Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresses opp av for mye "fritid ute"


Djervekvinnen

Recommended Posts

I en periode med mye aktivitet. dvs. at hunden herjer mye ute og er løs hver eneste dag, så blir Hera så utrolig vanskelig å gå "vanlig" tur med. Hun stresser seg opp og forventer at hun skal få løpe. Men nå er det nå sånn at hun kan ikke løpe hele tiden. Noen ganger må hunden gå i bånd på tur. Det jeg har gjort tidligere da er å slakke ned på hennes løpeturer og gått kun vanlige gårturer i bånd ca en ukes tid. Slik at hunden får stresset ned. Så da kan vi begynne å slippe løs igjen. Vet ikke om dette er rett, men jeg ser på det sånn at når hunden stresser og er vanskelig i bånd så er det ert tegn på at hun har vært "for mye" løs (selv om det ikke heter det, men bare for å beskrive).. Men jeg vil samtidig at hun skal være løs ofte og løpe av seg energi, men det er veldig plagsomt de turene vi skal gå i bånd og at hun stresser seg opp sånn og forventer mer fart og action. Jeg håper dere forstår hva jeg mener for det var litt vanskelig å forklare.. :oops:

Hvordan kan jeg gjøre dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en periode med mye aktivitet. dvs. at hunden herjer mye ute og er løs hver eneste dag, så blir Hera så utrolig vanskelig å gå "vanlig" tur med. Hun stresser seg opp og forventer at hun skal få løpe. Men nå er det nå sånn at hun kan ikke løpe hele tiden. Noen ganger må hunden gå i bånd på tur. Det jeg har gjort tidligere da er å slakke ned på hennes løpeturer og gått kun vanlige gårturer i bånd ca en ukes tid. Slik at hunden får stresset ned. Så da kan vi begynne å slippe løs igjen. Vet ikke om dette er rett, men jeg ser på det sånn at når hunden stresser og er vanskelig i bånd så er det ert tegn på at hun har vært "for mye" løs (selv om det ikke heter det, men bare for å beskrive).. Men jeg vil samtidig at hun skal være løs ofte og løpe av seg energi, men det er veldig plagsomt de turene vi skal gå i bånd og at hun stresser seg opp sånn og forventer mer fart og action. Jeg håper dere forstår hva jeg mener for det var litt vanskelig å forklare.. :oops:

Hvordan kan jeg gjøre dette?

Selv ville jeg heller gjort det motsatt hvis målet er å få en hund som tåler å gå rolig i bånd. Mer båndturer og kontakttrening og mindre løp og herjing. Bare slippe den løs en gang iblant som belønning for å ha vært dyktig?

Kan du ikke gi hunden andre oppgaver enn å herje rundt for å svi av det verste overskuddet da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og tusen takk for svar!

Ja jeg har vel ikke det som er en typisk gå tur i bånd hund, men en aktiv brukshund, og siden jeg ikke driver med noe bruks føler jeg at det er dessto viktigere at jeg lar hunden få løpt litt. Men ja er motgår vel egentlig meg selv når jeg ønsker begge deler. Eller gjør jeg det? Kan ikke hunden skjønne forskjellen? Det er ikke nok for hunden å rusle en eller to turer om dagen, for noen hunder. Men det går jo ikke at de er løse heller til en hver tid. Jeg bare lufter tankene mine litt her, og jeg vil gjerne har andres innspill.

Ja hjernetrim er bra. Prøver å gjøre det ofte egentlig. Det jeg mener med herjing er forsåvidt bare at jeg går til en skog og slipper hundn løs og lar hunden gjøre sitt. Envt leke litt med en pinne. I en halvtimes tid om dagen. Ellers er det en vanlig gårtur i bånd senere.

Så ditt forslag er da å kutte ned på løsslippingen og gå vanlige turer fremover? Og så slippe løs en liten gang iblandt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke noe om hunden din, om den er en normal hund - normal dobermann - med normal avreaksjon, eller om den har stressproblemer som ikke er "normale".

Tar jeg ikke helt feil er den et par år. Og du sliter fremdeles med båndgåing, er det så? Vel, noen hunder BLIR bare ikke så flinke til å gå i bånd - og hvis du fortsetter å trene slik du har gjort, så vil man vel kunne si at du på et eller annet vis ikke trener riktig...

Trener man riktig, skal man jo oppnå resultater i løpet av "rimelig tid" - og trener man riktig, så skal jo hunden forstå og klare det dere har trent på også inn i andre situasjoner, ikke sant? Også at den skal klare å gå i bånd på beskjed om det, altså selv om den forventer at den skal få gå løs.

Men kanskje har du en hund som blir raskt hyper, det vet jeg ikke. Men så er det det, at noen hunder bare ER mer fysisk aktive - de må få løpt og brent av energi. Jeg ville aldri drømt om å la særlig den ene av hundene mine gå en uke i bånd uten å være løs - det er hele livet hennes!

Men det går jo an å sørge for å gå på smale stier hvor det ikke frister så mye til flying, som for eksempel en åpen slette. Og unngå pinnekasting, at man bare går og lar hunden gjøre som den vil - uten å gi respons.

Ja, du bygger opp fysisk kondisjon - og det er vel bare bra det, i mine øyne. Dersom det gjøres uten at du mentalt stresser den opp; altså at du har en normal hund som klarer å "skru av og på".

Du kan også sørge for å gjøre ulike ting: At det å gå i bånd innebærer også at det skjer ting; at dere går ulike steder - ulike ruter, at du "gjør" ting med hunden også i bånd. Og det samme når det gjelder det å slippes løs; at det blir ulike steder. Unngå den klassiske "eier går til parken slipper hunden, den morer seg og leker uten at eier er med, så kobler eier båndet tilbake på".

Dobermann, er de kanskje litt seint modne? En svensk hundeinstruktør og adferdsekspert sa engang noe om at fysisk særs aktive hunder i oppvekst og ungdom kunne tas for å være "ulydige" - fordi de flommer over av energi, som gjør at de ikke "klarer" å høre. Men å løse det ved bare å ha hunden i bånd... hm, blir det ikke bare enda mer giring når den slippes løs?

Så det på en rase til et par folk jeg kjenner; greyhounds. Den som slapp hundene sjelden, hadde hunder som "villfløy". Den andre, som gikk lange turer i bånd og som også slapp hunden mye, trodde hennes var "unormal" - for den hadde ikke det oppdemmede behovet.

Du får selv vurdere hunden din, men det er jo trist når både hun og du trives med det - at den slippes, at du velger å ha den i bånd? Ble mest noen tanker dette, du er den nærmeste til å vite hva slags hund du har. Men det er nå livet for aktive "løpehunder" å få være løs, så du får prøve å finne ut hvordan du kan få til begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror at jeg kan påberope meg å ha en rase som i løs tilstand lett kan ta av til uante høyder og det kan bli litt vel mye herjing (noe siste ukes beinbrudd er ett bevis på) - allikevel kan alle våre hunder gå normalt i bånd, dvs. jeg kan til og med gå med alle fem i bånd samtidig uten at jeg får hysterisk anfall - og når jeg gjør det så er det som regel fordi jeg skal bort på ett jorde borti skogen her å slippe den sånn at forventningene i tillegg er skrudd opp før vi går ut. (mor går ikke tur med fem hunder i bånd fordi det er gøy - men fordi vi har ett mål).....

Her går den kombinasjonen helt fint - men vi har jobbet med båndgåingen fra de har vært små. Å gå i bånd er noe man må gjøre - å dra i båndet har aldri vært noe alternativ.

Jeg vet ikke om jeg misstolker ditt innlegg - men er det sånn at du i perioder kun slipper hunden så den får herje og så i perioder bare går i bånd?

I så fall - hva med å kombinere - hva med å slippe henne løs så hun får rast litt FØR du tar på båndet og går en tur i bånd for så å slippe henne igjen på slutten?

Da vil hun få ut oppdemmet energi - og bli lettere å gå med i bånd.

I tillegg bør du etter min mening - som Akela sier - unngå at du går til parken og slipper hunden og lar den herje som den vil - gjør noe fornuftig ut av den perioden hun går løs - du skriver at du har en brukshund - vel, la henne være løs OG bruke hodet samtidig......... kast ut pølsebiter, frolic eller annet godis i bittebittesmå biter sånn at hun ikke kan speede rundt som en idiot men må jobbe litt med hodet SAMTIDIG som hun er løs.

Gi henne små oppgaver - unngå å kaste ball eller pinner eller lignende - finn heller på ting som demper aktivitetsnivået og som hun må bruke hodet for å løse. Og gå gjerne tur i bånd etter at hun har fått brukt litt energi det være seg psykisk eller fysisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I så fall - hva med å kombinere - hva med å slippe henne løs så hun får rast litt FØR du tar på båndet og går en tur i bånd for så å slippe henne igjen på slutten?

Det syns jeg hørtes smart ut! :) Kanskje du kan belønne henne når hun har gått pent noen meter på begynnelsen av turen med å slippe henne? Hvis det er mulig rundt der du bor.

Jeg pleier å ha Mona litt løs rundt hjemme først - så i bånd til vi kommer til skogen, og så er hun løs der. Jeg driver litt ringtrening og litt lydighet rundt omkring tilfeldig i skogen, kaster litt pølsebiter og sånt, og så kobler jeg henne når vi skal hjem, og det pleier å gå greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... som Belgerpia og IW er inne på, veksle litt... og kanskje ikke gjøre noe særlig UTAV det at du slipper henne?

Noen ganger gjør man det, man slipper dem og er litt glad selv, "NÅÅÅÅ! Kan du få løpe", og så blir det gjerne til at det å ta hunden i bånd er noe man kanskje synes er trist, så det blir "Jaja, nå skal vi hjem, nå får du komme her da, sukk".

Da gjør man på et måte et poeng utav løs eller i bånd, mens det ideelle er at det liksom ikke skal være noen forskjell: Å være båndfri skal ikke nødvendigvis bety vill løping og herjing, men også det å være rolig - akkurat som å gå i bånd både kan være kjedelig eller DA det skjer noe interessant.

Noen ganger slipper jeg mine bare i fem minutter hvis vi går over et inngjerdet område el.l. i byen, så i bånd - og noen ganger så trener vi i bånd, på morsomme kunster.

Går du i bånd med hunden, så kan bare måten du kobler av på bety mye: Kobler du av uten å gjøre noe nummer av det, og bare fortsetter å gå akkurat som før, så er det noe helt annet enn dersom du kobler av, sier "fri" med høy stemme og liksom gir klarsignal til "yiha!".

Sier ikke at dette gjelder deg, men mer generelle tips - så får du se etter om noe kanskje passer. Og jeg har også en takeoff-spesialist, for å si det slik... og har lært MYE om egen adferd. Man blir selv spesialist på kroppsspråk og kroppsbeherskelse av å eie visse hunder eller raser :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar dere. Ja tror noen må ha misforstått litt, for jeg kombinerer begge delene. Som jeg skrev tidligere går vi tur dit hunden kan løpe fritt, er der en halvtimes tid. (disse stedene kan variere) Så går vi vanlig båndtur på ettermiddagen. Eller omvendt. Hunden går ikke dårligere enn normalt i bånd, men hun er mer stresset. Det oser energi av henne, og det lyser forventning av mer action. Dermerd blir det endel hopping frem og tilbake i båndet og stress frem og tilbake og hunden peser seg opp. DA føler jeg at det har vært "for mye fri aktivitet" og så har jeg da kuttet ned på løsgåingen. Kun båndgåing i ukedagene og fri i helgen, men det er dette jeg er litt utsikker på om egentlig er bra? Og så liker jeg heller ikke dette, siden jeg vil at hun skal få brukt seg.

Er det da båndgåingen som er selve problemet da? Og ikke hvor mye hunden er løs? Jeg tviler på at hun blir mindre stresset av å gå rolig ved min side, sår hun drømmer om å løpe fritt i skogen. Jeg har heller ikke mulighet å belønne hunden med FRI, for jeg bor i tettbeggygget strøk og jeg må gå til stedene jeg kan slippe hun løs, så hun skjønner det fort at vi er på tur til løs slipping og da blir hun mer gira.

Men, jeg vet ikke, derfor må jeg bare lufte tankene mine litt her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OK - jeg ser en ting som jeg ville endret på umiddelbart i alle fall...

Du skriver at du går til steder hun kan slippes og blir der en halvtimes tid - hva gjør du den halvtimen?? Står du rolig? Kaster du ball?? Auser du henne opp??

Hva med å ta med deg hunden til ett skogsområdet du kan slippe henne fri og selv GÅ på tur - dvs. du rusler av gårde - kaster en godbit hit og en godbit dit - skal du gå tilbake samme vei - mist en hanske eller noe - gjør noe annet enn å stå i ro å se henne løpe - det skaper bare mer stress - hunden din trenger å bruke hodet litt........... Sånn som det er nå så blir herjingen dagens høydepunkt ikke det å være sammen med deg - det er herjing uten kontroll som er målet hennes og derfor stresser hun seg opp - hun må jo bygge opp adrenalinnivå så hun er klar må vite........

Jeg tror ikke restriksjonene du legger på hunden hjelper, tvert imot jeg tror det blir værre av det - jeg tror du trenger å bryte mønsteret med at høydaren til hunden er å få rase løs - høydaren hennes burde være å få være sammen med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En doberman trenger jo endel mosjon, så jeg ville absolutt ikke sluttet å ha henne løs.

Men jeg ville sluttet å kaste pinner/baller til henne når hun er løs, dette er med på å "jage opp stemningen".

Jeg ville som en før meg skrev; Kommet til det stedet du kan slippe henne, koble henne rolig av båndet, og ikke gjøre noe voldsomt av det.

Klart hvis du da står rolig og ser på hunden, vil den forvente noe action.

Har du mulighet, ville jeg gått en tur med henne løs.

Jeg brukte endel kong på våre skogsturer en stund, men forventningene til at vi skulle begynne å kaste og hente denne kongen utløste endel mas, derfor måtte jeg kutte det ut i en periode.

Nå tar jeg med kongen en gang i blant, men ikke når det blir forventet. Da er det stopp.

Jeg ville byttet på å gå på tur med henne løs (utenom å gå i bånd, selvfølgelig..), og det å trene henne mentalt. (feks. spor - som lett kan legges når dere kommer dit, og som kan gjennomføres når dere er ferdig med å lufte henne litt. (sporet skal jo helst "sette seg" litt før dere går det)

Jeg personlig ville i alle fall ikke gått med en dober i bånd i 5 dager, og bare sluppet den i 2 av 7 dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er veldig opp og ned med iver og motivasjon for gjøre noe på cue. Noen ganger er han superflink og kjapp og ivrig, andre ganger gir han inntrykk av å ikke forstå hva jeg vil. To skritt frem og ett tilbake. Det går fremover. Første skamklipp ble begått i går. Ble altfor kort på beina og jeg mistet guiden på raseklippen fra oppdretter, nå er han lik lengde over det hele. Eller i teorien lik lengde overalt. Finner stadig lengre tuster her og der. Maskinklipp er mye vanskeligere enn jeg trodde, fordi ålemarken har masse soft spots han absolutt ikke vil ha den maskinen borti. Å gå over med saks var en nervepirrende løsning, da ålemarken mangler konseptforståelse av hva skarp gjenstand er for noe. ..men det gikk da. Han er forbausende rolig og medgjørlig hva angår klipp med saks. Ingen bestikkelser nødvendig.  Vi har fått øvd på å ha maskinen på hodet og ørene, uten å tørre faktisk klippe noe der før jeg er sikker på å få fullføre. Det var tidkrevende å få tillit til å føre maskinen på hode og kinn i det hele tatt. Å stå heeeelt rolig mens muttern kløner og knoter med å barbere pent virker som en like tidkrevende prosess som å få en voksen border collie til å slutte gjete på impuls.  Fikk etter mye feiling også lov til å holde og fikle med pelsen mellom øynene. Vi skal nemlig ikke noen bart i panna, eller monobrow, som den yngre garde kaller det. En kjekk herremann har velfriserte øyebryn. Hvor lenge vi må trene på å holde hodet rolig mens jeg fomler og lugger i pelsen der før muttern tør å åpne saksen så nært øynene hans, det aner jeg ikke, men det blir neppe denne uka.  Labbene tok vi med saks. Forbausende enkel å ha med å gjøre i den prosessen der.  Vi måtte helt til andre siden av byen for å få tak i nappestål. Blir også en læringsprosess. På turen fikk vi tatt flere ulike busser, bl.a. med bevegelig gulv. Helt kewl med det.  Mye lyd inne på butikken da vi møtte en svensk lapphund på 5 måneder. De to ville hilse og leke, men Ede husket at han skal bli veloppdragen herremann og tok oppgavene på alvor da muttern ba om fot og posisjonsbytter med ryggen til den andre som bare ble geiliedet ut av det ene mennesket i paret sitt istedenfor å tilbys alternativ adferd der inne i situasjonen. Ede oppdaget også at det er bedre å snakke med dyp, lav stemme, og valgte fortsette kommunisere med lavmælt herrerøst istedenfor øreskjærende bjeff da han oppfattet kontrasten i mutterns humør og at sistnevnte kommunikasjonsform faktisk var lønnsom.  Tok en spasertur gjennom sentrum og møtte et troll muttern synes var et fint motiv, men da telefonen var fisket frem fra lomma hadde Ede mistet interessen, så muttern måtte kline litt chillballs utsatt for klimaendringer på trollet for å få ham bort til det igjen. Ede ble forvirret og lurte på hva jeg egentlig ville. Fikk ikke det fine motivet jeg så mens telefonen lå i lomma, men han ble stående lenge nok til ETT bilde, og det ble som det ble, med skampklipte bein og forvirret valp fra en dårlig vinkel.  Nye eventyr og nye muligheter i morgen.   
    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...