Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme


Minhund
 Share

Recommended Posts

Nå når jeg begynner på skolen og mamma begynner på jobb, hva skal jeg gjøre med 5,5 måneder gammel valpen min?

Hva skal jeg gjøre med tissingen? Kommer hun til å bli renslig hvis hun tisser inne når hun er alene hjemme? eller kommer det til å ta lengre tid på å bli renslig?

Og det med bjeffingen. Hun bruker å bjeffe når hun er alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du sliter med å få valpen renslig så kan du fint trappe opp treningen :)

Gå ut med den etter den har sovet, drukket, spist og lekt, og gjerne litt oftere. Her hang vi plutselig litt etter (valpen er ca 5 mnd), og så snart vi trappet opp løste det seg fint. Jeg er fortsatt ute med han ofte i løpet av en dag, men han har god kontroll på blæra si nå, samt at han har begynt å si ifra når han vil ut (stiller seg foran grinda mot gangen som regel)

Det å være hjemme alene er gjerne en prosess, og er veldig individuelt fra hund til hund.

Hvis dere ikke har trent valpen til å være alene i det hele tatt, så er det bare å begynne.

Det ligger mange tråder her inne for den type trening, men jeg kan godt skrive hvordan vi har gått frem hos vår valp :)

Jeg startet med å lære han å være alene i et annet rom når vi var på badet, ryddet og liknende. Dette gjorde jeg en god stund og passet på at vi ikke gikk tilbake til han når han peip eller lagde lyd. Nå har jeg derimot begynt å ta steget videre til å være skikkelig alene hjemme.
Jeg satte opp et webkamera slik at jeg streamer fra gangen han oppholder seg i (ser via mobilen).
Før han skal være alene sørger jeg for at han er ferdig luftet i tillegg til at vi søker godbiter/fôr ute i hagen ca 5-10 minutter.

Når jeg går fra han får han en fyllt Kong som han bruker opp mot 10 minutter på, i tillegg til at han har litt vann stående og litt leker.
Gangen er skikkelig ryddet: sko i skoskap, ingenting på kommoder - jeg prøver å ha et så rolig miljø som mulig slik at han klarer å slappe av raskere.

I starten gikk jeg inn da han hadde lagt seg ned og var rolig uten at han lagde lyd. Dette gjorde jeg et par dager. Neste steg ble å vente til han var ordentlig rolig/halvsoving (når han tydelig ligger avslappet og puster tungt). Deretter var neste steg og vente til han hadde sovet en stund. Nå skal jeg bare vente lengre og lengre til han kan være alene flere timer.

Noen vil kanskje si at vi gikk litt fort fram - for dette gjorde jeg innafor ei uke, men jeg ser at valpen er trygg og fin, og overhodet ikke redd. Han legger seg bevisst ned foran døra for å sove og vente på meg.

Dette holder vi på med hver dag akkurat nå, slik at han skal bli vant med å være alene i gangen over lengre tid.

Mesteparten av tiden sitter jeg litt bortenfor huset og følger med via telefonen. Det gjør at jeg kan gå inn når det passer best. Sist gang kjørte jeg for eksempel på butikken.

Når jeg låser opp døra går jeg bare rett inn, og lager ikke noe styr utav at han har vært alene. Jeg hilser ikke før jeg har tatt av meg yttertøyet og kommet meg inn på kjøkkenet. Jeg ignorerer han til jeg synes han er rolig nok til å hilse på. Dette har resultert i at han løfter hodet såvidt når jeg går inn døra og kommer heller for å hilse på når jeg har satt fra meg butikkposene eller liknende :) Veldig behagelig!

Hvis det er skole- og jobbstart denne uken, ville jeg kanskje vurdert å hatt hundepasser de timene det er snakk om, eventuelt om din mor kan ha han med på jobb/ ha han i bilen. Så får dere bruke helgene på å trene :)
Jeg har hundepasser på min selv om det bare er snakk om en time, fordi jeg ikke ønsker å gå på en smell og gjøre hunden min uttrygg.

masse lykke til! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vært mindre bekymret for tissing og renslighet enn for å få en hund som er usikker hjemme. Renslighet kan jo kontrolleres ved å legge ut aviser eller pads så hunden tisser på visse plasser og ikke over alt når som helst. Er den ikle helt trygg på å være alene derimot så kan du lage deg storjobb ved å gå for raskt frem. Pluss at det ikke er noe hyggelig for hunden å være alene om den er usikker selvsagt.

Hvor mye har dere trent på å være alene tidligere? Hvor lenge går bra? Hvor lange dager er det snakk om å være alene?

Mulige løsninger, ta den med i bil (om man har), få noen til å lufte den eller holde den med selskap deler av dagen, hundepass etc.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...