Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommende baby og skeptisk hund?


Recommended Posts

Skrevet

Lurer på om noen har vært i samme situasjon og deres erfaringer?

Mr. JRT er straks 5 år og har alltid vært skeptisk til fremmede mennesker, voksne som barn. Bare bjeffer truende hvis de vil hilse (hvilket han slipper i hverdagen, han har ikke behov for å hilse og vi sier nei til de som spør).

Hans første erfaring med baby var for snart to år sidn da min lillesøster ble mor. Da tok jeg pelsen med et par ganger. Har var svææært skeptisk til dette nurket som lagde lyder. Hakket tenner og lagde snåle 'usikre' lyder. Så jeg holdt han unna. Og har egentlig skjermet de fra hverandre frem til nevøen min var godt over året. Nå går de for øvrig greit sammen. Pelsen syns ikke nevøen er så skummel lenger. han oppfører seg jo som et likte menneske nå. :)

Til nyttår blir det familieforøkelse her. Noe jeg ikke engang hadde forestilt meg så lenge pelsen var i hus, men nå er jeg snart 30 og siden pelsen skal bli minst 20, er jeg jo 45 innen han er borte. ;) Dessuten passer det jo aldri med barn, så vi kjører på nå. Men jeg blir jo litt tankefull og tenker det verste da, siden jeg har en terrier som er litt sær og usikker på ukjente. Jeg leser han jo som en åpen bok, og kjenner han ut og inn, men vet likevel ikke hva jeg skal forvente når babyen kommer.

Jeg håper og tror innerst inne selv at det skal gå bra, siden det er vår baby, han garantert vet at den er på vei og han får være med fra dag 1. Og at han får delta så lenge han oppfører seg som folk/hund.

Jeg kan jo nevne at de som står pelsen nær, som han kjenner eller har blitt kjent med, samt mennesker som kommer hjem til oss, er han svært kjærlig og god mot. Elsker lek og kos. Men det er litt annerledes med en baby som lager snåle lyder og rare bevegelser? Eller? Jeg kjenner pelsen ut og inn og vet nøyaktig hva han reagerer på i hverdagen, men når det kommer til pelsen + baby er jeg ganske blank på hva som venter oss.

Noen andre som har hatt usikre hunder og fått baby i hus? Har det gått bra?

Det er vel ingen fasit, må bare vente å se, men vil gjerne høre om noen har vært i samme båt.

Skrevet

Lurer på om noen har vært i samme situasjon og deres erfaringer?

Mr. JRT er straks 5 år og har alltid vært skeptisk til fremmede mennesker, voksne som barn. Bare bjeffer truende hvis de vil hilse (hvilket han slipper i hverdagen, han har ikke behov for å hilse og vi sier nei til de som spør).

Hans første erfaring med baby var for snart to år sidn da min lillesøster ble mor. Da tok jeg pelsen med et par ganger. Har var svææært skeptisk til dette nurket som lagde lyder. Hakket tenner og lagde snåle 'usikre' lyder. Så jeg holdt han unna. Og har egentlig skjermet de fra hverandre frem til nevøen min var godt over året. Nå går de for øvrig greit sammen. Pelsen syns ikke nevøen er så skummel lenger. han oppfører seg jo som et likte menneske nå. :)

Til nyttår blir det familieforøkelse her. Noe jeg ikke engang hadde forestilt meg så lenge pelsen var i hus, men nå er jeg snart 30 og siden pelsen skal bli minst 20, er jeg jo 45 innen han er borte. ;) Dessuten passer det jo aldri med barn, så vi kjører på nå. Men jeg blir jo litt tankefull og tenker det verste da, siden jeg har en terrier som er litt sær og usikker på ukjente. Jeg leser han jo som en åpen bok, og kjenner han ut og inn, men vet likevel ikke hva jeg skal forvente når babyen kommer.

Jeg håper og tror innerst inne selv at det skal gå bra, siden det er vår baby, han garantert vet at den er på vei og han får være med fra dag 1. Og at han får delta så lenge han oppfører seg som folk/hund.

Jeg kan jo nevne at de som står pelsen nær, som han kjenner eller har blitt kjent med, samt mennesker som kommer hjem til oss, er han svært kjærlig og god mot. Elsker lek og kos. Men det er litt annerledes med en baby som lager snåle lyder og rare bevegelser? Eller? Jeg kjenner pelsen ut og inn og vet nøyaktig hva han reagerer på i hverdagen, men når det kommer til pelsen + baby er jeg ganske blank på hva som venter oss.

Noen andre som har hatt usikre hunder og fått baby i hus? Har det gått bra?

Det er vel ingen fasit, må bare vente å se, men vil gjerne høre om noen har vært i samme båt.

Den ene hunden min har alltid vært usikker på barn. Han har kunnet finne på å hoppe mot fremmede barn og bjeffe/knurre hvis han har fått muligheten, så vi var veldig spent på hvordan det kom til å gå når datteren vår ble født. Det gikk faktisk overraskende bra. Da lå jo babyen helt stille, så jeg var forberedt på å måtte avlive han når datteren vår ble mer mobil og aktiv. Nå blir hun 3 år i september, og hunden lever fortsatt. Han ignorerer henne stort sett, med mindre hun har mat. Får litt kos innimellom på eget initiativ, og når datteren vår går bort til han for å kose så står han står sett helt i ro og later som om han ikke er der :P

  • Like 1
Skrevet

Min tispe var redd for fremmede barn og menn. Hun er en forsiktig type som alltid vil velge flight over fight da heldigvis.
Hun har aldri vært noe redd for vår baby, det har gått fint fra første dag. Også nå som babyen er en vilter halvannetåring går det strålende. Hun er veldig tålmodig og flink med barnet. :)

Skrevet

Min tispe var redd for fremmede barn og menn. Hun er en forsiktig type som alltid vil velge flight over fight da heldigvis.

Hun har aldri vært noe redd for vår baby, det har gått fint fra første dag. Også nå som babyen er en vilter halvannetåring går det strålende. Hun er veldig tålmodig og flink med barnet. :)

Så bra :)

Min terrier er ikke typen til å gå unna, det kan jeg aldri se for meg, dessverre. Men jeg ser veldig godt dempende signaler hos han.

Ble heldigvis positivt overrasket da han knurret i en ekkel situasjon engang. Trodde ikke han kunne det :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...