Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp stresser etter flokken


rvaa
 Share

Recommended Posts

Har en mopsevalp på rundt 4 måneder, og en eldre tispe på snart 3 år. Ofte når jeg går på tur med begge to, pleier jeg å la eldste hunden få litt lengre bånd sånn at ikke valpen hopper å biter på henne hele tiden(noe hun gjør veldig ofte, for å oppmuntre til lek).

Men det resulterer som regel i at valpen bare går på fortere, får å hele tiden ta igjen hunden som alltid vil ligge foran. Føler hun da stresser mer enn hun burde på tur, mtp at hun er så ung er det jo andre ting som burde utforskes på tur.

Noen som vet hvordan jeg kan få valpen til å være litt mindre interessert i eldste hunden på tur? Går som sagt på tur alene med valpen ofte også, men som oftest er det mest praktisk å la eldste hunden være med også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh.... ta kortere bånd på den eldste????? (det enkle er ofte det beste liksom)

Det var vel nettopp for å la den eldste slippe en masete, bitete valp at hun lot den gå i lengre line?

Jeg har egentlig hatt akkurat det samme problemet her - og eldstemann fikk gå i lengre bånd enn den yngste, men jeg sørget for at båndet ikke er så himla mye lengre, bare sånn at valpen ikke fikk sjansen til å henge i hals/nakke/skjegg på eldste mann. Det var masete i starten, men det har gått seg fint til etter hvert. Kanskje du bare skal være litt mer tålmodig og se om det gir seg etter hvert? Jeg har ikke noen gode råd å komme med, dessverre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men det gjør jo det her også, får puddel lov så henger hun i nakken på frallen - men jeg sier bare ifra jeg, det der er ikke lov når vi går tur og ferdig med det. Prøver seg innimellom, men nå går det stort sett riktig så fint :).

Det går bedre med nesten like lange bånd enn to i langt og en i kort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har muligens en valp som hører hva du sier? Sånn var det ikke her... det hjalp ikke "å si i fra" bare - det gikk ikke innom hjernemassen engang når dyret var i det moduset. Dvs NÅ går det jo greit, nå er det bare de første metrene som er fullstendig kaos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du har muligens en valp som hører hva du sier? Sånn var det ikke her... det hjalp ikke "å si i fra" bare - det gikk ikke innom hjernemassen engang når dyret var i det moduset. Dvs NÅ går det jo greit, nå er det bare de første metrene som er fullstendig kaos.

Nei altså, hører og hører - jeg var så heldig at hun fikset det selv (eller Noah fikset det)- hun kasta seg på ryggen til frallen og idet jeg sier "nei" og skal dra henne av så klarer Noah å kline til henne ganske hardt. Jeg fikk selvsagt skylda for det, men det driter jeg jo i - nå funker i alle fall "nei, kutt ut" - for klart, hun må jo prøve noen ganger på hver tur, spesielt på slutten når hun begynner å bli sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei altså, hører og hører - jeg var så heldig at hun fikset det selv (eller Noah fikset det)- hun kasta seg på ryggen til frallen og idet jeg sier "nei" og skal dra henne av så klarer Noah å kline til henne ganske hardt. Jeg fikk selvsagt skylda for det, men det driter jeg jo i - nå funker i alle fall "nei, kutt ut" - for klart, hun må jo prøve noen ganger på hver tur, spesielt på slutten når hun begynner å bli sliten.

Ja, det kommer fram når dyret her er sliten også - DA er det viktig å henge i skjegget til onkel, liksom, eller i anklene mine *sukk*. Jeg tror noe her har gått litt skeis, da, for ord som "nei", "kutt ut" og sånt - det eksisterer visst ikke i vokabularet til den lille, yndige... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det pleier og gi seg når vi har gått en liten stund men istarten blir eldste mann plaget veldig, har prøvd å si nei, avbryte, stoppe å gå, alt mulig egentlig, men for valpen går det bare rett igjenom. Har prøvd å ha de i hversin hånd også, ender da opp med en ganske bra styrke trening for å holde hendene rett ut for å skape avstand..

Eldste tispa syns jeg egentlig er ioverkant tålmodig med valpen og skulle egentlig ønske hun sa ifra litt kraftigere, får når hun sier ifra når tar valpen det som oppmuntring til lek, å blir egentlig bare enda heftigere i "leken". Kanskje eldste fruen sier ifra litt bedre når valpen blir eldre, men foreløbig er det ingen tegn til at det skal roe seg.

Skal sies at det hender jeg slepper eldste hunden bare, for hun tusler uansett etter bare, når det ikke er folk ute, men da går bare valpen på meg, og hopper etter leggene. Biter godt gjør hun og :P

Kanskje dette bare går over med alderen, men kan virkelig ikke huske det var så slitsomt med valp når jeg hadde første hunden.. Er vel som de sier, en hund er en hund og to er ti. Føles litt sånn til tider iallefall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Alle hunder har godt av litt alenetid, spesielt om de lever i flokk 24/7. Det krever naturligvis litt mer av oss, men flere hunder betyr mer arbeid, sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går ofte med de hver for seg ja, å da går hun mye bedre i bånd. Men som sagt så gjelder dette da jeg skal plasser der begge skal være med, feks om vi skal gå til stranda å være der noen timer, eller bare være ute. Tisseturene tar jeg som oftest hver for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder har godt av litt alenetid, spesielt om de lever i flokk 24/7. Det krever naturligvis litt mer av oss, men flere hunder betyr mer arbeid, sånn er det bare.

Hvorfor har alle hunder godt av alenetid?

Jeg har alltid alle mine med, helt unaturlig for meg å sette noen igjen. Vel, valper blir gjerne tatt med på litt mer, av praktiske grunner (tissetrening, alenehjemmetrening, osv). Sånn utenom det har jeg alltid med meg alle hundene mine på det vi skal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Elisabeth00

Man får best forhold til hundene om de oppdras som individ, ikke flokk. Dette gjenspeiler seg i tillitsforhold mellom hund og eier, trening og generell oppdragelse. Til og med de som driver med sledehunder setter av egentid til hunder hver eneste dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg passer på å ha alenetid med hver og en hund. Om ikke hver dag, så i alle fall flere ganger i uken. Valpen får jo sitt i og med at hun er med på jobb hver dag. Noah får ofte en tur alene, bare jeg og han, pluss at de andre blir stengt bort når han får pelsstell (som er superkos hilsen Noah). Hermine får være med meg ut alene når jeg røyker, og da leker vi litt og trener litt triks eller bare kliner jeg og henne. Eller hun får være med på en egen liten tur. Jo, jeg synes det er viktig å gi individuell oppmerksomhet - og for meg handler det om at de skal relatere seg til meg og ikke bare til flokken. Og for meg er det viktig sånn f.eks når vi går tur i skogen - jeg VIL være i stand til å kalle inn en hund om vi møter noe(n) - f.eks. folk - da vil jeg vite at jeg kan kalle inn den som raser bort til alt og alle (som er frallen), og kunne la de andre gå fordi de ikke bryr seg. Eller kalle inn bare Noah når det kommer småhunder fordi han kan være litt voldsom i sin iver. Osv. - og jeg tror jeg oppnår det bedre ved å bruke tid på hver enkelt og skape en god relasjon (og opprettholde en god relasjon) til mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elisabeth00

Man får best forhold til hundene om de oppdras som individ, ikke flokk. Dette gjenspeiler seg i tillitsforhold mellom hund og eier, trening og generell oppdragelse. Til og med de som driver med sledehunder setter av egentid til hunder hver eneste dag.

Jeg har ikke skrevet noe om å oppdra hundene som flokk. At hunder oppdras som individet de er, er en selvfølge. Man kan fint gi hundene sine egentid uten å måtte gå separate turer hver dag.

At alle sledefolk går individuelle turer med sine hunder hver dag vet jeg at ikke stemmer. Egentid som i individuell kos, nærhet og trening, ja helt sikkert.

Men jeg svarte nok litt kjapt i går, og har lest det som at du kun snakket om separate turer da jeg leste innlegget ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...