Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen med gode råd?


westieFia
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg trenger noen gode råd, så vi for introdusert min hund og min mor og familiens kommende valp.
Jeg har en westie tispe på 3 år som er usikker på andre hunder og blir de for pågående gir hun beskjed.
Min mor har hatt en hund som var 6 mnd eldre enn Fia, men hun døde dessverre for kort tid siden pga nyresvikt. Forferdelig trist. Min mor sin hund og Fia kom utrolig godt over ens, og det var aldri noen uoverenstemmelser mellom dem. Fia var 100% klar over at hun var under min mors hund. De lekte veldig fint sammen, og Fia nøt virkelig hennes selskap og kunne godt finne på å legge seg helt inntil henne. Fia er flink når hun føler seg trygg på den andre hunden, da vil hun gjerne leke og har et fint språk. Fia er en myk og veldig rolig hund, som er rolig i stortsett alle situasjoner. Den eneste situasjonene som stresser henne er andre hunder, hvor hun riagerer med å stivner, gjøre seg stor, og kommer hunden helt borti henne kan hun knurre og gi beskjed, men hun sier sjelden noe før de er i en hilse situasjon.
Vi øver en del på passiering og bruker alltid tid før hun skal hilse, om hun skal hilse, så vi unngår at hun føler seg "presset" til å si ifra. Hun er veldig matstyrt, så hun er rimelig enkel å trene og hun elsker det :)
Nå har min mor og familien bestemt seg for å få en liten valp, en retriver/border collie blandig, altså nesten like stor som Fia når de får den.
Jeg vil gjerne at møte skal bli så skånsomt som mulig for begge to, vil ikke at Fia skal skremme valpen og gi den varige men, og heller ikke at valpen skal skremme Fia. Tenker at det er viktig at de første møtene blir gode opplevelser for begge to.
Jeg er mye på besøk hos min mor og gjerne over lengre perioder, da vi bor i forskjellige byer, så det er viktig at de kommer ok overens.
Jeg er mest sansynlig hos min mor når de henter den nye valpen.
Er det noen som har noen konkrete og gode tips for hvordan vi kan gjøre det i starten? Eller erfaringer å dele?
Og hvordan vi kan skape en god relasjon mellom dem?
Håper noen kan hjelpe oss :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oftest så går det jo helt fint når det er valper og voksne og spesielt når det er familiehunder som omgåes ofte. Vil dere gjøre introduksjonen skånsom så ta de med på en tur sammen, i bånd, uten fysisk hilsing, da får de observere hverandre på avstand først å bli kjent uten å opp i trynet på hverandre. I tillegg får de bygd litt bånd og tilhørighet ved å gå sammen, de får roet seg godt og de får brukt opp litt energi før dere evt slipper dem sammen slik at det kanskje går litt roligere for seg. Slipp de gjerne underveis på turen å fortsett å gå mens de er løse, så det ikke blir et slikt stå i ro på jordet frislipp. Inne får dere se det an da, er det helt greit så er det ikke noe mer å tenke på er det ikke helt greit så får dere enten skille de med grind/kompostbinger e.l. i starten eller være veldig påpasselige med å styre ting så det ikke går over styr slik at alle kan føle seg trygge og komfortable.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...