Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme


Minhund
 Share

Recommended Posts

Nå når jeg begynner på skolen og mamma begynner på jobb, hva skal jeg gjøre med 5,5 måneder gammel valpen min?

Hva skal jeg gjøre med tissingen? Kommer hun til å bli renslig hvis hun tisser inne når hun er alene hjemme? eller kommer det til å ta lengre tid på å bli renslig?

Og det med bjeffingen. Hun bruker å bjeffe når hun er alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du sliter med å få valpen renslig så kan du fint trappe opp treningen :)

Gå ut med den etter den har sovet, drukket, spist og lekt, og gjerne litt oftere. Her hang vi plutselig litt etter (valpen er ca 5 mnd), og så snart vi trappet opp løste det seg fint. Jeg er fortsatt ute med han ofte i løpet av en dag, men han har god kontroll på blæra si nå, samt at han har begynt å si ifra når han vil ut (stiller seg foran grinda mot gangen som regel)

Det å være hjemme alene er gjerne en prosess, og er veldig individuelt fra hund til hund.

Hvis dere ikke har trent valpen til å være alene i det hele tatt, så er det bare å begynne.

Det ligger mange tråder her inne for den type trening, men jeg kan godt skrive hvordan vi har gått frem hos vår valp :)

Jeg startet med å lære han å være alene i et annet rom når vi var på badet, ryddet og liknende. Dette gjorde jeg en god stund og passet på at vi ikke gikk tilbake til han når han peip eller lagde lyd. Nå har jeg derimot begynt å ta steget videre til å være skikkelig alene hjemme.
Jeg satte opp et webkamera slik at jeg streamer fra gangen han oppholder seg i (ser via mobilen).
Før han skal være alene sørger jeg for at han er ferdig luftet i tillegg til at vi søker godbiter/fôr ute i hagen ca 5-10 minutter.

Når jeg går fra han får han en fyllt Kong som han bruker opp mot 10 minutter på, i tillegg til at han har litt vann stående og litt leker.
Gangen er skikkelig ryddet: sko i skoskap, ingenting på kommoder - jeg prøver å ha et så rolig miljø som mulig slik at han klarer å slappe av raskere.

I starten gikk jeg inn da han hadde lagt seg ned og var rolig uten at han lagde lyd. Dette gjorde jeg et par dager. Neste steg ble å vente til han var ordentlig rolig/halvsoving (når han tydelig ligger avslappet og puster tungt). Deretter var neste steg og vente til han hadde sovet en stund. Nå skal jeg bare vente lengre og lengre til han kan være alene flere timer.

Noen vil kanskje si at vi gikk litt fort fram - for dette gjorde jeg innafor ei uke, men jeg ser at valpen er trygg og fin, og overhodet ikke redd. Han legger seg bevisst ned foran døra for å sove og vente på meg.

Dette holder vi på med hver dag akkurat nå, slik at han skal bli vant med å være alene i gangen over lengre tid.

Mesteparten av tiden sitter jeg litt bortenfor huset og følger med via telefonen. Det gjør at jeg kan gå inn når det passer best. Sist gang kjørte jeg for eksempel på butikken.

Når jeg låser opp døra går jeg bare rett inn, og lager ikke noe styr utav at han har vært alene. Jeg hilser ikke før jeg har tatt av meg yttertøyet og kommet meg inn på kjøkkenet. Jeg ignorerer han til jeg synes han er rolig nok til å hilse på. Dette har resultert i at han løfter hodet såvidt når jeg går inn døra og kommer heller for å hilse på når jeg har satt fra meg butikkposene eller liknende :) Veldig behagelig!

Hvis det er skole- og jobbstart denne uken, ville jeg kanskje vurdert å hatt hundepasser de timene det er snakk om, eventuelt om din mor kan ha han med på jobb/ ha han i bilen. Så får dere bruke helgene på å trene :)
Jeg har hundepasser på min selv om det bare er snakk om en time, fordi jeg ikke ønsker å gå på en smell og gjøre hunden min uttrygg.

masse lykke til! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vært mindre bekymret for tissing og renslighet enn for å få en hund som er usikker hjemme. Renslighet kan jo kontrolleres ved å legge ut aviser eller pads så hunden tisser på visse plasser og ikke over alt når som helst. Er den ikle helt trygg på å være alene derimot så kan du lage deg storjobb ved å gå for raskt frem. Pluss at det ikke er noe hyggelig for hunden å være alene om den er usikker selvsagt.

Hvor mye har dere trent på å være alene tidligere? Hvor lenge går bra? Hvor lange dager er det snakk om å være alene?

Mulige løsninger, ta den med i bil (om man har), få noen til å lufte den eller holde den med selskap deler av dagen, hundepass etc.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...