Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en mopsevalp på rundt 4 måneder, og en eldre tispe på snart 3 år. Ofte når jeg går på tur med begge to, pleier jeg å la eldste hunden få litt lengre bånd sånn at ikke valpen hopper å biter på henne hele tiden(noe hun gjør veldig ofte, for å oppmuntre til lek).

Men det resulterer som regel i at valpen bare går på fortere, får å hele tiden ta igjen hunden som alltid vil ligge foran. Føler hun da stresser mer enn hun burde på tur, mtp at hun er så ung er det jo andre ting som burde utforskes på tur.

Noen som vet hvordan jeg kan få valpen til å være litt mindre interessert i eldste hunden på tur? Går som sagt på tur alene med valpen ofte også, men som oftest er det mest praktisk å la eldste hunden være med også.

Guest Belgerpia
Skrevet

Ehh..... ta kortere bånd på den eldste????? (det enkle er ofte det beste liksom)

Skrevet

Ehh.... ta kortere bånd på den eldste????? (det enkle er ofte det beste liksom)

Det var vel nettopp for å la den eldste slippe en masete, bitete valp at hun lot den gå i lengre line?

Jeg har egentlig hatt akkurat det samme problemet her - og eldstemann fikk gå i lengre bånd enn den yngste, men jeg sørget for at båndet ikke er så himla mye lengre, bare sånn at valpen ikke fikk sjansen til å henge i hals/nakke/skjegg på eldste mann. Det var masete i starten, men det har gått seg fint til etter hvert. Kanskje du bare skal være litt mer tålmodig og se om det gir seg etter hvert? Jeg har ikke noen gode råd å komme med, dessverre :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Men det gjør jo det her også, får puddel lov så henger hun i nakken på frallen - men jeg sier bare ifra jeg, det der er ikke lov når vi går tur og ferdig med det. Prøver seg innimellom, men nå går det stort sett riktig så fint :).

Det går bedre med nesten like lange bånd enn to i langt og en i kort.

Skrevet

Du har muligens en valp som hører hva du sier? Sånn var det ikke her... det hjalp ikke "å si i fra" bare - det gikk ikke innom hjernemassen engang når dyret var i det moduset. Dvs NÅ går det jo greit, nå er det bare de første metrene som er fullstendig kaos.

Guest Belgerpia
Skrevet

Du har muligens en valp som hører hva du sier? Sånn var det ikke her... det hjalp ikke "å si i fra" bare - det gikk ikke innom hjernemassen engang når dyret var i det moduset. Dvs NÅ går det jo greit, nå er det bare de første metrene som er fullstendig kaos.

Nei altså, hører og hører - jeg var så heldig at hun fikset det selv (eller Noah fikset det)- hun kasta seg på ryggen til frallen og idet jeg sier "nei" og skal dra henne av så klarer Noah å kline til henne ganske hardt. Jeg fikk selvsagt skylda for det, men det driter jeg jo i - nå funker i alle fall "nei, kutt ut" - for klart, hun må jo prøve noen ganger på hver tur, spesielt på slutten når hun begynner å bli sliten.

Skrevet

Nei altså, hører og hører - jeg var så heldig at hun fikset det selv (eller Noah fikset det)- hun kasta seg på ryggen til frallen og idet jeg sier "nei" og skal dra henne av så klarer Noah å kline til henne ganske hardt. Jeg fikk selvsagt skylda for det, men det driter jeg jo i - nå funker i alle fall "nei, kutt ut" - for klart, hun må jo prøve noen ganger på hver tur, spesielt på slutten når hun begynner å bli sliten.

Ja, det kommer fram når dyret her er sliten også - DA er det viktig å henge i skjegget til onkel, liksom, eller i anklene mine *sukk*. Jeg tror noe her har gått litt skeis, da, for ord som "nei", "kutt ut" og sånt - det eksisterer visst ikke i vokabularet til den lille, yndige... :aww:

Skrevet

Det pleier og gi seg når vi har gått en liten stund men istarten blir eldste mann plaget veldig, har prøvd å si nei, avbryte, stoppe å gå, alt mulig egentlig, men for valpen går det bare rett igjenom. Har prøvd å ha de i hversin hånd også, ender da opp med en ganske bra styrke trening for å holde hendene rett ut for å skape avstand..

Eldste tispa syns jeg egentlig er ioverkant tålmodig med valpen og skulle egentlig ønske hun sa ifra litt kraftigere, får når hun sier ifra når tar valpen det som oppmuntring til lek, å blir egentlig bare enda heftigere i "leken". Kanskje eldste fruen sier ifra litt bedre når valpen blir eldre, men foreløbig er det ingen tegn til at det skal roe seg.

Skal sies at det hender jeg slepper eldste hunden bare, for hun tusler uansett etter bare, når det ikke er folk ute, men da går bare valpen på meg, og hopper etter leggene. Biter godt gjør hun og :P

Kanskje dette bare går over med alderen, men kan virkelig ikke huske det var så slitsomt med valp når jeg hadde første hunden.. Er vel som de sier, en hund er en hund og to er ti. Føles litt sånn til tider iallefall..

Guest Bølla
Skrevet

Alle hunder har godt av litt alenetid, spesielt om de lever i flokk 24/7. Det krever naturligvis litt mer av oss, men flere hunder betyr mer arbeid, sånn er det bare.

Skrevet

Går ofte med de hver for seg ja, å da går hun mye bedre i bånd. Men som sagt så gjelder dette da jeg skal plasser der begge skal være med, feks om vi skal gå til stranda å være der noen timer, eller bare være ute. Tisseturene tar jeg som oftest hver for seg.

Skrevet

Alle hunder har godt av litt alenetid, spesielt om de lever i flokk 24/7. Det krever naturligvis litt mer av oss, men flere hunder betyr mer arbeid, sånn er det bare.

Hvorfor har alle hunder godt av alenetid?

Jeg har alltid alle mine med, helt unaturlig for meg å sette noen igjen. Vel, valper blir gjerne tatt med på litt mer, av praktiske grunner (tissetrening, alenehjemmetrening, osv). Sånn utenom det har jeg alltid med meg alle hundene mine på det vi skal.

Guest Bølla
Skrevet

@Elisabeth00

Man får best forhold til hundene om de oppdras som individ, ikke flokk. Dette gjenspeiler seg i tillitsforhold mellom hund og eier, trening og generell oppdragelse. Til og med de som driver med sledehunder setter av egentid til hunder hver eneste dag.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg passer på å ha alenetid med hver og en hund. Om ikke hver dag, så i alle fall flere ganger i uken. Valpen får jo sitt i og med at hun er med på jobb hver dag. Noah får ofte en tur alene, bare jeg og han, pluss at de andre blir stengt bort når han får pelsstell (som er superkos hilsen Noah). Hermine får være med meg ut alene når jeg røyker, og da leker vi litt og trener litt triks eller bare kliner jeg og henne. Eller hun får være med på en egen liten tur. Jo, jeg synes det er viktig å gi individuell oppmerksomhet - og for meg handler det om at de skal relatere seg til meg og ikke bare til flokken. Og for meg er det viktig sånn f.eks når vi går tur i skogen - jeg VIL være i stand til å kalle inn en hund om vi møter noe(n) - f.eks. folk - da vil jeg vite at jeg kan kalle inn den som raser bort til alt og alle (som er frallen), og kunne la de andre gå fordi de ikke bryr seg. Eller kalle inn bare Noah når det kommer småhunder fordi han kan være litt voldsom i sin iver. Osv. - og jeg tror jeg oppnår det bedre ved å bruke tid på hver enkelt og skape en god relasjon (og opprettholde en god relasjon) til mine hunder.

Skrevet

@Elisabeth00

Man får best forhold til hundene om de oppdras som individ, ikke flokk. Dette gjenspeiler seg i tillitsforhold mellom hund og eier, trening og generell oppdragelse. Til og med de som driver med sledehunder setter av egentid til hunder hver eneste dag.

Jeg har ikke skrevet noe om å oppdra hundene som flokk. At hunder oppdras som individet de er, er en selvfølge. Man kan fint gi hundene sine egentid uten å måtte gå separate turer hver dag.

At alle sledefolk går individuelle turer med sine hunder hver dag vet jeg at ikke stemmer. Egentid som i individuell kos, nærhet og trening, ja helt sikkert.

Men jeg svarte nok litt kjapt i går, og har lest det som at du kun snakket om separate turer da jeg leste innlegget ditt.

Skrevet

Mine får heller ikke noe planlagt alenetid, jeg klarer å se forskjell på de allikevel jeg altså, og de blir ikke oppdratt likt heller..

*føle seg flink*

:P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...