Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresses opp av for mye "fritid ute"


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

I en periode med mye aktivitet. dvs. at hunden herjer mye ute og er løs hver eneste dag, så blir Hera så utrolig vanskelig å gå "vanlig" tur med. Hun stresser seg opp og forventer at hun skal få løpe. Men nå er det nå sånn at hun kan ikke løpe hele tiden. Noen ganger må hunden gå i bånd på tur. Det jeg har gjort tidligere da er å slakke ned på hennes løpeturer og gått kun vanlige gårturer i bånd ca en ukes tid. Slik at hunden får stresset ned. Så da kan vi begynne å slippe løs igjen. Vet ikke om dette er rett, men jeg ser på det sånn at når hunden stresser og er vanskelig i bånd så er det ert tegn på at hun har vært "for mye" løs (selv om det ikke heter det, men bare for å beskrive).. Men jeg vil samtidig at hun skal være løs ofte og løpe av seg energi, men det er veldig plagsomt de turene vi skal gå i bånd og at hun stresser seg opp sånn og forventer mer fart og action. Jeg håper dere forstår hva jeg mener for det var litt vanskelig å forklare.. :oops:

Hvordan kan jeg gjøre dette?

Skrevet
I en periode med mye aktivitet. dvs. at hunden herjer mye ute og er løs hver eneste dag, så blir Hera så utrolig vanskelig å gå "vanlig" tur med. Hun stresser seg opp og forventer at hun skal få løpe. Men nå er det nå sånn at hun kan ikke løpe hele tiden. Noen ganger må hunden gå i bånd på tur. Det jeg har gjort tidligere da er å slakke ned på hennes løpeturer og gått kun vanlige gårturer i bånd ca en ukes tid. Slik at hunden får stresset ned. Så da kan vi begynne å slippe løs igjen. Vet ikke om dette er rett, men jeg ser på det sånn at når hunden stresser og er vanskelig i bånd så er det ert tegn på at hun har vært "for mye" løs (selv om det ikke heter det, men bare for å beskrive).. Men jeg vil samtidig at hun skal være løs ofte og løpe av seg energi, men det er veldig plagsomt de turene vi skal gå i bånd og at hun stresser seg opp sånn og forventer mer fart og action. Jeg håper dere forstår hva jeg mener for det var litt vanskelig å forklare.. :oops:

Hvordan kan jeg gjøre dette?

Selv ville jeg heller gjort det motsatt hvis målet er å få en hund som tåler å gå rolig i bånd. Mer båndturer og kontakttrening og mindre løp og herjing. Bare slippe den løs en gang iblant som belønning for å ha vært dyktig?

Kan du ikke gi hunden andre oppgaver enn å herje rundt for å svi av det verste overskuddet da?

Skrevet

Hei og tusen takk for svar!

Ja jeg har vel ikke det som er en typisk gå tur i bånd hund, men en aktiv brukshund, og siden jeg ikke driver med noe bruks føler jeg at det er dessto viktigere at jeg lar hunden få løpt litt. Men ja er motgår vel egentlig meg selv når jeg ønsker begge deler. Eller gjør jeg det? Kan ikke hunden skjønne forskjellen? Det er ikke nok for hunden å rusle en eller to turer om dagen, for noen hunder. Men det går jo ikke at de er løse heller til en hver tid. Jeg bare lufter tankene mine litt her, og jeg vil gjerne har andres innspill.

Ja hjernetrim er bra. Prøver å gjøre det ofte egentlig. Det jeg mener med herjing er forsåvidt bare at jeg går til en skog og slipper hundn løs og lar hunden gjøre sitt. Envt leke litt med en pinne. I en halvtimes tid om dagen. Ellers er det en vanlig gårtur i bånd senere.

Så ditt forslag er da å kutte ned på løsslippingen og gå vanlige turer fremover? Og så slippe løs en liten gang iblandt?

Skrevet

Nå vet jeg ikke noe om hunden din, om den er en normal hund - normal dobermann - med normal avreaksjon, eller om den har stressproblemer som ikke er "normale".

Tar jeg ikke helt feil er den et par år. Og du sliter fremdeles med båndgåing, er det så? Vel, noen hunder BLIR bare ikke så flinke til å gå i bånd - og hvis du fortsetter å trene slik du har gjort, så vil man vel kunne si at du på et eller annet vis ikke trener riktig...

Trener man riktig, skal man jo oppnå resultater i løpet av "rimelig tid" - og trener man riktig, så skal jo hunden forstå og klare det dere har trent på også inn i andre situasjoner, ikke sant? Også at den skal klare å gå i bånd på beskjed om det, altså selv om den forventer at den skal få gå løs.

Men kanskje har du en hund som blir raskt hyper, det vet jeg ikke. Men så er det det, at noen hunder bare ER mer fysisk aktive - de må få løpt og brent av energi. Jeg ville aldri drømt om å la særlig den ene av hundene mine gå en uke i bånd uten å være løs - det er hele livet hennes!

Men det går jo an å sørge for å gå på smale stier hvor det ikke frister så mye til flying, som for eksempel en åpen slette. Og unngå pinnekasting, at man bare går og lar hunden gjøre som den vil - uten å gi respons.

Ja, du bygger opp fysisk kondisjon - og det er vel bare bra det, i mine øyne. Dersom det gjøres uten at du mentalt stresser den opp; altså at du har en normal hund som klarer å "skru av og på".

Du kan også sørge for å gjøre ulike ting: At det å gå i bånd innebærer også at det skjer ting; at dere går ulike steder - ulike ruter, at du "gjør" ting med hunden også i bånd. Og det samme når det gjelder det å slippes løs; at det blir ulike steder. Unngå den klassiske "eier går til parken slipper hunden, den morer seg og leker uten at eier er med, så kobler eier båndet tilbake på".

Dobermann, er de kanskje litt seint modne? En svensk hundeinstruktør og adferdsekspert sa engang noe om at fysisk særs aktive hunder i oppvekst og ungdom kunne tas for å være "ulydige" - fordi de flommer over av energi, som gjør at de ikke "klarer" å høre. Men å løse det ved bare å ha hunden i bånd... hm, blir det ikke bare enda mer giring når den slippes løs?

Så det på en rase til et par folk jeg kjenner; greyhounds. Den som slapp hundene sjelden, hadde hunder som "villfløy". Den andre, som gikk lange turer i bånd og som også slapp hunden mye, trodde hennes var "unormal" - for den hadde ikke det oppdemmede behovet.

Du får selv vurdere hunden din, men det er jo trist når både hun og du trives med det - at den slippes, at du velger å ha den i bånd? Ble mest noen tanker dette, du er den nærmeste til å vite hva slags hund du har. Men det er nå livet for aktive "løpehunder" å få være løs, så du får prøve å finne ut hvordan du kan få til begge deler.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tror at jeg kan påberope meg å ha en rase som i løs tilstand lett kan ta av til uante høyder og det kan bli litt vel mye herjing (noe siste ukes beinbrudd er ett bevis på) - allikevel kan alle våre hunder gå normalt i bånd, dvs. jeg kan til og med gå med alle fem i bånd samtidig uten at jeg får hysterisk anfall - og når jeg gjør det så er det som regel fordi jeg skal bort på ett jorde borti skogen her å slippe den sånn at forventningene i tillegg er skrudd opp før vi går ut. (mor går ikke tur med fem hunder i bånd fordi det er gøy - men fordi vi har ett mål).....

Her går den kombinasjonen helt fint - men vi har jobbet med båndgåingen fra de har vært små. Å gå i bånd er noe man må gjøre - å dra i båndet har aldri vært noe alternativ.

Jeg vet ikke om jeg misstolker ditt innlegg - men er det sånn at du i perioder kun slipper hunden så den får herje og så i perioder bare går i bånd?

I så fall - hva med å kombinere - hva med å slippe henne løs så hun får rast litt FØR du tar på båndet og går en tur i bånd for så å slippe henne igjen på slutten?

Da vil hun få ut oppdemmet energi - og bli lettere å gå med i bånd.

I tillegg bør du etter min mening - som Akela sier - unngå at du går til parken og slipper hunden og lar den herje som den vil - gjør noe fornuftig ut av den perioden hun går løs - du skriver at du har en brukshund - vel, la henne være løs OG bruke hodet samtidig......... kast ut pølsebiter, frolic eller annet godis i bittebittesmå biter sånn at hun ikke kan speede rundt som en idiot men må jobbe litt med hodet SAMTIDIG som hun er løs.

Gi henne små oppgaver - unngå å kaste ball eller pinner eller lignende - finn heller på ting som demper aktivitetsnivået og som hun må bruke hodet for å løse. Og gå gjerne tur i bånd etter at hun har fått brukt litt energi det være seg psykisk eller fysisk.

Skrevet
I så fall - hva med å kombinere - hva med å slippe henne løs så hun får rast litt FØR du tar på båndet og går en tur i bånd for så å slippe henne igjen på slutten?

Det syns jeg hørtes smart ut! :) Kanskje du kan belønne henne når hun har gått pent noen meter på begynnelsen av turen med å slippe henne? Hvis det er mulig rundt der du bor.

Jeg pleier å ha Mona litt løs rundt hjemme først - så i bånd til vi kommer til skogen, og så er hun løs der. Jeg driver litt ringtrening og litt lydighet rundt omkring tilfeldig i skogen, kaster litt pølsebiter og sånt, og så kobler jeg henne når vi skal hjem, og det pleier å gå greit.

Skrevet

... som Belgerpia og IW er inne på, veksle litt... og kanskje ikke gjøre noe særlig UTAV det at du slipper henne?

Noen ganger gjør man det, man slipper dem og er litt glad selv, "NÅÅÅÅ! Kan du få løpe", og så blir det gjerne til at det å ta hunden i bånd er noe man kanskje synes er trist, så det blir "Jaja, nå skal vi hjem, nå får du komme her da, sukk".

Da gjør man på et måte et poeng utav løs eller i bånd, mens det ideelle er at det liksom ikke skal være noen forskjell: Å være båndfri skal ikke nødvendigvis bety vill løping og herjing, men også det å være rolig - akkurat som å gå i bånd både kan være kjedelig eller DA det skjer noe interessant.

Noen ganger slipper jeg mine bare i fem minutter hvis vi går over et inngjerdet område el.l. i byen, så i bånd - og noen ganger så trener vi i bånd, på morsomme kunster.

Går du i bånd med hunden, så kan bare måten du kobler av på bety mye: Kobler du av uten å gjøre noe nummer av det, og bare fortsetter å gå akkurat som før, så er det noe helt annet enn dersom du kobler av, sier "fri" med høy stemme og liksom gir klarsignal til "yiha!".

Sier ikke at dette gjelder deg, men mer generelle tips - så får du se etter om noe kanskje passer. Og jeg har også en takeoff-spesialist, for å si det slik... og har lært MYE om egen adferd. Man blir selv spesialist på kroppsspråk og kroppsbeherskelse av å eie visse hunder eller raser :-)

Skrevet

Tusen takk for svar dere. Ja tror noen må ha misforstått litt, for jeg kombinerer begge delene. Som jeg skrev tidligere går vi tur dit hunden kan løpe fritt, er der en halvtimes tid. (disse stedene kan variere) Så går vi vanlig båndtur på ettermiddagen. Eller omvendt. Hunden går ikke dårligere enn normalt i bånd, men hun er mer stresset. Det oser energi av henne, og det lyser forventning av mer action. Dermerd blir det endel hopping frem og tilbake i båndet og stress frem og tilbake og hunden peser seg opp. DA føler jeg at det har vært "for mye fri aktivitet" og så har jeg da kuttet ned på løsgåingen. Kun båndgåing i ukedagene og fri i helgen, men det er dette jeg er litt utsikker på om egentlig er bra? Og så liker jeg heller ikke dette, siden jeg vil at hun skal få brukt seg.

Er det da båndgåingen som er selve problemet da? Og ikke hvor mye hunden er løs? Jeg tviler på at hun blir mindre stresset av å gå rolig ved min side, sår hun drømmer om å løpe fritt i skogen. Jeg har heller ikke mulighet å belønne hunden med FRI, for jeg bor i tettbeggygget strøk og jeg må gå til stedene jeg kan slippe hun løs, så hun skjønner det fort at vi er på tur til løs slipping og da blir hun mer gira.

Men, jeg vet ikke, derfor må jeg bare lufte tankene mine litt her. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

OK - jeg ser en ting som jeg ville endret på umiddelbart i alle fall...

Du skriver at du går til steder hun kan slippes og blir der en halvtimes tid - hva gjør du den halvtimen?? Står du rolig? Kaster du ball?? Auser du henne opp??

Hva med å ta med deg hunden til ett skogsområdet du kan slippe henne fri og selv GÅ på tur - dvs. du rusler av gårde - kaster en godbit hit og en godbit dit - skal du gå tilbake samme vei - mist en hanske eller noe - gjør noe annet enn å stå i ro å se henne løpe - det skaper bare mer stress - hunden din trenger å bruke hodet litt........... Sånn som det er nå så blir herjingen dagens høydepunkt ikke det å være sammen med deg - det er herjing uten kontroll som er målet hennes og derfor stresser hun seg opp - hun må jo bygge opp adrenalinnivå så hun er klar må vite........

Jeg tror ikke restriksjonene du legger på hunden hjelper, tvert imot jeg tror det blir værre av det - jeg tror du trenger å bryte mønsteret med at høydaren til hunden er å få rase løs - høydaren hennes burde være å få være sammen med deg.

Skrevet

Enig i mange av de gode tipsene og rådene du har fått her! :D

Bruk mer tid på hjernetrim! Gi hunden oppgaver når du slipper henne løs - så hun får jobbe litt og ikke bare stresser rundt.

Alltid; start rolig og avslutt rolig. :D

Skrevet

En doberman trenger jo endel mosjon, så jeg ville absolutt ikke sluttet å ha henne løs.

Men jeg ville sluttet å kaste pinner/baller til henne når hun er løs, dette er med på å "jage opp stemningen".

Jeg ville som en før meg skrev; Kommet til det stedet du kan slippe henne, koble henne rolig av båndet, og ikke gjøre noe voldsomt av det.

Klart hvis du da står rolig og ser på hunden, vil den forvente noe action.

Har du mulighet, ville jeg gått en tur med henne løs.

Jeg brukte endel kong på våre skogsturer en stund, men forventningene til at vi skulle begynne å kaste og hente denne kongen utløste endel mas, derfor måtte jeg kutte det ut i en periode.

Nå tar jeg med kongen en gang i blant, men ikke når det blir forventet. Da er det stopp.

Jeg ville byttet på å gå på tur med henne løs (utenom å gå i bånd, selvfølgelig..), og det å trene henne mentalt. (feks. spor - som lett kan legges når dere kommer dit, og som kan gjennomføres når dere er ferdig med å lufte henne litt. (sporet skal jo helst "sette seg" litt før dere går det)

Jeg personlig ville i alle fall ikke gått med en dober i bånd i 5 dager, og bare sluppet den i 2 av 7 dager.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...