over stedet for 353 gang, og tenker at alt går bra :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre hunder hadde ikke løpt to ganger inn i et strømgjerde, så det er nok like store individuelle forskjeller blant hunder som det er blant mennesker..

Er nok bare mine som er ekstremt dumme, og godtroende da, og svigerfars sin hund...og min venninnes hund..

Og hestene innimellom, og kyrne til naboen :P

Men hestene og kyrne veeet at det er strøm, men noen ganger tror jeg ikke de klarer å dy seg..

hundene derimot er mer sånn "whaaaaaaaaaaaat happend here????!!" og er de litt mer reserverte til gjerdet noen ganger inntil de har løpt under det et par dager uten å få støt i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sammenligne ei NRF-ku og en brukshund ser jeg lite poeng i, ulikhetene begrenser seg ikke bare til anatomien.

Skadevirkninger av massiv straff og direkte smertepåføring på hunder er veldokumentert, og som nevnt over her skjønner jeg virkelig ikke hvordan man kan godskrive dette i det herrens år 2014. Vi har da kommet lengre enn dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjenkelvikning er et fint eksempel på dette, der du innvirker med sjenkelen i det utv bak løftes av bakken, for å regulere overtrampet.

Samme med galoppfatning, for å fatte galoppen når utv.bak er i luften

osv osv

Dette er timing, og slettes ikke vanskelig.

Fint for deg at du ikke synes det er vanskelig. Jeg synes det. Og jeg har sterke mistanker om at jeg slettes ikke er den eneste. De siste årene har jeg drevet med hund, ikke hest, og observerer at en del finner det minst like vanskelig å time riktig på hund.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ei dør på jobben - der har jeg fått støt et par ganger i løpet av de siste to årene, men likevel kvier jeg meg HVER gang jeg må ta i håndtaket. Varig læring, altså...

Ble strømmet av ett kjøleskap når jeg jobbet på kjøkken. Små støt gjennom hele arbeidsdagen, var ikke farlig men ubehaglig, og kjøleskapet ble fiksa dagen etter. Det gav forøvrig ikke støt hver gang du tok på det, men kanskje 1 av 3 ganger i starten av dagen, og noe hyppigere mot slutten.

Jeg kvia meg for å ta på kjøleskapet i flere måneder etterpå, måtte tvinge meg selv til det, siden jeg opplevde en reel fysisk fryktreaksjon. Helt j****

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder har definitivt blitt veldig unnvikende i forhold til strømgjerdet etter å ha fått en karamell.

Kunne gå år til neste gang de prøvde seg på å løpe under gjerdet.

Har nå ingen egne heter, kun hester på beite her 3-4 uker i året.

Og bortsett fra Dina som ikke har vokst opp med hest, og dermed ikke har fått støt av gjerdet, så skyr de strømgjerdet fortsatt.

Jeg har hatt alle mine 4 hunder på aversjonskurs da vi bor på et sted er det er sauer i fjæra, skogen og veikanten fra mai til langt uti oktober.

Og jammen lærte de alle sammen etter et støt hver.

Ved restrømming året etter, samme reaksjon, ingen trengte støt.

De er fortsatt reservert mot sau, to år etter at de ble strømmet.

Dette er eneste setting jeg føler det er ok å bruke strømhalsbånd, og kun hos godkjent instruktør.

Så jeg skjønner ikke helt hvorfor slike halsbånd selges fritt...

Jeg er sykt redd strøm, og blir veldig pysete på steder eller gjenstander jeg har fått gjentatte støt av.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
    • Bruk kode "alrute15" for å få 15% rabatt på ruta, rutebånd, blindspots og targets hos Drammen Hundepark. Gyldig til 15. oktober 2024 https://www.nettbutikk.drammenhundepark.no/categories/rute
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...