Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tror jeg har laget et innlegg om Monti for lenge siden fordi han peser mye. Monti er en golden retriever på snart 3 år. Han har alltid peset mye og når han var et drøyt år ble brystkassen røntget, deretter ble vi sendt videre på ultralyd fordi de trodde de så et forstørret hjerte. Ultralyd avdekket ikke noe unormalt. Vi slo fra oss tanken og tenkte det var stress i kombinasjon med at han var full av hormoner og dessuten tåler varme dårligere, for det blir noe bedre på vinteren.

Men. Selv når Monti er i god form på vinteren når det er kaldt så peser han. Det rare synes jeg er at han peser LENGE etter å ha kommet opp i høy puls. Han kan ligge i sengen sin en halvtime etter tur og pese helt enormt. Klarer ikke helt å knytte det til stress heller, for da ligger han med øynene igjen og vil tydelig sove, men får det ikke til pga pesingen.

Jeg glemmer det i perioder, blir jo vant til det. Men støtt og stadig er det en dårlig magefølelse som sniker seg innpå meg.

De siste dagene har det vært veldig varmt og ved to anledninger har han begynt å sjangle og rett og slett falle i bakken. Dette skjer når han er varm og springer, gjerne kombinert med litt stress, og når han får båndet på igjen drar han noe (ikke sånn at han henger i andre enden, men det blir trykk), og da segner han om nesten med en gang, men kommer seg opp igjen med en gang trykket lettes. Han har tålt mye mer aktivitet i varme tidligere uten at jeg har sett dette. Han drikker massemasse vann. Er heller litt bekymra for de enorme mengdene vann han drikker.

Jeg våkner også på natten av at han peser når han egentlig vil sove. I natt hadde vi aircondition på og det var relativt kjørlig og godt i rommet. Allikevel våkner han og ligger i evigheter og peser selv om han tydelig vil sove.

Puh, dette ble langt. Han skal til full sjekk hos dyrlegen, selvsagt, men jeg lurer på om noen har vært borti lignende? Evt noen tips til hva som bør sjekkes?

Skrevet

Oida. Første jeg tenker er noe med blodårene som går opp til hjernen. Lavt blodtrykk?

Kan sånt bli verre? Han har jo tålt mer før..

Skrevet

 

Kan sånt bli verre? Han har jo tålt mer før.. 

Usikker. Det kan jo være andre faktorer som medvirker, da. Som gjør at det slår ut i større grad nå enn tidligere. Jeg vet ikke helt hvilke faktorer det skulle vært, men kanskje?

Håper dere finner ut av hva det er.

  • Like 1
Skrevet

Blodtrykk som ikke er som det skal var min første tanke også. Men jeg har ingen medisinsk kompetanse eller erfaring som kan underbygge den tanken. Håper dere finner ut av det :(

Skrevet

Jeg kjenner igjen "anfallene" du beskriver når han får på båndet. Jeg hadde en hund som begynte med dette etter en narkose (uten at jeg kan si sikkert at narkosen var årsaken). Jeg fant aldri ut hva det var, men det holdt på som verst en varm sommer og hun sluttet med det da jeg begynte med sele istedet for halsbånd. Hun trengte ikke stramme halsbåndet for å besvime, det holdt at det var på og at hun konsentrerte seg bittelitt (så en katt, krysset en vei, osv). Men som sagt så ga anfallene seg med sele.

Hun peste aldri spesielt mye. Hjertet ble sjekket, hun fikk medisiner mot epilepsi (??!! prøve og feile-veterinær) uten at det hjalp - tvert imot. Det var i det hele tatt ingen tegn til at noe var galt, bortsett fra anfallene. Min teori var mangel på oksygen eller noe.

Som en digresjon så kan pasienter med hjertearytmier (?) ha lignende symptomer.

Håper du finner ut av dette! Det høres ikke noe koselig ut for verken deg eller hunden :-(

Skrevet

Jeg kjenner igjen "anfallene" du beskriver når han får på båndet. Jeg hadde en hund som begynte med dette etter en narkose (uten at jeg kan si sikkert at narkosen var årsaken). Jeg fant aldri ut hva det var, men det holdt på som verst en varm sommer og hun sluttet med det da jeg begynte med sele istedet for halsbånd. Hun trengte ikke stramme halsbåndet for å besvime, det holdt at det var på og at hun konsentrerte seg bittelitt (så en katt, krysset en vei, osv). Men som sagt så ga anfallene seg med sele.

Hun peste aldri spesielt mye. Hjertet ble sjekket, hun fikk medisiner mot epilepsi (??! prøve og feile-veterinær) uten at det hjalp - tvert imot. Det var i det hele tatt ingen tegn til at noe var galt, bortsett fra anfallene. Min teori var mangel på oksygen eller noe.

Som en digresjon så kan pasienter med hjertearytmier (?) ha lignende symptomer.

Håper du finner ut av dette! Det høres ikke noe koselig ut for verken deg eller hunden :-(

Takk for at du deler erfaringen. Ja, det er skrekkelig ekkelt. Og jeg vet jo at hunder med visse hjertefeil bare kan falle sammen og dø, så panikken tar meg jo skikkelig.

Jeg også synes det høres ut som oksygen-mangel på en eller annen måte. Ofte er det ikke bare intens pesing, men mer nesten gisping etter luft, høres liksom nesten ut som det tettetr seg.

Skrevet

Sjekke lungene? Noen hjerteproblemer kan jo gi vann i lungene f.eks. Bare tenker høyt her altså, jeg har ingen medisinsk kompetanse.

Ville ikke det blitt avdekket på røntgen? Vi røntgen hele brystkassen.

Skrevet

Er luftrøret og/eller strup

strupehodet sjekket?

Nei, det ble kum røntget og tatt ultralyd, så fikk vi beskjed om å slå oss til ro med at han var ung og at det sikkert var stress og hormoner.

Hva kan være galt der?

Skrevet

Mezzi var slik uten at de så noe på røntgen. Han hadde hjertefeil :( dvs hele hjertet fra for lite mens en del av hjertet var tydelig forstørret ved obduksjon.

Skrevet

En slags form for luftrørkollaps?

Ja, og laryngeal paralysis, om det ikke er det samme. Jeg fant to ulike tilstander på engelsk, LP og collapsed trachea. Jeg er dessverre så dårlig anatomi at jeg ikke vet forskjell, men innbiller meg at trachea er luftrør, mens larynx er strupehode?

Edit: Men egentlig ville jeg ha sjekket hjerte og blodomløp (?) nærmere aller først... men dette er en skikkelig lekmanns (eller -kvinnes) oppfatning.

Skrevet

Ja, og laryngeal paralysis, om det ikke er det samme. Jeg fant to ulike tilstander på engelsk, LP og collapsed trachea. Jeg er dessverre så dårlig anatomi at jeg ikke vet forskjell, men innbiller meg at trachea er luftrør, mens larynx er strupehode?

Edit: Men egentlig ville jeg ha sjekket hjerte og blodomløp (?) nærmere aller først... men dette er en skikkelig lekmanns (eller -kvinnes) oppfatning.

Jeg kan ikke noe som helst om dette, jeg heller - men tror du har rett i at trachea er luftrør og larynx er strupehode :).

Guest Jonna
Skrevet (endret)

Exercise Induced Collapse?

Det er ikke ett ukjent fenomen på labbis.

Ellers så holder det ikke med UL fikk jeg beskjed om nå de hørte Blaze sin bilyd, de må inn på EKG og ta UL for å påvise evt hvor probelmet ligger. Og ved hjertefeil uten bilyd eller lekasje så må de nesten på EKG. Her er klinikken jeg fikk tilbud om videre utredning.

Starten av ett EIC anfall på BC:

Endret av Jonna
Skrevet

Hjertesvikt er min tanke. Hjertet trenger ikke være forstørret av den grunn. Men jeg tror ikke dyrleger har samme spisskompetanse på hjerteultralyd som lege-hjertespesialister har, så derfor vil de naturlig nok overse en del diagnoser. Tror JEG. En del hjertesykdommer kan være vanskelig å påvise uten et batteri av tester.

Skrevet

Hjertesvikt er min tanke. Hjertet trenger ikke være forstørret av den grunn. Men jeg tror ikke dyrleger har samme spisskompetanse på hjerteultralyd som lege-hjertespesialister har, så derfor vil de naturlig nok overse en del diagnoser. Tror JEG. En del hjertesykdommer kan være vanskelig å påvise uten et batteri av tester.

Jeg vil vel tro at de som tar den 5-årige spesialistutdanningen innenfor kardiologi i veterinærmedisin har ganske god kompetanse...

@soelvd, Liva på Groruddalen dyreklinikk har denne utdanningen, og går for å være dyktig. Om dere har mulighet nå når dere er på østlandet kan dere jo evt ta kontakt med henne? Vi fikk henne anbefalt for utredning av Aisha sin bilyd (men gjorde det aldri da hun ikke var plaget).

Skrevet

Tusen takk for mange gode innspill. Det ligner en del på bc-en, men skjedde endel fortere og gikk fort over følte jeg. Men pesingen så veldig kjent ut. Jeg tenker kanskje at jeg i førsteomgang bør reise til noen som har litt mer helhetlig kompetanse? I stede for bare hjertet. Er det noen som vet hvordan det er å få time hos veterinærhøgskolen feks? Osl dyreklinikk er vel også flinke? Noen andre?

Guest Jonna
Skrevet

Tusen takk for mange gode innspill. Det ligner en del på bc-en, men skjedde endel fortere og gikk fort over følte jeg. Men pesingen så veldig kjent ut. Jeg tenker kanskje at jeg i førsteomgang bør reise til noen som har litt mer helhetlig kompetanse? I stede for bare hjertet. Er det noen som vet hvordan det er å få time hos veterinærhøgskolen feks? Osl dyreklinikk er vel også flinke? Noen andre?

Om du tenker Oslo Dyreklinikk hadde jeg like greit dradd til Groruddalen (samme eier/kompetanse), samme kompetanse bare kardiologen fins der OM det blir aktuelt å undersøke videre på det planet.

Skrevet

Uff, jeg blir litt redd av å lese denne tråden. Det høres ut som det jeg tidvis opplever med meg selv. Blir brått veldig tungpustet og begynner å hyperventilere (trenger ikke ha sammenheng med aktivitet, temperatur eller noe slikt), også faller jeg sammen da jeg mister følelsen i armer og bein, også holder jeg på å svime av. Legene jeg har snakket med har "konkludert" med at det hverken er hjerte eller hjerne (har dog ikke scannet noe som helst), men panikkanfall. Kan hunder få panikkanfall? Det er vel dog ikke særlig sannsynlig at det er akkurat det samme selv om noe er likt :P

Skrevet

Tusen takk for mange gode innspill. Det ligner en del på bc-en, men skjedde endel fortere og gikk fort over følte jeg. Men pesingen så veldig kjent ut. Jeg tenker kanskje at jeg i førsteomgang bør reise til noen som har litt mer helhetlig kompetanse? I stede for bare hjertet. Er det noen som vet hvordan det er å få time hos veterinærhøgskolen feks? Osl dyreklinikk er vel også flinke? Noen andre?

Ønsker du time på veterinærhøgskolen er det bare å ringe og bestille på smådyrsklinikken. :)

Skrevet

Takk for svar igjen, jeg tar et par telefoner i morgen og håper jeg får en time enten på veterinærhøyskolen eller groruddalen for utredning. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...