Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresses opp av for mye "fritid ute"


Djervekvinnen

Recommended Posts

I en periode med mye aktivitet. dvs. at hunden herjer mye ute og er løs hver eneste dag, så blir Hera så utrolig vanskelig å gå "vanlig" tur med. Hun stresser seg opp og forventer at hun skal få løpe. Men nå er det nå sånn at hun kan ikke løpe hele tiden. Noen ganger må hunden gå i bånd på tur. Det jeg har gjort tidligere da er å slakke ned på hennes løpeturer og gått kun vanlige gårturer i bånd ca en ukes tid. Slik at hunden får stresset ned. Så da kan vi begynne å slippe løs igjen. Vet ikke om dette er rett, men jeg ser på det sånn at når hunden stresser og er vanskelig i bånd så er det ert tegn på at hun har vært "for mye" løs (selv om det ikke heter det, men bare for å beskrive).. Men jeg vil samtidig at hun skal være løs ofte og løpe av seg energi, men det er veldig plagsomt de turene vi skal gå i bånd og at hun stresser seg opp sånn og forventer mer fart og action. Jeg håper dere forstår hva jeg mener for det var litt vanskelig å forklare.. :oops:

Hvordan kan jeg gjøre dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en periode med mye aktivitet. dvs. at hunden herjer mye ute og er løs hver eneste dag, så blir Hera så utrolig vanskelig å gå "vanlig" tur med. Hun stresser seg opp og forventer at hun skal få løpe. Men nå er det nå sånn at hun kan ikke løpe hele tiden. Noen ganger må hunden gå i bånd på tur. Det jeg har gjort tidligere da er å slakke ned på hennes løpeturer og gått kun vanlige gårturer i bånd ca en ukes tid. Slik at hunden får stresset ned. Så da kan vi begynne å slippe løs igjen. Vet ikke om dette er rett, men jeg ser på det sånn at når hunden stresser og er vanskelig i bånd så er det ert tegn på at hun har vært "for mye" løs (selv om det ikke heter det, men bare for å beskrive).. Men jeg vil samtidig at hun skal være løs ofte og løpe av seg energi, men det er veldig plagsomt de turene vi skal gå i bånd og at hun stresser seg opp sånn og forventer mer fart og action. Jeg håper dere forstår hva jeg mener for det var litt vanskelig å forklare.. :oops:

Hvordan kan jeg gjøre dette?

Selv ville jeg heller gjort det motsatt hvis målet er å få en hund som tåler å gå rolig i bånd. Mer båndturer og kontakttrening og mindre løp og herjing. Bare slippe den løs en gang iblant som belønning for å ha vært dyktig?

Kan du ikke gi hunden andre oppgaver enn å herje rundt for å svi av det verste overskuddet da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og tusen takk for svar!

Ja jeg har vel ikke det som er en typisk gå tur i bånd hund, men en aktiv brukshund, og siden jeg ikke driver med noe bruks føler jeg at det er dessto viktigere at jeg lar hunden få løpt litt. Men ja er motgår vel egentlig meg selv når jeg ønsker begge deler. Eller gjør jeg det? Kan ikke hunden skjønne forskjellen? Det er ikke nok for hunden å rusle en eller to turer om dagen, for noen hunder. Men det går jo ikke at de er løse heller til en hver tid. Jeg bare lufter tankene mine litt her, og jeg vil gjerne har andres innspill.

Ja hjernetrim er bra. Prøver å gjøre det ofte egentlig. Det jeg mener med herjing er forsåvidt bare at jeg går til en skog og slipper hundn løs og lar hunden gjøre sitt. Envt leke litt med en pinne. I en halvtimes tid om dagen. Ellers er det en vanlig gårtur i bånd senere.

Så ditt forslag er da å kutte ned på løsslippingen og gå vanlige turer fremover? Og så slippe løs en liten gang iblandt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke noe om hunden din, om den er en normal hund - normal dobermann - med normal avreaksjon, eller om den har stressproblemer som ikke er "normale".

Tar jeg ikke helt feil er den et par år. Og du sliter fremdeles med båndgåing, er det så? Vel, noen hunder BLIR bare ikke så flinke til å gå i bånd - og hvis du fortsetter å trene slik du har gjort, så vil man vel kunne si at du på et eller annet vis ikke trener riktig...

Trener man riktig, skal man jo oppnå resultater i løpet av "rimelig tid" - og trener man riktig, så skal jo hunden forstå og klare det dere har trent på også inn i andre situasjoner, ikke sant? Også at den skal klare å gå i bånd på beskjed om det, altså selv om den forventer at den skal få gå løs.

Men kanskje har du en hund som blir raskt hyper, det vet jeg ikke. Men så er det det, at noen hunder bare ER mer fysisk aktive - de må få løpt og brent av energi. Jeg ville aldri drømt om å la særlig den ene av hundene mine gå en uke i bånd uten å være løs - det er hele livet hennes!

Men det går jo an å sørge for å gå på smale stier hvor det ikke frister så mye til flying, som for eksempel en åpen slette. Og unngå pinnekasting, at man bare går og lar hunden gjøre som den vil - uten å gi respons.

Ja, du bygger opp fysisk kondisjon - og det er vel bare bra det, i mine øyne. Dersom det gjøres uten at du mentalt stresser den opp; altså at du har en normal hund som klarer å "skru av og på".

Du kan også sørge for å gjøre ulike ting: At det å gå i bånd innebærer også at det skjer ting; at dere går ulike steder - ulike ruter, at du "gjør" ting med hunden også i bånd. Og det samme når det gjelder det å slippes løs; at det blir ulike steder. Unngå den klassiske "eier går til parken slipper hunden, den morer seg og leker uten at eier er med, så kobler eier båndet tilbake på".

Dobermann, er de kanskje litt seint modne? En svensk hundeinstruktør og adferdsekspert sa engang noe om at fysisk særs aktive hunder i oppvekst og ungdom kunne tas for å være "ulydige" - fordi de flommer over av energi, som gjør at de ikke "klarer" å høre. Men å løse det ved bare å ha hunden i bånd... hm, blir det ikke bare enda mer giring når den slippes løs?

Så det på en rase til et par folk jeg kjenner; greyhounds. Den som slapp hundene sjelden, hadde hunder som "villfløy". Den andre, som gikk lange turer i bånd og som også slapp hunden mye, trodde hennes var "unormal" - for den hadde ikke det oppdemmede behovet.

Du får selv vurdere hunden din, men det er jo trist når både hun og du trives med det - at den slippes, at du velger å ha den i bånd? Ble mest noen tanker dette, du er den nærmeste til å vite hva slags hund du har. Men det er nå livet for aktive "løpehunder" å få være løs, så du får prøve å finne ut hvordan du kan få til begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tror at jeg kan påberope meg å ha en rase som i løs tilstand lett kan ta av til uante høyder og det kan bli litt vel mye herjing (noe siste ukes beinbrudd er ett bevis på) - allikevel kan alle våre hunder gå normalt i bånd, dvs. jeg kan til og med gå med alle fem i bånd samtidig uten at jeg får hysterisk anfall - og når jeg gjør det så er det som regel fordi jeg skal bort på ett jorde borti skogen her å slippe den sånn at forventningene i tillegg er skrudd opp før vi går ut. (mor går ikke tur med fem hunder i bånd fordi det er gøy - men fordi vi har ett mål).....

Her går den kombinasjonen helt fint - men vi har jobbet med båndgåingen fra de har vært små. Å gå i bånd er noe man må gjøre - å dra i båndet har aldri vært noe alternativ.

Jeg vet ikke om jeg misstolker ditt innlegg - men er det sånn at du i perioder kun slipper hunden så den får herje og så i perioder bare går i bånd?

I så fall - hva med å kombinere - hva med å slippe henne løs så hun får rast litt FØR du tar på båndet og går en tur i bånd for så å slippe henne igjen på slutten?

Da vil hun få ut oppdemmet energi - og bli lettere å gå med i bånd.

I tillegg bør du etter min mening - som Akela sier - unngå at du går til parken og slipper hunden og lar den herje som den vil - gjør noe fornuftig ut av den perioden hun går løs - du skriver at du har en brukshund - vel, la henne være løs OG bruke hodet samtidig......... kast ut pølsebiter, frolic eller annet godis i bittebittesmå biter sånn at hun ikke kan speede rundt som en idiot men må jobbe litt med hodet SAMTIDIG som hun er løs.

Gi henne små oppgaver - unngå å kaste ball eller pinner eller lignende - finn heller på ting som demper aktivitetsnivået og som hun må bruke hodet for å løse. Og gå gjerne tur i bånd etter at hun har fått brukt litt energi det være seg psykisk eller fysisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I så fall - hva med å kombinere - hva med å slippe henne løs så hun får rast litt FØR du tar på båndet og går en tur i bånd for så å slippe henne igjen på slutten?

Det syns jeg hørtes smart ut! :) Kanskje du kan belønne henne når hun har gått pent noen meter på begynnelsen av turen med å slippe henne? Hvis det er mulig rundt der du bor.

Jeg pleier å ha Mona litt løs rundt hjemme først - så i bånd til vi kommer til skogen, og så er hun løs der. Jeg driver litt ringtrening og litt lydighet rundt omkring tilfeldig i skogen, kaster litt pølsebiter og sånt, og så kobler jeg henne når vi skal hjem, og det pleier å gå greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... som Belgerpia og IW er inne på, veksle litt... og kanskje ikke gjøre noe særlig UTAV det at du slipper henne?

Noen ganger gjør man det, man slipper dem og er litt glad selv, "NÅÅÅÅ! Kan du få løpe", og så blir det gjerne til at det å ta hunden i bånd er noe man kanskje synes er trist, så det blir "Jaja, nå skal vi hjem, nå får du komme her da, sukk".

Da gjør man på et måte et poeng utav løs eller i bånd, mens det ideelle er at det liksom ikke skal være noen forskjell: Å være båndfri skal ikke nødvendigvis bety vill løping og herjing, men også det å være rolig - akkurat som å gå i bånd både kan være kjedelig eller DA det skjer noe interessant.

Noen ganger slipper jeg mine bare i fem minutter hvis vi går over et inngjerdet område el.l. i byen, så i bånd - og noen ganger så trener vi i bånd, på morsomme kunster.

Går du i bånd med hunden, så kan bare måten du kobler av på bety mye: Kobler du av uten å gjøre noe nummer av det, og bare fortsetter å gå akkurat som før, så er det noe helt annet enn dersom du kobler av, sier "fri" med høy stemme og liksom gir klarsignal til "yiha!".

Sier ikke at dette gjelder deg, men mer generelle tips - så får du se etter om noe kanskje passer. Og jeg har også en takeoff-spesialist, for å si det slik... og har lært MYE om egen adferd. Man blir selv spesialist på kroppsspråk og kroppsbeherskelse av å eie visse hunder eller raser :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar dere. Ja tror noen må ha misforstått litt, for jeg kombinerer begge delene. Som jeg skrev tidligere går vi tur dit hunden kan løpe fritt, er der en halvtimes tid. (disse stedene kan variere) Så går vi vanlig båndtur på ettermiddagen. Eller omvendt. Hunden går ikke dårligere enn normalt i bånd, men hun er mer stresset. Det oser energi av henne, og det lyser forventning av mer action. Dermerd blir det endel hopping frem og tilbake i båndet og stress frem og tilbake og hunden peser seg opp. DA føler jeg at det har vært "for mye fri aktivitet" og så har jeg da kuttet ned på løsgåingen. Kun båndgåing i ukedagene og fri i helgen, men det er dette jeg er litt utsikker på om egentlig er bra? Og så liker jeg heller ikke dette, siden jeg vil at hun skal få brukt seg.

Er det da båndgåingen som er selve problemet da? Og ikke hvor mye hunden er løs? Jeg tviler på at hun blir mindre stresset av å gå rolig ved min side, sår hun drømmer om å løpe fritt i skogen. Jeg har heller ikke mulighet å belønne hunden med FRI, for jeg bor i tettbeggygget strøk og jeg må gå til stedene jeg kan slippe hun løs, så hun skjønner det fort at vi er på tur til løs slipping og da blir hun mer gira.

Men, jeg vet ikke, derfor må jeg bare lufte tankene mine litt her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OK - jeg ser en ting som jeg ville endret på umiddelbart i alle fall...

Du skriver at du går til steder hun kan slippes og blir der en halvtimes tid - hva gjør du den halvtimen?? Står du rolig? Kaster du ball?? Auser du henne opp??

Hva med å ta med deg hunden til ett skogsområdet du kan slippe henne fri og selv GÅ på tur - dvs. du rusler av gårde - kaster en godbit hit og en godbit dit - skal du gå tilbake samme vei - mist en hanske eller noe - gjør noe annet enn å stå i ro å se henne løpe - det skaper bare mer stress - hunden din trenger å bruke hodet litt........... Sånn som det er nå så blir herjingen dagens høydepunkt ikke det å være sammen med deg - det er herjing uten kontroll som er målet hennes og derfor stresser hun seg opp - hun må jo bygge opp adrenalinnivå så hun er klar må vite........

Jeg tror ikke restriksjonene du legger på hunden hjelper, tvert imot jeg tror det blir værre av det - jeg tror du trenger å bryte mønsteret med at høydaren til hunden er å få rase løs - høydaren hennes burde være å få være sammen med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En doberman trenger jo endel mosjon, så jeg ville absolutt ikke sluttet å ha henne løs.

Men jeg ville sluttet å kaste pinner/baller til henne når hun er løs, dette er med på å "jage opp stemningen".

Jeg ville som en før meg skrev; Kommet til det stedet du kan slippe henne, koble henne rolig av båndet, og ikke gjøre noe voldsomt av det.

Klart hvis du da står rolig og ser på hunden, vil den forvente noe action.

Har du mulighet, ville jeg gått en tur med henne løs.

Jeg brukte endel kong på våre skogsturer en stund, men forventningene til at vi skulle begynne å kaste og hente denne kongen utløste endel mas, derfor måtte jeg kutte det ut i en periode.

Nå tar jeg med kongen en gang i blant, men ikke når det blir forventet. Da er det stopp.

Jeg ville byttet på å gå på tur med henne løs (utenom å gå i bånd, selvfølgelig..), og det å trene henne mentalt. (feks. spor - som lett kan legges når dere kommer dit, og som kan gjennomføres når dere er ferdig med å lufte henne litt. (sporet skal jo helst "sette seg" litt før dere går det)

Jeg personlig ville i alle fall ikke gått med en dober i bånd i 5 dager, og bare sluppet den i 2 av 7 dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...