Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei folkens.

Har et spørsmål til rottisfolk eller andre som har vært borti slikt.

Har en rottis som rett og slett sluker tyggebein. Han er glupsk når det kommer til slikt og jeg lurer på hva dere gjør med slikt.

Jeg tar bort beinet når han har spist en del. Er snakk om 25 cm tyggebein så de er ganske store.

Har ikke hatt han siden valp så er en del unoter han har med seg.

Bla sluking av tyggebein, mat og vann.

Vann har forbedret seg den siste tiden, men ikke tyggebeinspisingen

Skrevet

Chicka sluker ekte bein, de ligger i magen hennes ca en uke før hun kaster dem opp, så jeg har ikke gitt hun det på mange år, heldigvis så sluker hun ikke andre bitebein.

Du kan ikke kjøpe disse store "retriever tyggene" til han og når de begynner å bli små så kan de andre få dem?

Et vennepar av meg hadde en Schæfer som slukte bein, de pleide å holde i bitebeinet når han holdt på med det (hunden syntes det var kjempe stas), men det er ikke alle som gidder det kanskje....

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar.

Har startet å ta beina fra han når de blir for små.

Skal prøve å kjøpe de store beina slik du foreslår.

Bare lurte på om noen visste hva dette kom av.

For meg virker det som at han er livredd for å ikke få nok. At han har måtte kjempe for alt det første året sitt.

  • Like 1
Skrevet

Lange seige tyggebein fungerer her. Virker som om han jobber en god del med de før de blir små og da er han litt roligere når det kommer til slutten og sluker de ikke på samme viset :) Disse har jeg til han og bytter litt på å gi de på 45cm og de på 70cm http://www.arivo.no/index.php?route=product/product&path=90_80&product_id=157

Skrevet

Monti slukte sånt i svær biter når han var yngre. Vi endte opp med å holde bein og lignende om han skulle ha de sånn at vi klarte å kontrollere når det var så lite igjen at vi tok det fra han før han rakk å sluke den siste biten hel. Han vokste det av seg et sted mellom 2 og 3 år.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...