Testing av grenser

[Kristin_nord]

Nala er nå ca 4,5 mnd. Siden jeg ikke er fan av å la de være for mye alene i starten passer søstera mi på henne mens jeg er på jobb. Hun er 16 år og veldig int i hund.

Problemet er at så fort jeg forlater hjemmet så forvandles hunden til verdens største pøbel.

I stedet for å la hun være alene, og samtidig vise min søster ekte hundekjærlighet uten pøbelsiden. Hva bør jeg gjøre? Gode tips? Bør jeg overvære litt trening mellom dem? Sånn at Nala skjønner at min søster også bestemmer? Vil jo veldig gjerne at de skal få ett godt forhold fra ung alder siden Nala egentlig elsker å være med hu pga all kos og godhet

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

[PrimaDonna]

Valper er pøbler, de holder ikke orden på seg selv. Kanskje søsteren din stresser den opp? Ikke godt å svare, men hvis du sier konkret hva den gjør, mulig søsteren din kan få noen tips.

[Malamuten]

Det er antagelig noe søsteren din gjør/utstråler (bevist eller ubevist) som gjør at hun påvirker valpen annerledes og dermed får annen oppførsel.

[KodaLappis]

Blir søsteren din usikker når valpen stresser/girer seg opp? Min jevngamle valp kan bli sånn med noen familiemedlemmer vis de er litt usikre på han når han begynner å gire seg opp. Han blir ikke sånn med folk som holder seg rolig.

[Kristin_nord]

Hun blir selvfølgelig litt "stressa" når nala ikke hører. Og når hu ikke hører så setter a i gang med litt knurring. Spesielt i forhold til å slippe båndet.

Så hu kan nok bli litt usikker også. Det som er dumt er at hu veldig gjerne vil drive med hund, men når hu forklarer en situasjon til meg så føler jeg at hu er veldig ærlig om hvordan hunden er men ikke om sine egne følelser/reaksjoner.

Og ja, alle valper er pøbler. Men det hun gjør mot søstera mi har hu slutta med for lengst ovenfor meg

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

[KodaLappis]

Hun blir selvfølgelig litt "stressa" når nala ikke hører. Og når hu ikke hører så setter a i gang med litt knurring. Spesielt i forhold til å slippe båndet.

Så hu kan nok bli litt usikker også. Det som er dumt er at hu veldig gjerne vil drive med hund, men når hu forklarer en situasjon til meg så føler jeg at hu er veldig ærlig om hvordan hunden er men ikke om sine egne følelser/reaksjoner.

Og ja, alle valper er pøbler. Men det hun gjør mot søstera mi har hu slutta med for lengst ovenfor meg

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Huff, er jo ikke alltid like lett å merke at man stresser seg opp selv engang

Det høres veldig ut som min valp når mamma passer han. Jeg har brukt mye timeout med Koda, har satt han i bånd som jeg har festet inne. Sist moren min passet han ble han helt tullerusk med henne, til slutt hentet henne båndet og bandt det fast til spisestuebordet. Da hadde Koda kommet bort av seg selv snust litt på båndet å lagt seg til å sove ved siden av, båndet har blitt "ro deg ned" på en måte Hun trengte ikke feste det på han engang

Bruker du/søsteren din timeout?

[Kristin_nord]

Huff, er jo ikke alltid like lett å merke at man stresser seg opp selv engang

 

Det høres veldig ut som min valp når mamma passer han. Jeg har brukt mye timeout med Koda, har satt han i bånd som jeg har festet inne. Sist moren min passet han ble han helt tullerusk med henne, til slutt hentet henne båndet og bandt det fast til spisestuebordet. Da hadde Koda kommet bort av seg selv snust litt på båndet å lagt seg til å sove ved siden av, båndet har blitt "ro deg ned" på en måte Hun trengte ikke feste det på han engang

 

Bruker du/søsteren din timeout?

Nei, og jeg er jo aldri stressa så for min del er det ikke noe problem.

jeg bruker ikke timeout , for hvis jeg sier "legg deg" så legger hun seg uansett hvor høyt i skyene hun er.. og sånn er det med alt.

Men når søstera mi passer hu så virker ikke ørene lenger og det blir bare tull. Og jeg vet at søstera mi blir irritert..

Det jeg tror er litt av problemet hennes er stemmebruk. Søstra mi snakker veldig lavt og har ikke noe bestemt stemme. Når hun blir sur så "skriker" det bare i øra av en fæl pipestemme jeg har sagt hu må øve på å finne sin "jeg bestemmer" stemme, men det synes hu jo bare er flaut

Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

[Malamuten]

Viktigere enn stemme er utstråling og kroppsspråk. Og være usikker hjelper ikke og å bli sint/irritert fører ofte bare til mer stress hos hunden, enten fordi hunden begynner å dempe eller fordi man gjerne utstråler alt annet enn sikkerhet når man blir irritert/sint. Vil man ikke snakke bestemt så kan man bruke kroppsspråk, peke, knipse e.l. for å vise at hunden må, og tolmodighet kan være like effektivt etterhvert, men det må isåfall gjennomføres, ikke starte forsiktig også bli sint etterpå når man selv ikke er tydelig.

Men kan du ikke være litt sammen med dem, men uten at du gjør så mye(søsteren din gjør alt med hunden), bare observerer og hjelper til der det trengs. Da kan du komme med konkrete tips til dem.