Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor gammel var valpen da den sluttet å tisse inne?


Recommended Posts

Skrevet

At det er rasemessige forskjeller kjøper jeg. Men ikke at størrelsen alene er avgjørende. En Dachsvalp på 10-12 uker er ikke større enn en miniatyr på x-antall måneder. Og har neppe større blære. Inntaket står jo uansett i forhold til hundens størrelse ;) Jeg heller mer til at det har litt med hva man avler fram. Ser jo at selskapsdachser ofte er langt mer grisete enn jaktvariantene.

Jeg vet ikke. Mine miniatyrer har som valper hatt behov for å tisse oftere enn mine store valper (ingen forskjell når de er voksne). Det kan jo selvsagt ha vært tilfeldig. Ingen av mine har vært noe grisete, men så har jeg bare hatt tisper. De har blitt husrene fra 4 - 8 mnd (sånn ca). Ikke uvanlig at miniatyrhanner markerer inne (til tross for at eier har gjort alt etter boken, min bror har en av dem), men om det har noen direkte sammenheng mellom markering og tidspunkt for husrenhet aner jeg ikke.

De store valpene har blitt husrene fra 9 uker - 4 mnd (valpen jeg har nå er 3.5, og det er veldig lenge siden hun har hatt uhell).

Skrevet

Nå har jeg bare hatt gleden av å 'oppdra' 3 hunder fra de har vært valp, men to av de var husreine 14 dager etter at de kom i hus, altså når de var 10 uker. Den tredje tok ca ei uke lengre.

Nå skal det også sies at jeg er litt ekstrem på å følge opp dette(og gjorde tiltak slik at jeg hadde muligheten), så det er vel litt av grunnen til at de lærte forholdsvis raskt alle 3.

Skrevet

Men det å bli husren er vel ikke arvelig? Dvs at en ikke-husren hund avler ikke ikke-husrene vlaper. Jeg tenker at dette må jo enten gå på evne til læring generelt eller et mer fysiologisk problem med blærekontroll.

Det er jo ikke sikkert, men jeg synes det ser ut til å være en viss sammenheng mellom grisete hunder og de som blir sent husreine. Som at enkelte mini/selskaps-raser har hanhunder som skvetter overalt, og samtidig er generelt trege til å bli husreine. :icon_confused:

Guest irKaroline
Skrevet

Han bæsjet aldri inne, så det var vi heldige med! Da han var 7 måneder var han helt fri for uhell, da sluttet han også å "skvette" rundt seg da han ble ivrig :)

Skrevet

Hvor gammel var valpen deres da den sluttet å tisse inne?

Min er 5 måneder gammel og tisser enda inne

Jeg har to hunder, og jeg husker dessverre ikke 100%sikkert hvor gammel den eldste var da hun ble renslig. Hun somlet litt med å bli det, husker jeg iallefall. Hun skjønte tegningen med renslighet fra hun var ca 4 mnd, men hadde et eller to tisseuhell inne hver mnd i enda noen mnd. Mener siste enkeltuhell var når hun var nesten 7 mnd. Men det var ikke sånn hele tiden som sagt, bare en eller to ganger i mnd. Likevel, man kan ikke stole på en hund som er sånn, de må "voktes" inne.

Hannhunden derimot, han var en flinkis :D Han skjønte alt veldig fort. Etter et par uker var han tørr om natten, og de to ukene han ikke var det, så brukte han konsekvent tisseunderlagsmattene ("kladder") jeg la ut. Så det var bare å brette sammen og kaste de, ingen gulv-vask nødvendig med han. Etter to uker var han tørr om natten, altså rundt ti uker gammel.

Etter ytterligere to uker hadde han skjønt at det gjelder på dagtid også, og ble renslig etter å ha vært i hus bare fire uker. Han var altså 12 uker gammel da han ble renslig.

Såvidt jeg husker har han kun et eneste uhell inne etter det, og da var det løs mage/stress mage etter en biltur (han hater bilkjøring). Så han regner vi som helt renslig bare 3 mnd gammel :)

Skrevet

Det er forskjell på å være "renslig", altså det å skjønne at man skal ut, for det kan de forstå tidlig, og BLÆREKONTROLL. For det er noe annet. Det siste er for meg når dyret kan holde seg lenge også når du ikke passer på og flyr ut hele tiden. Alle mine har fått blærekontroll ved 5 mnd, da var de helt skuddsikre og holdt seg lengre enn jeg noengang ville hatt hjerte til å teste ut :P To av de var miniatyrer og den siste er en staff :) Staffen og havanaisen forstod fort at man skal ut, mens kineseren tisset der han fant det for godt. Men alle tre ble 100% da de var 5 mnd :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...