Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund som hopper og lekebiter


tm00018
 Share

Recommended Posts

Jeg har begynt å lufte nabohunden for eierne. Dette er samme raseblanding som jeg har selv (samme oppdretter), bare hannhund. Tispa mi er alltid med og de går kjempegodt sammen :)

Han er betydelig villere og har masse energi, så jeg prøver og "slite" han ut mest mulig så han er roligere inne. Har lykkes med å få han til å gå bedre i bånd, men jeg lurer på om dere har noen tips til å få han til å slutte med lekebitingen og hoppingen når vi møter andre folk, og også når jeg kommer for å hente han? Dette har jeg aldri hatt noen problemer med med forrige hunder så jeg er litt usikker på metoder.

Takker for tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånn typisk ting de gjør når de blir litt ekstra giret. Siden du i tillegg sier han har mye energi (mer enn vanlig) så kan det hende han er en smule stresset, ikke bare energisk i den forstand at han har energi som vil ut?

Slikt krever litt trening og tålmodighet så spm er jo om du orker å legge ned det arbeidet i en hund som ikke er din? Første bud er å senke forventningene, noe som kan være litt vanskelig om du stort sett kommer på "besøk" når dere skal på tur (noe som helt sikkert gjør han litt ekstra glad). Når du kommer inn, ikke hils, bare overse, ta deg gjerne tid til en kopp kaffe eller noe slik at han roer helt ned før du tar han med deg ut. Når noe oppstår ute som gjør at han tar av litt så må du enten forsøke å avlede han, feks med en godbit før det skjer, eller vær rolig og tålmodig når det skjer å be han feks sette seg eller legge seg også står du der og er kjedelig til han roer seg også kan du gå videre. Gjør du dette hver gang så blir det jo ikke like gøy. Du kan jo også forsøke å bruke litt av tiden på tur til litt hodebry, ta med deg en oppdelt pølse å sleng ut på gresset eller i snøen når den kommer å se om han endrer seg litt om han får bli litt sliten i hodet, ikke bare i kroppen. :)

Hvor gammel er han? Alder har jo ofte en innvirkning når det kommer til stress osv, spesielt på unge hannhunder, man både kan og bør trene på det selvsagt, men de har gjerne litt ekstra stress når hormonene herjer som verst.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begynt å lufte nabohunden for eierne. Dette er samme raseblanding som jeg har selv (samme oppdretter), bare hannhund. Tispa mi er alltid med og de går kjempegodt sammen :)

Han er betydelig villere og har masse energi, så jeg prøver og "slite" han ut mest mulig så han er roligere inne. Har lykkes med å få han til å gå bedre i bånd, men jeg lurer på om dere har noen tips til å få han til å slutte med lekebitingen og hoppingen når vi møter andre folk, og også når jeg kommer for å hente han? Dette har jeg aldri hatt noen problemer med med forrige hunder så jeg er litt usikker på metoder.

Takker for tips :)

Er det deg han hopper og biter på, eller er det alltid den personen som ankommer/han hilser på? Og er hunden (og din hund) blanding av rasene du har listet opp under profilbildet ditt? Altså en liten hund.

Har du prøvd å bare snu ryggen til når han hopper, og hilse så snart han har alle fire beina på bakken? Gir han opp da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det deg han hopper og biter på, eller er det alltid den personen som ankommer/han hilser på? Og er hunden (og din hund) blanding av rasene du har listet opp under profilbildet ditt? Altså en liten hund.

Har du prøvd å bare snu ryggen til når han hopper, og hilse så snart han har alle fire beina på bakken? Gir han opp

Malamuten: Han er ca 5 år. Han virker som en typisk stressa hund vil jeg si... Skal prøve å være "kjedelig" som du sier :D Jeg føler jeg godt kan arbeide litt med han selvom han ikke er min, jeg synes bare det er gøy å utfordre meg selv litt også :)

Helianthus: Både på meg og de vi møter på vår vei. Igår kom det en hau med unger løpende (unger tror jo at når hunder er små så er det tydeligvis bare å komme å ta og hilse på uten å spørre :blink: ) så da ble han jo helt spinnvill så jeg måtte be dem om å ikke ta på han og heller hilse på tispa mi som er rolig. Det er samme blanding som jeg har selv ja, bare at han er betydelig mye større. Jeg skal prøve tipset :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten: Han er ca 5 år. Han virker som en typisk stressa hund vil jeg si... Skal prøve å være "kjedelig" som du sier :D Jeg føler jeg godt kan arbeide litt med han selvom han ikke er min, jeg synes bare det er gøy å utfordre meg selv litt også :)

Helianthus: Både på meg og de vi møter på vår vei. Igår kom det en hau med unger løpende (unger tror jo at når hunder er små så er det tydeligvis bare å komme å ta og hilse på uten å spørre :blink: ) så da ble han jo helt spinnvill så jeg måtte be dem om å ikke ta på han og heller hilse på tispa mi som er rolig. Det er samme blanding som jeg har selv ja, bare at han er betydelig mye større. Jeg skal prøve tipset :)

Det er jo veldig hyggelig av deg :) Vær kjedelig ja for å forandre forventninger til deg og i de situasjonene som oppstår ute så kan det hjelpe mye å forsøke å avlede hunden før det blir for mye å det kommer ut i stress som fører til at han hopper osv. Ta frem en godbit feks å forsøk å hold oppmerksomheten hans på deg isteden for den andre hunden eller hva annet han reagerer på :) Evt stopp, få han til å sitte mens det som er vanskelig går forbi dere, gi han godbiten når den er forbi å gå videre. Ofte litt lettere å holde fatningen om man har noe å fokusere på, om enn noe så lite som en sittkomando og/eller en pølsebit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...