Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Vi har en liten valp på 5 mnd, midt i tannfellingen. Han mister tenner titt og ofte men ser ikke ut til å plages med smerter når han leker etc (med tyggebein,tøyleker,gummi leker osv).

Når vi fikk han spiste han sånn passe mengder men ikke så mye som han skulle ha på en hel dag (han spiste ca en skål på en hel dag).Men vi følte han var uthvilt,spise nok osv.Så plutselig slutta han å spise tørrforet, og gikk ikke dit uansett hvor lenge det hadde stått der.

Så nå har han fått lov til å få en brødskive i blant, for å spise. Men nå spiser han nesten ikke det heller? Eller han spiser ikke av skål omtrent, da står det der.Vi har iblant måtte mate han med hånda..Han får også våtfor/middagsrester iblant men det var han vant til når han kom.

Nå spiser han ganske lite og vi lurte på om dette har noe med tennene og om vi bør dra å sjekke? eller bør vi ikke bekymre oss.. evt tips på hvordan han skal spise mer tørrfor/våtfor? :) Vi har prøvd det meste nå.. Han vil ikke engang ha bløtfor med leverpostei osv..

Skrevet

Prøvd Vom og Hundemat?

Ellers er det normalt at valpens matlyst går opp og ned. Spesielt under tannfelling. Så lenge valpen ikke er for tynn, samt har normalt energinivå er det ingenting å bekymre seg for. :)

Du kan prøve å kutte alt tillegg en periode. Gi kun foret, og fjern etter kort tid dersom valpen ikke spiser. Ofte går matlysten opp når valpen forstår at den må spise når den blir tilbudt mat.

  • Like 1
Skrevet

Vi hadde en slik periode i tannfellingen (da var vi begynt å ha fôr på fri tilgang, og vi ga kun tørrfôr). Brydde ikke oss at hunden ikke spiste så lenge den virket frisk og ikke ble tynn, og vi dillet heller ikke med godbiter eller fôring fra hånda. Matlysten kom tilbake etterhvert.

Skrevet

Prøvd Vom og Hundemat?

Ellers er det normalt at valpens matlyst går opp og ned. Spesielt under tannfelling. Så lenge valpen ikke er for tynn, samt har normalt energinivå er det ingenting å bekymre seg for. :)

Du kan prøve å kutte alt tillegg en periode. Gi kun foret, og fjern etter kort tid dersom valpen ikke spiser. Ofte går matlysten opp når valpen forstår at den må spise når den blir tilbudt mat.

Hm ja det kan vi prøve, men vi har prøvd veldig mye lignende det også.. :)

Han er ikke for tynn, han er tykkere enn da vi fikk han iallefall.Kan tenke han veier rundt 3,5-4 kg nå:) Ok det skal vi prøve!

Er valpen for tynn?

Han er ikke for tynn, ribbeina syns ikke, man må kjenne for å ta på de (ikke for mye såklart).

Vi hadde en slik periode i tannfellingen (da var vi begynt å ha fôr på fri tilgang, og vi ga kun tørrfôr). Brydde ikke oss at hunden ikke spiste så lenge den virket frisk og ikke ble tynn, og vi dillet heller ikke med godbiter eller fôring fra hånda. Matlysten kom tilbake etterhvert.

Ok da skal vi prøve :) Vi ble litt nervøse når han ikke spiste men han er jo normal i formen så tror det går fint.

Har du tips også på "hissiganfall"? :) Han får det iblandt og da biter han tak i alt og alle, gjerne henger fast i hud fliker og alt mulig.. Vi prøver å bytte ut med f.eks tyggebein men hud smaker bedre ://

Skrevet

Ok da skal vi prøve :) Vi ble litt nervøse når han ikke spiste men han er jo normal i formen så tror det går fint.

Har du tips også på "hissiganfall"? :) Han får det iblandt og da biter han tak i alt og alle, gjerne henger fast i hud fliker og alt mulig.. Vi prøver å bytte ut med f.eks tyggebein men hud smaker bedre ://

Det skjønner jeg – det ble jeg også først (tenkte jo at hunden var syk). Men matlyst er jo en svingende greie og kanskje spesielt litt laber i tannfellingen.

Nå har jeg hatt bikkja i snart et år og han får fremdeles hissiganfall :P Når Meesha fikk raptuser som valp ble han plassert i armene på min hardhuda samboer. Hardt grep og der måtte han være til han roa seg. Funka best om sambo stod oppreist, da tok det etterhvert bare et lite minutt. Tvangsroing i fanget mao. Å binde han fast funka ikke, for det første dro han med seg bord og alt vi kunne finne på å binde han fast i, for det andre beit han over kobbelet. Da han ble litt eldre (type 5-6 mnd.-ish) heiv jeg han inn på et annet rom dersom han ikke oppførte seg. Nå er han året og jeg kan be han legge seg og slutte å være idiot. Om han mener at idiot er det beste å være hiver jeg han på verandaen slik at han kan kule nøtta for seg selv litt.

Skrevet

Ikke tilby noe annet enn hundemat. Gi han sjangsen til å spise, vil han ikke ha så fjerner du skåla og venter til neste måltid med å prøve. Da lærer valpen å spise når han får tilbudt mat.

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Ikke tilby noe annet enn hundemat. Gi han sjangsen til å spise, vil han ikke ha så fjerner du skåla og venter til neste måltid med å prøve. Da lærer valpen å spise når han får tilbudt mat.

Er enig med Kaja. HAr aldri rotet med det og dem har spist

Skrevet

Vi hadde en slik periode i tannfellingen (da var vi begynt å ha fôr på fri tilgang, og vi ga kun tørrfôr). Brydde ikke oss at hunden ikke spiste så lenge den virket frisk og ikke ble tynn, og vi dillet heller ikke med godbiter eller fôring fra hånda. Matlysten kom tilbake etterhvert.

Signerer den, gjorde det samme her med valp nr 2

Valp nr 1 dillet vi med, heeeeelt bortkastet :D

Her står mat fremme hele tiden, og de spiser det de vil når de vil.

Spiser de ikke, så blir de sultne, så enkelt er det

Skrevet

@Martesofie, slik du beskriver valpen så gjør det ikke noe om den ikke spiser på noen dager, så prøv med å fjerne skålen du - og ikke få dårlig samvittighet om han knapt spiser den første tiden. Det tar tid å innarbeide nye rutiner :)

Skrevet

Nei, det er ikke noe krise mest sannsynlig, det er en del hunder som ikke er så veldig glad i mat, noen hele tiden andre litt mer i perioder. Viss dere må ta på han får å finne ribbein så har han nok aldri vært småspist, da har han nok tvert imot spist godt ifht sitt behov, og det er jo hans behov som er viktig, ikke hvilken mengde som står på pakken, eller som noen har fortalt dere at han skal ha, eller dere synes han skal ha. Se på hunden, er den i normalt hold så spiser den nok.

Når det kommer til kresne hunder så er det gjerne en av to ting som gjelder, enten finne noe hunden vil spise (og håpe at den ikke går lei) eller vær "hard" på foringsrutinene. Mat tilbys to ganger om dagen, spiser han ikke/eller ikke spiser opp så forsvinner maten og den kommer ikke tilbake før neste fastsatte måltid. Altså her må dere velge enten eller, enten må dere streve for å finne godsaker som hunden vil spise, eller så må dere være streng på slikt og holde dere til hundemat to ganger om dagen slik at hunden lærer og spise det den får. Mer mosjon kan også hjelpe på matlyst :) Hadde ei tispe som var matvegrer, hun kunne gå oppmot en uke uten å spise hundemat i perioder, men regime rundt foring hjalp masse. Under oppveksten var det litt av og på, men merket tydelig at det skle ut ekstra med en gang jeg begynte å slurve med maten å lot den bli stående. Men som voksen har hun spist så å si alle måltid hun har blitt servert. Hun hiver som regel ikke innpå, men hun spiser normalt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...