Kort innføring i kjøpsrettslige rettigheter og plikter

[Astrum]

I den korte tiden jeg har vært aktiv på forumet, har det dukket opp en del kjøpsrettslige spørsmål. Her følger en "kort" innføring i rettigheter og plikter hovedsakelig for kjøper, men også selger. Man vil forhåpentligvis kunne finne svar på spørsmål som dukker opp i de vanligste situasjoner i et kjøpsforhold. Innføringen vil konsentrere seg om de tilfeller der tingen som overdras ikke er fast eiendom eller elektrisk energi, og der tingen ikke overveiende innebærer tjenester eller arbeid. Ethvert utsagn vil ikke hjemles; rettskildehenvisning finner bare sted ved særlig behov.

I kjøpsretten, som i alle andre rettsområder, finnes ofte ingen absolutte svar. Tolkningen av gjeldende rett i denne innføringen er naturlig nok min egen, men den er i aller høyeste grad forsøkt harmonisert med lovenes forarbeider, kommentarutgaver av lovene, samt bøkene Kjøpsrett, 2 utg., av Viggo Hagstrøm og Avtalerett, 7. utg., av Geir Woxholth. Det er umulig å lage en innføring som dekker alt. Fremstillingen er derfor forenklet. Viktige poenger, som jeg også mener alle burde sette seg inn i, er forsøkt uthevet.

Innføringen er ajourført pr. 01.08.14. Den er skrevet for Hundesonen.no, og det er ikke tillatt å kopiere den annet enn til eget bruk. Forfatteren hefter ikke for tap av noe slag som følger av bruk av innføringen.


De mest relevante lovene
- Lov av 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven, heretter også "fkjl.").
- Lov av 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp (kjøpsloven, heretter også "kjl.").
- Lov av 20. juni 2014 nr. 27 om opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler (angrerettloven, heretter også "angrl.").


Utgangspunktet
Etter norsk rett, er utgangspunktet at alle avtaler er bindende - muntlige (med de bevisproblemer dette skulle medføre) så vel som skriftlige. Dette betyr at avtaler om kjøp, som er rettslig bindende, kan gjennomføres med domstolenes hjelp. Er du kjøper eller selger, og du har inngått en avtale om kjøp eller salg, kan du altså normalt ikke trekke deg. Det finnes naturlig nok en rekke unntak til dette, for eksempel dersom avtalen kom i stand grunnet svik, vold, trusler mv. Disse unntakene vil ikke bli omtalt videre her.

Når en avtale om kjøp har kommet i stand, utløser dette en rekke rettigheter og plikter for både kjøper og selger. Dersom kjøper er forbruker, dvs. "en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet", og selger "opptrer i næringsvirksomhet", gjelder bestemmelsene i forbrukerkjøpsloven (forbrukerkjøp). Hvis dette kravet ikke er oppfylt, for eksempel i kjøp og salg mellom to personer som ikke opptrer i næringsvirksomhet, gjelder bestemmelsene i kjøpsloven tilsvarende (andre kjøp). Kjøpsloven er fullt ut fravikelig gjennom avtale, etablert praksis mellom partene eller sedvane. Forbrukerkjøpsloven er ufravikelig, det vil si at en selger ikke har anledning til å gi forbrukeren dårligere vilkår enn det som følger av loven.



Angrerett
Dersom kjøpet finner sted ved fjernsalg eller utenom faste forretningslokaler (de mest aktuelle tilfellene er muligens salg fra nettbutikk, telefonsalg, salg fra stands og dørsalg), og det er et forbrukerkjøp (se ovenfor), kan kjøper trekke seg fra kjøpet innen 14 dager etter at kjøper mottar varen og et ferdig utfylt angrerettskjema. Angreretten gjelder ikke visse varegrupper - de mest aktuelle unntakene er varer som forringes eller raskt går ut på dato, lyd- eller bildeopptak, eller forseglet programvare som forbrukeren har brutt forseglingen på. Det er heller ikke angrerett på kjøp utenom faste forretningslokaler der den samlede kontraktssummen (med frakt og eventuelle tilleggskostnader) er på 300 kr eller mindre.

Angreretten er ment å dekke tilfeller der forbrukeren angrer seg fordi denne har gjort et impulskjøp, fått feil inntrykk av varen, følt kjøpspress - eller bare vil trekke seg uten grunn. Selger kan derfor heller ikke kreve at forbrukeren oppgir grunn.

Selger er pliktig til å legge ved ferdig utfylt angrerettskjema, og før inngåelse av avtalen opplyse om angreretten og dennes vilkår, frist og fremgangsmåte, ellers utvides angrefristen med 12 måneder.

Med de begrensninger som gjelder digitalt innhold på fysisk medium (CD, DVD, Blu-ray), kan selger ikke nekte forbrukeren å angre fordi forseglingen er brutt. Forbrukeren kan altså angre etter å ha åpnet og undersøkt varen, selv om en konsekvens av dette er at selger ikke kan selge varen på nytt.

Forbrukeren skal normalt bære returkostnadene. Dersom informasjon om at forbrukeren må bære returkostnadene ved bruk av angrerett ikke er gitt, er det likevel selger som skal bære disse kostnadene.

Forbrukeren må sende tilbake varen innen 14 dager etter at melding er gitt om at denne ønsker å benytte seg av angreretten. Selger kan holde tilbake tilbakebetalingen inntil varene er mottatt, eller inntil forbrukeren dokumenterer at varene er sendt tilbake. Selger har ikke anledning til å ta gebyrer for at forbrukeren benytter seg av angreretten.


Reklamasjonsrett
Kjøpers rett til å reklamere, dvs. gjøre selger oppmerksom på at denne vil påberope seg en mangel, består av to komponenter:

1) Det foreligger en mangel.
2) Kjøper er innenfor fristen for å reklamere.

1) En mangel foreligger kort fortalt når tingen ikke har de egenskaper som uttrykkelig er avtalt (f.eks. med selger direkte eller gjennom markedsføring), eller når tingen ikke er i samsvar med krav som i alminnelighet kan stilles til ting av samme slag som kjøpet gjelder. Det siste blir i høy grad et vurderingsspørsmål, men de alternative vilkårene i fkjl. § 15 og kjl. § 17 (2) kan være til hjelp. For mer utfyllende om hva som faktisk utgjør og ikke utgjør en mangel i forbrukerforhold, se også fkjl. §§ 16 og 18. Forbrukeren kan eksempelvis ikke gjøre gjeldende mangler denne måtte kjenne til ved kjøpstidspunktet.

2) Reklamasjonsfristen er bare overholdt når to frister er overholdt. For det første, må kjøper reklamere innen rimelig tid - i forbrukerkjøp kan fristen aldri være mindre enn to måneder etter at forbrukeren faktisk oppdaget mangelen. Videre må kjøper reklamere innen to år etter at denne overtok tingen. Er tingen eller deler av tingen ment å vare vesentlig lenger, utvides denne fristen til fem år i forbrukerkjøp. Femårsfristen gjelder eksempelvis TV, PC og mobiltelefoner (for sistnevnte, se den berømte "Mobiltelefondommen", Rt. 2007 s. 1274).

Begge vilkår må altså være oppfylte for at kjøper skal ha en reklamasjonsrett. Dette innebærer for eksempel at en ikke har reklamasjonsrett på brød simpelthen fordi det er muggent etter en uke, selv om en har holdt seg innen begge reklamasjonsfristene. At brød over tid blir muggent, utgjør jo ingen mangel i lovens forstand. (Det er en annen sak om selger skulle love at dette ikke skjer, eller brødet skulle markedsføres med at det holder i to uker.)


Retting og omlevering
I forbrukerkjøp kan forbruker som utgangspunkt velge mellom retting eller omlevering for selgers regning. Dette gjelder ikke hvis kravet er umulig, eller volder selger urimelige kostnader. I "Støvlettheldommen", Rt. 2006 s. 179, kom Høyesterett frem til at selger kunne kreve å rette dersom omlevering ville være to til tre ganger så dyrt som retting.

I andre kjøp er hovedregelen at kjøper bare kan kreve retting, og omlevering bare dersom mangelen er vesentlig. Kjøper kan ikke kreve omlevering dersom kravet er umulig, eller det vil medføre så stor ulempe eller kostnad at det står i "vesentlig misforhold til kjøperens interesse". Selger kan kreve å omlevere.

Retting eller omlevering skal skje uten kostnader for kjøper og uten vesentlig ulempe (utenom forbrukerkjøp gjelder sistnevnte krav bare når selger tilbyr avhjelp). Dette betyr at alle utgifter forbundet med avhjelpen skal dekkes av selger - mest aktuelt er frakt. Kjøper må imidlertid finne seg i å forskuttere mindre utgifter.

I forbrukerkjøp er det også inntatt en bestemmelse om at avhjelp skal skje innen rimelig tid. Hva som er "rimelig tid" avhenger blant annet av varens art, mangelens art og formålet med kjøpet. Forarbeidene nevner at "kurante reparasjoner bør kunne utføres ganske omgående, for eksempel innen noen dager". Det er umulig å gi eksakte tidsangivelser her - det mest naturlige vil være å se på hva som er normalt i bransjen.

Dersom avhjelpen gjør at forbrukeren er avskåret fra å bruke tingen i mer enn én uke, kan forbrukeren kreve å få låne en erstatningsgjenstand. Dette kravet må være rimelig i forhold til ulemper og kostnader som påføres selger.

Selger har ikke rett på flere enn to rettingsforsøk for samme mangel i forbrukerkjøp.


Prisavslag og heving
Dersom retting eller omlevering ikke skjer eller kan skje i samsvar med avsnittet over, vil enhver verdireduserende mangel gi rett til prisavslag svarende til verdiforskjellen på leveringstidspunktet.

I forbrukerkjøp kan man ikke kreve prisavslag ved brukte ting kjøpt på auksjon, når forbrukeren har anledning til å være til stede. I andre kjøp kan kjøper ikke kreve prisavslag ved kjøp av brukte ting på auksjon overhodet.

I stedet for prisavslag, kan forbrukeren kreve heving når mangelen ikke er uvesentlig. I andre kjøp må mangelen være vesentlig - dette er et noe strengere krav.


Krav mot tidligere salgsledd
Alle kravene ovenfor kan av kjøper rettes mot et tidligere salgsledd, såfremt selgeren kunne gjort det samme mot det samme leddet. I forbrukerforhold kan det eksempelvis være aktuelt å reklamere til produsenten dersom selgeren har gått konkurs. I andre kjøpsforhold kan det være aktuelt å reklamere til næringsdrivende i stedet for kjøper, når dette utløser bedre rettigheter (husk at selgers forhold til tidligere salgsledd kan reguleres av forbrukerkjøpsloven, selv om forholdet mellom kjøper og selger reguleres av kjøpsloven).


Garanti og åpent kjøp
Garantier er ikke det samme som reklamasjonsrett. Garantier er avtaler med produsent eller selger (eksempelvis gjennom markedsføring) som skal gi bedre rettigheter enn loven, for eksempel ved at produsenten hefter for mangler i lengre tid enn det som følger av loven. Her må man lese garantivilkårene!

På samme måte er åpent kjøp noe selger velger å tilby. Her står selger fritt til å gi bedre vilkår enn det som følger av loven, slik at man under visse vilkår kan gå fra kjøpet. Les vilkårene!


Klage
Det anbefales alltid at all korrespondanse mellom kjøper og selger etter at kjøpet har funnet sted skjer skriftlig, i tilfelle det i etterkant blir aktuelt med klage til Forbrukerrådet, eller det blir aktuelt å forfølge saken rettslig på andre måter.

Dersom kjøper er forbruker, og saken faller inn under forbrukerkjøpsloven, kjøpsloven, angrerettloven eller håndverkertjenesteloven, kan man som kjøper få saken behandlet hos Forbrukerrådet. Saksbehandlingstiden er imidlertid lang, og Forbrukerrådet kan bare komme med veiledende utsagn til partene. Imidlertid kan begge parter deretter bringe saken inn for Forbrukertvistutvalget (FTU), og FTU vil kunne fatte vedtak i saken. Dette vedtaket er bindende overfor partene, hvilket også åpner for at man med namsmannens hjelp kan få kravet inndrevet. Vedtaket kan ankes til tingretten.

Dersom kjøpet finner sted utenfor Norge, men innen EU, for eksempel ved ferieopphold og reiser, kan forbrukeren klage til Forbruker Europa. Merk at kjøpet da vil reguleres av direktiv 1999/44/EF. Selv om forbrukerkjøpsloven er basert på dette direktivet, er det visse forskjeller.