Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Tanta Mi fikk for en uke siden en valp på 7 mndr. Blanding mellom pekingneser og bichon frise. Saken er den han er redd alle mennesker bortsett fra henne og samboeren. Hun vil jo da sosialisere han på best måte uten å gjøre saken værre. Noen tips til hvordan hun skal gjøre dette på best mulig måte? Hun tenker selv å ha han rundt mennesker, uten at Di skal komme tett inn på han, og så gi noen godbiter når Di er blant folk og kanskje la andre gi han godbiter om han tørr å komme bort. Hva tror dere?

Skrevet

Jeg ville startet med helt basic, full ignorering, også om hunden velger å komme bort selv. Om man setter ned handa eller forsøker å klappe den kan det være nok til at den blir skremt og må begynne på nytt, så i starten ville jeg ignorert alt. Når den begynner å vise bedring kan man forsøke å strekke ned handa med en godbit e.l. ville nok droppet å ta på den eller klappe på den i starten, først bli vant til bevegelse og kontakt.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror det beste er at andre folk ignorerer hunden totalt til å begynne med. Begynner de å lokke med godbiter så kan det føre til stress hos hunden. La folk komme på besøk, men at de ignorerer hunden fullstendig. Selv om hunden bjeffer eller forsiktig snuser på dem, så skal de ikke gjøre noe som helst. La hunden finne ut gjennom erfaring at andre mennesker ikke er farlige (les: ikke oppsøker hunden på noe måte). Først når hunden har blitt tryggere så kan de begynne å f.eks kaste godbiter på gulvet, slik at de lander nærmere hunden enn seg selv.

Men hvis problemet er såpass stort som det kan høres ut som, så ville jeg også anbefalt at de går på kurs eventuelt oppsøker en atferdsspesialist.

  • Like 1
Skrevet

Æh. Når vi var der gikk han og gjemte seg men var også litt nysgjerrig. Hadde med Arya, hun overså han faktisk og han lukta litt på henne men trakk seg unna. Di ante ikke at Di skulle få en hund som var redd andre var ikke det Di fikk opplyst av forrige eier ( de hadde valpene til Di Va 7 mndr før Di solgte dem). Virker ikke som han er sosialisert noe og nesten ikke vært ute. Satser på at han kommer seg utav skallet tilslutt, han er jo en super hund ellers. Og høyt elsket allerede :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...