Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tror jeg har laget et innlegg om Monti for lenge siden fordi han peser mye. Monti er en golden retriever på snart 3 år. Han har alltid peset mye og når han var et drøyt år ble brystkassen røntget, deretter ble vi sendt videre på ultralyd fordi de trodde de så et forstørret hjerte. Ultralyd avdekket ikke noe unormalt. Vi slo fra oss tanken og tenkte det var stress i kombinasjon med at han var full av hormoner og dessuten tåler varme dårligere, for det blir noe bedre på vinteren.

Men. Selv når Monti er i god form på vinteren når det er kaldt så peser han. Det rare synes jeg er at han peser LENGE etter å ha kommet opp i høy puls. Han kan ligge i sengen sin en halvtime etter tur og pese helt enormt. Klarer ikke helt å knytte det til stress heller, for da ligger han med øynene igjen og vil tydelig sove, men får det ikke til pga pesingen.

Jeg glemmer det i perioder, blir jo vant til det. Men støtt og stadig er det en dårlig magefølelse som sniker seg innpå meg.

De siste dagene har det vært veldig varmt og ved to anledninger har han begynt å sjangle og rett og slett falle i bakken. Dette skjer når han er varm og springer, gjerne kombinert med litt stress, og når han får båndet på igjen drar han noe (ikke sånn at han henger i andre enden, men det blir trykk), og da segner han om nesten med en gang, men kommer seg opp igjen med en gang trykket lettes. Han har tålt mye mer aktivitet i varme tidligere uten at jeg har sett dette. Han drikker massemasse vann. Er heller litt bekymra for de enorme mengdene vann han drikker.

Jeg våkner også på natten av at han peser når han egentlig vil sove. I natt hadde vi aircondition på og det var relativt kjørlig og godt i rommet. Allikevel våkner han og ligger i evigheter og peser selv om han tydelig vil sove.

Puh, dette ble langt. Han skal til full sjekk hos dyrlegen, selvsagt, men jeg lurer på om noen har vært borti lignende? Evt noen tips til hva som bør sjekkes?

Skrevet

Oida. Første jeg tenker er noe med blodårene som går opp til hjernen. Lavt blodtrykk?

Kan sånt bli verre? Han har jo tålt mer før..

Skrevet

 

Kan sånt bli verre? Han har jo tålt mer før.. 

Usikker. Det kan jo være andre faktorer som medvirker, da. Som gjør at det slår ut i større grad nå enn tidligere. Jeg vet ikke helt hvilke faktorer det skulle vært, men kanskje?

Håper dere finner ut av hva det er.

  • Like 1
Skrevet

Blodtrykk som ikke er som det skal var min første tanke også. Men jeg har ingen medisinsk kompetanse eller erfaring som kan underbygge den tanken. Håper dere finner ut av det :(

Skrevet

Jeg kjenner igjen "anfallene" du beskriver når han får på båndet. Jeg hadde en hund som begynte med dette etter en narkose (uten at jeg kan si sikkert at narkosen var årsaken). Jeg fant aldri ut hva det var, men det holdt på som verst en varm sommer og hun sluttet med det da jeg begynte med sele istedet for halsbånd. Hun trengte ikke stramme halsbåndet for å besvime, det holdt at det var på og at hun konsentrerte seg bittelitt (så en katt, krysset en vei, osv). Men som sagt så ga anfallene seg med sele.

Hun peste aldri spesielt mye. Hjertet ble sjekket, hun fikk medisiner mot epilepsi (??!! prøve og feile-veterinær) uten at det hjalp - tvert imot. Det var i det hele tatt ingen tegn til at noe var galt, bortsett fra anfallene. Min teori var mangel på oksygen eller noe.

Som en digresjon så kan pasienter med hjertearytmier (?) ha lignende symptomer.

Håper du finner ut av dette! Det høres ikke noe koselig ut for verken deg eller hunden :-(

Skrevet

Jeg kjenner igjen "anfallene" du beskriver når han får på båndet. Jeg hadde en hund som begynte med dette etter en narkose (uten at jeg kan si sikkert at narkosen var årsaken). Jeg fant aldri ut hva det var, men det holdt på som verst en varm sommer og hun sluttet med det da jeg begynte med sele istedet for halsbånd. Hun trengte ikke stramme halsbåndet for å besvime, det holdt at det var på og at hun konsentrerte seg bittelitt (så en katt, krysset en vei, osv). Men som sagt så ga anfallene seg med sele.

Hun peste aldri spesielt mye. Hjertet ble sjekket, hun fikk medisiner mot epilepsi (??! prøve og feile-veterinær) uten at det hjalp - tvert imot. Det var i det hele tatt ingen tegn til at noe var galt, bortsett fra anfallene. Min teori var mangel på oksygen eller noe.

Som en digresjon så kan pasienter med hjertearytmier (?) ha lignende symptomer.

Håper du finner ut av dette! Det høres ikke noe koselig ut for verken deg eller hunden :-(

Takk for at du deler erfaringen. Ja, det er skrekkelig ekkelt. Og jeg vet jo at hunder med visse hjertefeil bare kan falle sammen og dø, så panikken tar meg jo skikkelig.

Jeg også synes det høres ut som oksygen-mangel på en eller annen måte. Ofte er det ikke bare intens pesing, men mer nesten gisping etter luft, høres liksom nesten ut som det tettetr seg.

Skrevet

Sjekke lungene? Noen hjerteproblemer kan jo gi vann i lungene f.eks. Bare tenker høyt her altså, jeg har ingen medisinsk kompetanse.

Ville ikke det blitt avdekket på røntgen? Vi røntgen hele brystkassen.

Skrevet

Er luftrøret og/eller strup

strupehodet sjekket?

Nei, det ble kum røntget og tatt ultralyd, så fikk vi beskjed om å slå oss til ro med at han var ung og at det sikkert var stress og hormoner.

Hva kan være galt der?

Skrevet

Mezzi var slik uten at de så noe på røntgen. Han hadde hjertefeil :( dvs hele hjertet fra for lite mens en del av hjertet var tydelig forstørret ved obduksjon.

Skrevet

En slags form for luftrørkollaps?

Ja, og laryngeal paralysis, om det ikke er det samme. Jeg fant to ulike tilstander på engelsk, LP og collapsed trachea. Jeg er dessverre så dårlig anatomi at jeg ikke vet forskjell, men innbiller meg at trachea er luftrør, mens larynx er strupehode?

Edit: Men egentlig ville jeg ha sjekket hjerte og blodomløp (?) nærmere aller først... men dette er en skikkelig lekmanns (eller -kvinnes) oppfatning.

Skrevet

Ja, og laryngeal paralysis, om det ikke er det samme. Jeg fant to ulike tilstander på engelsk, LP og collapsed trachea. Jeg er dessverre så dårlig anatomi at jeg ikke vet forskjell, men innbiller meg at trachea er luftrør, mens larynx er strupehode?

Edit: Men egentlig ville jeg ha sjekket hjerte og blodomløp (?) nærmere aller først... men dette er en skikkelig lekmanns (eller -kvinnes) oppfatning.

Jeg kan ikke noe som helst om dette, jeg heller - men tror du har rett i at trachea er luftrør og larynx er strupehode :).

Guest Jonna
Skrevet (endret)

Exercise Induced Collapse?

Det er ikke ett ukjent fenomen på labbis.

Ellers så holder det ikke med UL fikk jeg beskjed om nå de hørte Blaze sin bilyd, de må inn på EKG og ta UL for å påvise evt hvor probelmet ligger. Og ved hjertefeil uten bilyd eller lekasje så må de nesten på EKG. Her er klinikken jeg fikk tilbud om videre utredning.

Starten av ett EIC anfall på BC:

Endret av Jonna
Skrevet

Hjertesvikt er min tanke. Hjertet trenger ikke være forstørret av den grunn. Men jeg tror ikke dyrleger har samme spisskompetanse på hjerteultralyd som lege-hjertespesialister har, så derfor vil de naturlig nok overse en del diagnoser. Tror JEG. En del hjertesykdommer kan være vanskelig å påvise uten et batteri av tester.

Skrevet

Hjertesvikt er min tanke. Hjertet trenger ikke være forstørret av den grunn. Men jeg tror ikke dyrleger har samme spisskompetanse på hjerteultralyd som lege-hjertespesialister har, så derfor vil de naturlig nok overse en del diagnoser. Tror JEG. En del hjertesykdommer kan være vanskelig å påvise uten et batteri av tester.

Jeg vil vel tro at de som tar den 5-årige spesialistutdanningen innenfor kardiologi i veterinærmedisin har ganske god kompetanse...

@soelvd, Liva på Groruddalen dyreklinikk har denne utdanningen, og går for å være dyktig. Om dere har mulighet nå når dere er på østlandet kan dere jo evt ta kontakt med henne? Vi fikk henne anbefalt for utredning av Aisha sin bilyd (men gjorde det aldri da hun ikke var plaget).

Skrevet

Tusen takk for mange gode innspill. Det ligner en del på bc-en, men skjedde endel fortere og gikk fort over følte jeg. Men pesingen så veldig kjent ut. Jeg tenker kanskje at jeg i førsteomgang bør reise til noen som har litt mer helhetlig kompetanse? I stede for bare hjertet. Er det noen som vet hvordan det er å få time hos veterinærhøgskolen feks? Osl dyreklinikk er vel også flinke? Noen andre?

Guest Jonna
Skrevet

Tusen takk for mange gode innspill. Det ligner en del på bc-en, men skjedde endel fortere og gikk fort over følte jeg. Men pesingen så veldig kjent ut. Jeg tenker kanskje at jeg i førsteomgang bør reise til noen som har litt mer helhetlig kompetanse? I stede for bare hjertet. Er det noen som vet hvordan det er å få time hos veterinærhøgskolen feks? Osl dyreklinikk er vel også flinke? Noen andre?

Om du tenker Oslo Dyreklinikk hadde jeg like greit dradd til Groruddalen (samme eier/kompetanse), samme kompetanse bare kardiologen fins der OM det blir aktuelt å undersøke videre på det planet.

Skrevet

Uff, jeg blir litt redd av å lese denne tråden. Det høres ut som det jeg tidvis opplever med meg selv. Blir brått veldig tungpustet og begynner å hyperventilere (trenger ikke ha sammenheng med aktivitet, temperatur eller noe slikt), også faller jeg sammen da jeg mister følelsen i armer og bein, også holder jeg på å svime av. Legene jeg har snakket med har "konkludert" med at det hverken er hjerte eller hjerne (har dog ikke scannet noe som helst), men panikkanfall. Kan hunder få panikkanfall? Det er vel dog ikke særlig sannsynlig at det er akkurat det samme selv om noe er likt :P

Skrevet

Tusen takk for mange gode innspill. Det ligner en del på bc-en, men skjedde endel fortere og gikk fort over følte jeg. Men pesingen så veldig kjent ut. Jeg tenker kanskje at jeg i førsteomgang bør reise til noen som har litt mer helhetlig kompetanse? I stede for bare hjertet. Er det noen som vet hvordan det er å få time hos veterinærhøgskolen feks? Osl dyreklinikk er vel også flinke? Noen andre?

Ønsker du time på veterinærhøgskolen er det bare å ringe og bestille på smådyrsklinikken. :)

Skrevet

Takk for svar igjen, jeg tar et par telefoner i morgen og håper jeg får en time enten på veterinærhøyskolen eller groruddalen for utredning. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...