Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er enda ganske lenge til jeg får en liten sheltievalp i hus, men det har seg jo sånn at det finnes ingenting som er mer gøy enn å kjøpe hundeutstyr :ahappy: I tillegg dukker det opp mye salg og gode tilbud, blant annet en stor messe om to uker hvor det alltid er billig hundeutstyr. Der skulle jeg gjerne fått handlet litt, men så er jeg veldig usikker på størrelser.

Har jo hatt sheltie før, men husker ikke hvilken størrelse hun brukte. I tillegg har jeg aldri hatt valp, så der er jeg enda mer usikker. Tenkte mest på ting som halsbånd og sele :)

Også tar jeg gjerne i mot tips angående børster, sakser o.l som er nødvendig/nyttig når det kommer til pelsstell, for der har jeg mye interesse men lite kunnskap.. :teehe:

Skrevet

Men sheltier er det jo så enormt stor størrelsesforskjell på? o.O

SÅ stor er det jo ikke da, ikke de som er innenfor standarden :) Jeg skal ha tispevalp, der en som er innenfor standarden ligger på 35,5 cm +/- 2,5 cm. De fleste halsbånd og seler er jo stillbare, så jeg regner med at det går ann å finne en ca størrelse? I verste fall blir den bare solgt/gitt bort/lagt vekk til en eventuell hund nr 2 :ahappy:

Skrevet

35 cm. i halsbånd har alle mine tisper brukt, ihvertfall, og de har vært/er 35-37 cm. høye og 7-8 kg. Har brukt veldig lite sele, men Saeta passet inn i Tonks sin valpesele, Puppia str. L tror jeg det var (Puppia er knøttsmå i størrelsen). Hun arvet også Avalon sin valpesele, Hurtta y-sele, og den må ha vært i str. 60 eller 70.

Skrevet

Takk @Caroline, da vet jeg litt mer hva jeg skal gå ut fra :) Enn med børster og sånn, vet du er veldig flink på pelsstell og har sett på grooming-guiden din. Sånn til å begynne med, hvilke børster og sakser bør jeg kjøpe? Tenkte å starte med et greit utvalg av ting som er nødvendig og så utvide etterhvert.

Skrevet

Det man MÅ ha (synes jeg) er en pinbrush (sånn med metallpigger), en god karde, en god kam med grove og fine tagger og en børste med blanding av nylon- og naturbust a'la mason pearson (eller aller helst originalen), den siste er mer en finishbørste. Av sakser er det potesaks (jeg liker min gode gamle best, en Solingen silver cut mener jeg den heter), og en effileringssaks, for det er ikke så mye klipping egentlig. Sistnevnte lønner seg å kjøpe en skikkelig en med en gang, og en med mange tenner, altså ikke en som klipper for grovt. Mest fornøyd med Solingen (Roseline) så langt, men skal nå teste ut Chris Christensen for første gang når jeg kjøper inn nytt.

  • Like 2
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...