Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet ikke om det er noen buhundmennesker her inne for tiden, men det er jo lov å håpe? Jeg er nemlig nysgjerrig på buhunden. Jeg har truffet en del av dem, men jeg har ikke noen venner som har buhund så den helt store kontakten har det ikke blitt.

Jeg lurer først og fremst på følgende:

1. Hvor havner de på "førerorienterthetsskalaen" og sånn radiusmessig? Grei for hobbylydighet eller vil man stå der überfrustrert med pølsebitene i hånden mens hunden ser en annen vei? Over alle hauger på tur eller sånn middels?

2. Når man snakker om buhund, så er det jo ikke til å unngå at bjeffing blir nevnt. Hvor ille er det egentlig? Hvilke situasjoner er typisk bjeffesituasjoner? Er det først og fremst varsling eller er bjeffing foretrukket kommunikasjonsmetode i alle sammenhenger?

3. Går de stort sett greit sammen med andre hunder eller er det en del samkjønnsaggresjon?

4. Hvordan er de med tanke på jaktinstinkt og andre dyr? Det heter jo buhund, så er det lov å håpe at de ikke planlegger en bedre middag ved synet av en sau?

5. Trekk og kløv. Noe de trives med eller bare helt middels?

6. Buhunden og (andre) mennesker? Hvordan er de i møtesiteuasjoner f.eks.? Frempå og glad i mennesker? Er de kosete?

7. Noe man ellers må være obs på? Gemytt? Separasjonsangst? Helse? Annet?

Hvis noen har tips om oppdrettere så ta det imot med takk.

Alle innspill tas imot med takk :)

Skrevet

Jeg vet ikke om det er noen buhundmennesker her inne for tiden, men det er jo lov å håpe? Jeg er nemlig nysgjerrig på buhunden. Jeg har truffet en del av dem, men jeg har ikke noen venner som har buhund så den helt store kontakten har det ikke blitt.

Jeg lurer først og fremst på følgende:

1. Hvor havner de på "førerorienterthetsskalaen" og sånn radiusmessig? Grei for hobbylydighet eller vil man stå der überfrustrert med pølsebitene i hånden mens hunden ser en annen vei? Over alle hauger på tur eller sånn middels?

Buhunden jeg hadde jobbet gjerne, og var lett å motivere både med lek og godbiter. Hvorvidt det er det som er normalen skal jeg ikke uttale meg om, men jeg opplevde buhunden som relativt lettlært i alle fall. Personlig holder jeg buhunden for å være den spisshunden det er enklest å jobbe med, men det trenger selvsagt ikke å stemme. Jeg syns i alle fall det virker som det er litt mer samarbeidsvilje i buhunden enn en del av de andre spisshundene, men igjen, det er jo veldig individuelt. Det er ikke en rase man kjøper om man ønsker å virkelig satse på LP, men på hobbybasis fungerer de greit nok. Jeg vet om i alle fall 2 buhunder som er LP champions, og flere gjør det også bra i agility og rally blant annet. Buhunden er en populær allrounder blant annet i sverige og i USA, mens i Norge er det desverre svært få som bruker hundene til noe utover tur etc. Min hadde desverre veldig stor jaktlyst og veldig stor radius, men mye av det skyldtes av han aldri fikk gå uten bånd som valp, og lærte seg aldri det med innkalling og å holde seg i nærheten. Det var den største tabben jeg gjorde med den hunden, for han levde hele livet som båndhund, og det har jeg fremdeles dårlig samvittighet for. :P

2. Når man snakker om buhund, så er det jo ikke til å unngå at bjeffing blir nevnt. Hvor ille er det egentlig? Hvilke situasjoner er typisk bjeffesituasjoner? Er det først og fremst varsling eller er bjeffing foretrukket kommunikasjonsmetode i alle sammenhenger?

Min buhund varslet når det kom folk til huset og når det gikk hunder forbi (når han sto ute). Buhunden har lett for å lage lyd, men overhodet ikke så ille som ryktet dens tilsier. Det er nok lurt å fra starten av sette klare rammer for hva som aksepteres og ikke mtp lyd, men jeg tror ikke buhunden er værre en en del andre raser på det punktet.

3. Går de stort sett greit sammen med andre hunder eller er det en del samkjønnsaggresjon?

Har desverre inntrykk av at samkjønnsaggresjon ikke er uvanlig, kanskje spesielt på hannhunder. Min hadde problemer med andre hunder hele livet, men jeg har møtt drøssevis med buhunder som er veldig trivelige mot andre hunder.

4. Hvordan er de med tanke på jaktinstinkt og andre dyr? Det heter jo buhund, så er det lov å håpe at de ikke planlegger en bedre middag ved synet av en sau?

De har nok en del jaktinstinkt, og det er hovedårsaken til at dette med innkalling må trenes på fra dag 1. Jeg ville nok strømmet buhunden om det var ønskelig å ha den gående fritt i områder med sau.

5. Trekk og kløv. Noe de trives med eller bare helt middels?

De trives veldig godt med å få bruke kroppen sin, men på grunn av størrelsen er det selvsagt begrenset hvor tungt de kan trekke og bære. Brukte vår både til snørekjøring og trekking av pulk, og det fungerte utmerket.

6. Buhunden og (andre) mennesker? Hvordan er de i møtesiteuasjoner f.eks.? Frempå og glad i mennesker? Er de kosete?

Buhunden er stort sett glad i folk har jeg inntrykk av, uten å være oversosial. Min var ofte overlegen mot folk han ikke kjente, men med kjentfolk skulle han helst koses med hele tiden. Tror ikke jeg har møtt en eneste buhund som ikke er glad i kos, ei heller en som er redd/usikker når det kommer til folk (bortsett fra min egen, men han hadde en del issues kombinert med dårlig miljøtrening og sosialisering som valp).

7. Noe man ellers må være obs på? Gemytt? Separasjonsangst? Helse? Annet?

Buhunden er ingen veldig krevende rase, men de er ofte mye enklere å håndtere, trene og leve sammen med når de får brukt seg skikkelig, og det er først og fremst fysisk trening de trenger, selv om de selvsagt heller ikke sier nei til hjernetrim og den type trening. Dette er ingen superkrevende brukshund, men det er heller ingen sofahund og det er ikke nødvendigvis en veldig enkel hund heller - de trenger stuktur og tydelige rammer så de vet hva de har å forholde seg til (det er selvsagt ikke dermed sagt at de må filleristes for at beskjedes skal gå inn, men det regner jeg med du skjønte :P ) . Miljøtrening og sosialisering er viktig, men det mener jo jeg det er for alle raser. Det er desverre litt ymse gemytt der ute, og de er heller ikke så friske som man kanskje skulle ønske mtp genpoolen, så jeg ville brukt litt tid på å finne riktig oppdretter og kombinasjon. Når det er sagt - det er ikke sånn at det er et problem å finne en mentalt trivelig og frisk buhund, på ingen som helst måte.

Det er en fantastisk rase, og selv om mitt individ ikke var noe prakteksemplar mentalt sett, så er jeg ikke i tvil om at jeg skal ha buhund igjen. Det er ett eller annet med den rasen som bare suger deg inn og holder deg der. :) Også er de jo ufattelig vakre hunder da. :wub:

Hvis noen har tips om oppdrettere så ta det imot med takk.

sjekk valpelista og oppdretterlista på buhund.no - men hold et øye med innavlsgraden, jeg syns enkelte parrer alt for nært beslektede hunder med tanke på den allerede lille genpoolen, og det hjelper ikke hverken gemytt eller helse. Kimura og cascilius har veldig lang erfaring med rasen i alle fall. Jeg har ikke helt oversikt over oppdrettere lenger, for det har kommet veldig mange nye oppdrettere de siste årene. Det kan også være verd å sjekke den svenske buhundringen, da det er flere gode oppdrettere i sverige også.

Alle innspill tas imot med takk :)

dscf4522.jpg

  • Like 3
Skrevet

Jeg vet ikke om det er noen buhundmennesker her inne for tiden, men det er jo lov å håpe?

Jeg er her. Førstegangs hundeeier, og buhunden min er ennå valp, så jeg har bare et parmåneders erfaring dog. Nicki (tispe) blir straks fire måneder.

1. Hvor havner de på "førerorienterthetsskalaen" og sånn radiusmessig? Grei for hobbylydighet eller vil man stå der überfrustrert med pølsebitene i hånden mens hunden ser en annen vei? Over alle hauger på tur eller sånn middels?

Oppfatter min som veldig glad i å jobbe for godbiter/oppmerksomhet/kos/lek, men også litt tungnem foreløpig, men det er garantert meg som er problemet. Radiusen begynner også å bli ukomfortabelt stor, og innkalling fungerer best når det knitrer i godteposen samtidig, så det ligger an til at det blir mer båndbruk enn jeg hadde håpt. På langtur er det dog ikke noe problem ennå - da går hun rett i hælene mine uten noe krumspring, og det går mer effektivt og helt uproblematisk uten bånd. Fullt utvokst kan det jo bli ganske annerledes dog.

2. Når man snakker om buhund, så er det jo ikke til å unngå at bjeffing blir nevnt. Hvor ille er det egentlig? Hvilke situasjoner er typisk bjeffesituasjoner? Er det først og fremst varsling eller er bjeffing foretrukket kommunikasjonsmetode i alle sammenhenger?

Hun er stort sett stille i leiligheten og på kontoret (annet enn litt "prating"). Bjeffer når hun ser andre hunder (innimellom kan vi passere uten bjeffing) eller innimellom når hun ser noe rart som en barnevogn eller sykkeltilhenger eller noen som springer/jogger.

3. Går de stort sett greit sammen med andre hunder eller er det en del samkjønnsaggresjon?

Hun er veldig leken, og etter hilsing vil leke med alle hunder. Tar ikke nei for nei, så det blir mye irettesetting gang på gang på gang fra hunder som ikke er interessert i leking. Ikke opplevd at Nicki har vært den aggressive parten ved hilsing.

4. Hvordan er de med tanke på jaktinstinkt og andre dyr? Det heter jo buhund, så er det lov å håpe at de ikke planlegger en bedre middag ved synet av en sau?

Merker min er interessert i sau (bjeffer og vil gjerne bort til dem), og gjør utfall mot alt av måker og duer jeg går forbi på tur. Snuste og jaktet mus på hytta. Jager møll som flyr rundt over gresset i hundeparken som en gal. Har ikke prøvd henne på "ekte vilt". Hun bruker nesa veldig mye i alle fall, så det skal bli interessant å begynne å prøve sporsøk på henne.

5. Trekk og kløv. Noe de trives med eller bare helt middels?

Aner ikke. Har planer om kløving, men venter på å se hvor stor hun blir før jeg kjøper noe sånt. Har hørt det går helt fint med lett kløving.

6. Buhunden og (andre) mennesker? Hvordan er de i møtesiteuasjoner f.eks.? Frempå og glad i mennesker? Er de kosete?

Stort sett kommer hun logrende med ørene lagt helt bakover for å få kos når hun treffer/hilser på folk. Etter å ha hilst kan hun bli litt intens, spesielt mot barn. Reiser seg opp og klatrer/dytter. Barn gjør seg dessverre også ekstra interessant for hunder ved å trekke seg unna med veivende, reiste armer, som hun garantert oppfatter som invitasjon til herjing. Nicki er forøvrig ikke spesielt kosete hjemme med meg (legger seg ikke inntil meg eller oppsøker meg for kosing), men om jeg oppsøker henne og starter å stryke henne på magen så blir hun svært fornøyd da. Tror det at hun er lite kosete muligens kan ha med lite sosialisering hos oppdretteren jeg kjøpte fra.

7. Noe man ellers må være obs på? Gemytt? Separasjonsangst? Helse? Annet?

Veldig fornøyd med gemytt. Separasjonsangst har hun ikke. Har bodd "over alt" den første tiden, og hun har overnattet hos andre uten mitt nærvær og fått bare skryt av de som har passet henne. Tar alt nytt som hun "tvinges til" som en champ uten å være særlig berørt i etterkant, fra kanotur til speedbåttur (sov godt i 40 knop), biltur, heiskjøring, og svømming, av det jeg kan komme på.

Viktig med sosialisering/miljøtreninge ja. Nicki begynner å bli en veldig bra "byhund" nå, men stresset i starten veldig mye der det var en del trafikk og spesielt på trafikkerte bruer og i tunneller/underganger. Et par ukers gåtur til og fra jobben og dette har blitt uproblematisk til slutt.

Forvent forøvrig å bli konstant stoppet av folk som vil hilse på hunden hvorenn du går, og som vokste opp med Buhund eller bare lurer på hva slags flott rase hunden din er :)

Hvis noen har tips om oppdrettere så ta det imot med takk.

Ikke alt av kull kommer på buhund.no (den websiden driftes dårlig forøvrig), så følg med (sett opp autosøk) på finn og oppsøk de oppdretter-sidene du finner. Tror det er en del buhund-eiere som ikke er direkte begeistret for Norsk Buhundklubb.

Vaalebjønn er forøvrig en plass å starte. Tror også Cascilius skal ha valper igjen om ikke lenge, og hun som er Cascilius har den websiden som oppdateres best og har sikkert tips om du tar kontakt.

Skrevet

Tusen takk til begge to for fine innspill. :) Er greit å få høre fra noen som har erfaring med rasen på godt og vondt. Mange rasesider er gjerne mer eller mindre utelukkende positive. Jeg hadde jo håpet at dette skulle være en rase som var grei og ha løs da. Det høres det jo ikke ut som dere har erfaring med. Samtidig så er jo jeg komfortabel med en setterraduis så da vil jeg kanskje være komfortabel med en buhundradius?

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke erfaring nok til å si så mye om radiusen. Jeg bare ser at hun er veldig truende til å stikke ut av "hundeparken" vi er i om hun får gå rundt på eget initiativ. Og hun virker forøvrig interessert i sau, så hun må nok igjennom en avvenning av noe slag. På tur ville jeg foreløpig ikke hatt noe problem med å slippe henne mens vi forflyttet oss (om det var lov og jeg visste nærterrenget var trygt), men hun er jo ennå en valp (4 mnd) så vet ikke hvordan ting vil utvikle seg der.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...