Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp stresser etter flokken


rvaa
 Share

Recommended Posts

Har en mopsevalp på rundt 4 måneder, og en eldre tispe på snart 3 år. Ofte når jeg går på tur med begge to, pleier jeg å la eldste hunden få litt lengre bånd sånn at ikke valpen hopper å biter på henne hele tiden(noe hun gjør veldig ofte, for å oppmuntre til lek).

Men det resulterer som regel i at valpen bare går på fortere, får å hele tiden ta igjen hunden som alltid vil ligge foran. Føler hun da stresser mer enn hun burde på tur, mtp at hun er så ung er det jo andre ting som burde utforskes på tur.

Noen som vet hvordan jeg kan få valpen til å være litt mindre interessert i eldste hunden på tur? Går som sagt på tur alene med valpen ofte også, men som oftest er det mest praktisk å la eldste hunden være med også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh.... ta kortere bånd på den eldste????? (det enkle er ofte det beste liksom)

Det var vel nettopp for å la den eldste slippe en masete, bitete valp at hun lot den gå i lengre line?

Jeg har egentlig hatt akkurat det samme problemet her - og eldstemann fikk gå i lengre bånd enn den yngste, men jeg sørget for at båndet ikke er så himla mye lengre, bare sånn at valpen ikke fikk sjansen til å henge i hals/nakke/skjegg på eldste mann. Det var masete i starten, men det har gått seg fint til etter hvert. Kanskje du bare skal være litt mer tålmodig og se om det gir seg etter hvert? Jeg har ikke noen gode råd å komme med, dessverre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men det gjør jo det her også, får puddel lov så henger hun i nakken på frallen - men jeg sier bare ifra jeg, det der er ikke lov når vi går tur og ferdig med det. Prøver seg innimellom, men nå går det stort sett riktig så fint :).

Det går bedre med nesten like lange bånd enn to i langt og en i kort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har muligens en valp som hører hva du sier? Sånn var det ikke her... det hjalp ikke "å si i fra" bare - det gikk ikke innom hjernemassen engang når dyret var i det moduset. Dvs NÅ går det jo greit, nå er det bare de første metrene som er fullstendig kaos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Du har muligens en valp som hører hva du sier? Sånn var det ikke her... det hjalp ikke "å si i fra" bare - det gikk ikke innom hjernemassen engang når dyret var i det moduset. Dvs NÅ går det jo greit, nå er det bare de første metrene som er fullstendig kaos.

Nei altså, hører og hører - jeg var så heldig at hun fikset det selv (eller Noah fikset det)- hun kasta seg på ryggen til frallen og idet jeg sier "nei" og skal dra henne av så klarer Noah å kline til henne ganske hardt. Jeg fikk selvsagt skylda for det, men det driter jeg jo i - nå funker i alle fall "nei, kutt ut" - for klart, hun må jo prøve noen ganger på hver tur, spesielt på slutten når hun begynner å bli sliten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei altså, hører og hører - jeg var så heldig at hun fikset det selv (eller Noah fikset det)- hun kasta seg på ryggen til frallen og idet jeg sier "nei" og skal dra henne av så klarer Noah å kline til henne ganske hardt. Jeg fikk selvsagt skylda for det, men det driter jeg jo i - nå funker i alle fall "nei, kutt ut" - for klart, hun må jo prøve noen ganger på hver tur, spesielt på slutten når hun begynner å bli sliten.

Ja, det kommer fram når dyret her er sliten også - DA er det viktig å henge i skjegget til onkel, liksom, eller i anklene mine *sukk*. Jeg tror noe her har gått litt skeis, da, for ord som "nei", "kutt ut" og sånt - det eksisterer visst ikke i vokabularet til den lille, yndige... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det pleier og gi seg når vi har gått en liten stund men istarten blir eldste mann plaget veldig, har prøvd å si nei, avbryte, stoppe å gå, alt mulig egentlig, men for valpen går det bare rett igjenom. Har prøvd å ha de i hversin hånd også, ender da opp med en ganske bra styrke trening for å holde hendene rett ut for å skape avstand..

Eldste tispa syns jeg egentlig er ioverkant tålmodig med valpen og skulle egentlig ønske hun sa ifra litt kraftigere, får når hun sier ifra når tar valpen det som oppmuntring til lek, å blir egentlig bare enda heftigere i "leken". Kanskje eldste fruen sier ifra litt bedre når valpen blir eldre, men foreløbig er det ingen tegn til at det skal roe seg.

Skal sies at det hender jeg slepper eldste hunden bare, for hun tusler uansett etter bare, når det ikke er folk ute, men da går bare valpen på meg, og hopper etter leggene. Biter godt gjør hun og :P

Kanskje dette bare går over med alderen, men kan virkelig ikke huske det var så slitsomt med valp når jeg hadde første hunden.. Er vel som de sier, en hund er en hund og to er ti. Føles litt sånn til tider iallefall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Alle hunder har godt av litt alenetid, spesielt om de lever i flokk 24/7. Det krever naturligvis litt mer av oss, men flere hunder betyr mer arbeid, sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går ofte med de hver for seg ja, å da går hun mye bedre i bånd. Men som sagt så gjelder dette da jeg skal plasser der begge skal være med, feks om vi skal gå til stranda å være der noen timer, eller bare være ute. Tisseturene tar jeg som oftest hver for seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder har godt av litt alenetid, spesielt om de lever i flokk 24/7. Det krever naturligvis litt mer av oss, men flere hunder betyr mer arbeid, sånn er det bare.

Hvorfor har alle hunder godt av alenetid?

Jeg har alltid alle mine med, helt unaturlig for meg å sette noen igjen. Vel, valper blir gjerne tatt med på litt mer, av praktiske grunner (tissetrening, alenehjemmetrening, osv). Sånn utenom det har jeg alltid med meg alle hundene mine på det vi skal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

@Elisabeth00

Man får best forhold til hundene om de oppdras som individ, ikke flokk. Dette gjenspeiler seg i tillitsforhold mellom hund og eier, trening og generell oppdragelse. Til og med de som driver med sledehunder setter av egentid til hunder hver eneste dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg passer på å ha alenetid med hver og en hund. Om ikke hver dag, så i alle fall flere ganger i uken. Valpen får jo sitt i og med at hun er med på jobb hver dag. Noah får ofte en tur alene, bare jeg og han, pluss at de andre blir stengt bort når han får pelsstell (som er superkos hilsen Noah). Hermine får være med meg ut alene når jeg røyker, og da leker vi litt og trener litt triks eller bare kliner jeg og henne. Eller hun får være med på en egen liten tur. Jo, jeg synes det er viktig å gi individuell oppmerksomhet - og for meg handler det om at de skal relatere seg til meg og ikke bare til flokken. Og for meg er det viktig sånn f.eks når vi går tur i skogen - jeg VIL være i stand til å kalle inn en hund om vi møter noe(n) - f.eks. folk - da vil jeg vite at jeg kan kalle inn den som raser bort til alt og alle (som er frallen), og kunne la de andre gå fordi de ikke bryr seg. Eller kalle inn bare Noah når det kommer småhunder fordi han kan være litt voldsom i sin iver. Osv. - og jeg tror jeg oppnår det bedre ved å bruke tid på hver enkelt og skape en god relasjon (og opprettholde en god relasjon) til mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elisabeth00

Man får best forhold til hundene om de oppdras som individ, ikke flokk. Dette gjenspeiler seg i tillitsforhold mellom hund og eier, trening og generell oppdragelse. Til og med de som driver med sledehunder setter av egentid til hunder hver eneste dag.

Jeg har ikke skrevet noe om å oppdra hundene som flokk. At hunder oppdras som individet de er, er en selvfølge. Man kan fint gi hundene sine egentid uten å måtte gå separate turer hver dag.

At alle sledefolk går individuelle turer med sine hunder hver dag vet jeg at ikke stemmer. Egentid som i individuell kos, nærhet og trening, ja helt sikkert.

Men jeg svarte nok litt kjapt i går, og har lest det som at du kun snakket om separate turer da jeg leste innlegget ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for en flott tilbakemelding! Jeg er helt enig med deg. Jeg prøver virkelig å oppdra hunden min med klare grenser, og jeg har sett hvordan det gir resultater. Det kan absolutt være utfordrende med nye miljøer, spesielt med flere mennesker og distraksjoner. Jeg har prøvd å forklare familien min viktigheten av å være konsekvent, og de begynner å forstå at det ikke bare handler om å være streng, men om å gi hunden min trygghet gjennom rutiner. Ro-trening og pauser har også hjulpet mye når situasjonene blir for overveldende. Gradvis tilvenning er definitivt veien å gå!
    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...