Fryktede hunde raser.

[Vala]

Før denne ene og ensomme saken her kunne eg skryte at slike ting ikke skjedde her i vestlandet. Alle legger merke til den lille svarte prikken i midten av det store hvite arket. Kun den svarte prikken husker de.

Vel, så ble det en sort prikk, og det er tåpelig av media å virkelig blåse opp sakene. Men er det en amstaff som angriper eller dreper, så er det nå engang det. Tror poenget blir å heve seg over det, ha et våkent øye til det hunden (og der kommer alle raser samt blandinger inn) har i seg vedr. instinkter og lignende. Fordi jeg tror selv en puddel kunne gå berserk å forvolde skade, om det skjedde noe rundt den (som vi mennesker ikke kunne se) som fikk den til å tenke at HEY, dette må jeg få stoppet!

Men cluet er, det er jo absolutt et dyr vi snakker om, og forresten, glimrende innlegg fra Akela!! Igjen =D>

[Havana]

Debatten i Sveits etter at en gutt ble drept av pitbull for ikke lenge siden:

http://www.swissinfo.org/sen/swissinfo.htm...105&sid=6286430

http://www.swissinfo.org/sen/swissinfo.htm...y=1134643714000

[Mud]

Veldig bra innlegg fra Havana. Ja, hvorfor er vi så "redde" for å innrømme at ja, amstaff og pitbull har sin arv med seg? En arv som forøvrig også har mer å si for hvordan de er i forhold til andre hunder, enn i forhold til folk.

Ja, det er lenge siden mange av dem ble brukt aktivt til kamp. Men ingen benekter jo at mynderaser som ikke er blitt aktivt brukt til jakten de ble skapt for på 80-90 år, fremdeles har mye jaktlyst uten at det er avlet på. Eller at schäfere har solid gjetertrang som kommer til uttrykk i hverdagslivet, selv om heller ikke de er avlet for det på noen mannsaldre. Eller at retrievere er født til å bære og gjør det uhemmet og ustanselig, også på utstillingslinjer og førerhundavlede hunder.

Avler man ikke noe bevisst VEKK, så blir det liggende der selv om man ikke avler FOR det heller. Og kyndige rasetilhengerne i USA av pit og amstaff ser da heller ikke hundeaggresjon som det voldsomme problemet - de aksepterer at "slik er det".

I boken "American Pitbull", med mange flotte bilder og interessant tekst - intervjuer med eiere og oppdrettere - skrevet av en kar som selv har pitbull, så er entusiastene i full grad klar over det. Et par av dem er endog assistenter ved dyrehospitaler, og advarer ganske sterkt mot å ta pitbuller med til "dog parks" - fordi de en dag, gjerne først ved treårsalder, kan bli eh...mindre heldige for andre hunder å omgås.

Men disse entusiastene trekker da frem omgjengeligheten i forhold til folk som et stort pluss.

Og DENNE NYANSEN savner jeg hos mange norske amstaffeiere som jeg har møtt, snakket med, eller utvekslet meninger med i nettfora. De mener "min amstaff er snillest uansett", dette gjelder da hele rasen, og de tar noen ville sjanser iblant med fremmede hunder. Om dette er en forsvarsreaksjon fordi rasen er under angrep, så går det likevel ut over både egen rase og også andres hunder - og er i mine øyne LANGT MER TIL SKADE enn avisoppslag om hendelser som faktisk har skjedd.

Kanskje dette gjorde at ikke andre hundefolk var særlig entusiastiske i kampen mot et amstafforbud? Jeg vet at jeg personlig nølte lenge, fordi jeg er fullstendig imot noe som helst raseforbud - men heller ikke følte særlig for å stå side ved side med amstaffeierne slik de fremstod både i og utenfor offentlig sammenheng, med sin ensidige fremstilling som jeg mente kunne være direkte uansvarlig:

Ved å holde tilbake fakta, og la folk tro at "bare den blir sosialisert riktig går alt såååååå bra", så var de med på å skaffe rasen sin eiere som burde prøvd seg frem med andre raser først, kanskje?

Det ER mange unge eiere, som kanskje har forventninger om mer enn en "tøff motehund" - men kanskje også en hund som er omgjengelig og grei med andre hunder. Du vet ikke hvor ille det er å ha en hundeaggressiv hund.... før du har prøvd det. Jeg har snakket med folk som måtte flytte på landet for å beholde hundene sin, fordi bylivet ble for mye hundebråk og breakstick. Ja da, de samme hundene var fullstendig trivelige og trygge med folk.

Forøvrig er det nettopp barn og eldre mennesker som er de hyppigste ofrene til hunder som dreper, inklusive pitbull (Virginia, USA, og Sveits i 2005 som de siste, hhv pitbullmiks og pitbull). Dette har fått flere enn meg til å lure på om det er en ekstrem... jaktlyst/giring, heller enn aggresjon og usikkerhet som gjør utslaget. Dermed faller igrunnen endel "aggresjonsargumenter" bort... og hva da?

Realisme i forhold til egen hunderase er det beste. Ikke å skylde på andre, enten det er media eller "dumminger" som ikke skjønner hvor snill og søt mors lille gull er. For det er sikkert mors lille gull - mesteparten av tiden, eller kanskje hele livet. Men under rette omstendigheter så KAN ting skje, dersom man luller seg inn i urealistiske forventninger til hunden man har. De er jo ikke SLEMME - de bare ER, og er det noen en gang i tiden avlet dem for å være.

Hadde man satt igang for eksempel temperamenttesting over en lav sko, innført avlsmål som gikk på å redusere de ting man fant var negativt i forhold til hva samfunnet krever at en slik utsatt rase er/skal være, og satte krav til eiere - ville det kanskje holdt. Ikke vet jeg - men for amstaff burde man kanskje ha sett dette komme allerede i 1991, da pitbull ble forbudt?

Gjentar noe jeg har skrevet før på et annet forum: På 1930-tallet ble det foreslått å forby endel bruksraser. Da svarte klubbene og NKK med å gå kraftig inn på avlsfronten, man bedret det som var negativt og hadde konkrete strategier - og så ble det intet forbud.

Forøvrig ville det være ENDA skumlere om en golden rev et barn halvt i filler, det hadde vært rene Cujo - Norges elskede familiehund som lever midt i blant Ola og Kari flest, og som plutselig blir en liten Hyde; skal ikke se bort fra atskillige førstesider ja...

Men det er pussig at man går sånn i forsvar. Tror vi at alle hunder "skal være snille"? Er det det vi ønsker? Jeg aksepterer at hunder er DYR, de kan oppføre seg rent ut sjofelt - i våre øyne - noen ganger, og andre ganger kan de være direkte farlige. Aksepterer man det, kan man forebygge, trene, ta forholdsregler. Ellers synes jeg vi forblir i Disney- eller snillismeland, og det fortjener INGEN hunder:

Alle raser fortjener å ha gode liv ut fra sine forutsetninger. Hunder slåss ikke fordi de synes det er "gøy", de gjør det fordi de av en eller annen grunn synes de "må".....

=D> Flott innlegg Akela

[denatus]

Absolutt alle hunder uansett rase går ikke alltid sammen med andre hunder, uansett hvor godt sosialisert den her, som regel er det samme kjønn dem ikke går i sammen med.

Men stor grunn at spesielt Amstaff/Pitbull angriper ofte er også at folk vill få vekk frykten for disse rasene og stoler mere enn man skal på en hund, man skal aldri stole 100% på en hund uansett rase og hvor snill den er osv..

Så mange lar dem gå løs og sier, den gjør ingen ting den er så snill så osv.

Og når den "plutselig" angriper, så er det somregel eiern sinn skyld som stoler for mye på hunden.

[henrikke]

Akela - hvem kan overgå dine glimrende innlegg, du sier det jeg aldri får frem! =D> =D> =D> =D> =D> =D>