Gå til innhold
Hundesonen.no

Pesing, svimer av.


Recommended Posts

Tror jeg har laget et innlegg om Monti for lenge siden fordi han peser mye. Monti er en golden retriever på snart 3 år. Han har alltid peset mye og når han var et drøyt år ble brystkassen røntget, deretter ble vi sendt videre på ultralyd fordi de trodde de så et forstørret hjerte. Ultralyd avdekket ikke noe unormalt. Vi slo fra oss tanken og tenkte det var stress i kombinasjon med at han var full av hormoner og dessuten tåler varme dårligere, for det blir noe bedre på vinteren.

Men. Selv når Monti er i god form på vinteren når det er kaldt så peser han. Det rare synes jeg er at han peser LENGE etter å ha kommet opp i høy puls. Han kan ligge i sengen sin en halvtime etter tur og pese helt enormt. Klarer ikke helt å knytte det til stress heller, for da ligger han med øynene igjen og vil tydelig sove, men får det ikke til pga pesingen.

Jeg glemmer det i perioder, blir jo vant til det. Men støtt og stadig er det en dårlig magefølelse som sniker seg innpå meg.

De siste dagene har det vært veldig varmt og ved to anledninger har han begynt å sjangle og rett og slett falle i bakken. Dette skjer når han er varm og springer, gjerne kombinert med litt stress, og når han får båndet på igjen drar han noe (ikke sånn at han henger i andre enden, men det blir trykk), og da segner han om nesten med en gang, men kommer seg opp igjen med en gang trykket lettes. Han har tålt mye mer aktivitet i varme tidligere uten at jeg har sett dette. Han drikker massemasse vann. Er heller litt bekymra for de enorme mengdene vann han drikker.

Jeg våkner også på natten av at han peser når han egentlig vil sove. I natt hadde vi aircondition på og det var relativt kjørlig og godt i rommet. Allikevel våkner han og ligger i evigheter og peser selv om han tydelig vil sove.

Puh, dette ble langt. Han skal til full sjekk hos dyrlegen, selvsagt, men jeg lurer på om noen har vært borti lignende? Evt noen tips til hva som bør sjekkes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Kan sånt bli verre? Han har jo tålt mer før.. 

Usikker. Det kan jo være andre faktorer som medvirker, da. Som gjør at det slår ut i større grad nå enn tidligere. Jeg vet ikke helt hvilke faktorer det skulle vært, men kanskje?

Håper dere finner ut av hva det er.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner igjen "anfallene" du beskriver når han får på båndet. Jeg hadde en hund som begynte med dette etter en narkose (uten at jeg kan si sikkert at narkosen var årsaken). Jeg fant aldri ut hva det var, men det holdt på som verst en varm sommer og hun sluttet med det da jeg begynte med sele istedet for halsbånd. Hun trengte ikke stramme halsbåndet for å besvime, det holdt at det var på og at hun konsentrerte seg bittelitt (så en katt, krysset en vei, osv). Men som sagt så ga anfallene seg med sele.

Hun peste aldri spesielt mye. Hjertet ble sjekket, hun fikk medisiner mot epilepsi (??!! prøve og feile-veterinær) uten at det hjalp - tvert imot. Det var i det hele tatt ingen tegn til at noe var galt, bortsett fra anfallene. Min teori var mangel på oksygen eller noe.

Som en digresjon så kan pasienter med hjertearytmier (?) ha lignende symptomer.

Håper du finner ut av dette! Det høres ikke noe koselig ut for verken deg eller hunden :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner igjen "anfallene" du beskriver når han får på båndet. Jeg hadde en hund som begynte med dette etter en narkose (uten at jeg kan si sikkert at narkosen var årsaken). Jeg fant aldri ut hva det var, men det holdt på som verst en varm sommer og hun sluttet med det da jeg begynte med sele istedet for halsbånd. Hun trengte ikke stramme halsbåndet for å besvime, det holdt at det var på og at hun konsentrerte seg bittelitt (så en katt, krysset en vei, osv). Men som sagt så ga anfallene seg med sele.

Hun peste aldri spesielt mye. Hjertet ble sjekket, hun fikk medisiner mot epilepsi (??! prøve og feile-veterinær) uten at det hjalp - tvert imot. Det var i det hele tatt ingen tegn til at noe var galt, bortsett fra anfallene. Min teori var mangel på oksygen eller noe.

Som en digresjon så kan pasienter med hjertearytmier (?) ha lignende symptomer.

Håper du finner ut av dette! Det høres ikke noe koselig ut for verken deg eller hunden :-(

Takk for at du deler erfaringen. Ja, det er skrekkelig ekkelt. Og jeg vet jo at hunder med visse hjertefeil bare kan falle sammen og dø, så panikken tar meg jo skikkelig.

Jeg også synes det høres ut som oksygen-mangel på en eller annen måte. Ofte er det ikke bare intens pesing, men mer nesten gisping etter luft, høres liksom nesten ut som det tettetr seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekke lungene? Noen hjerteproblemer kan jo gi vann i lungene f.eks. Bare tenker høyt her altså, jeg har ingen medisinsk kompetanse.

Ville ikke det blitt avdekket på røntgen? Vi røntgen hele brystkassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er luftrøret og/eller strup

strupehodet sjekket?

Nei, det ble kum røntget og tatt ultralyd, så fikk vi beskjed om å slå oss til ro med at han var ung og at det sikkert var stress og hormoner.

Hva kan være galt der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slags form for luftrørkollaps?

Ja, og laryngeal paralysis, om det ikke er det samme. Jeg fant to ulike tilstander på engelsk, LP og collapsed trachea. Jeg er dessverre så dårlig anatomi at jeg ikke vet forskjell, men innbiller meg at trachea er luftrør, mens larynx er strupehode?

Edit: Men egentlig ville jeg ha sjekket hjerte og blodomløp (?) nærmere aller først... men dette er en skikkelig lekmanns (eller -kvinnes) oppfatning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og laryngeal paralysis, om det ikke er det samme. Jeg fant to ulike tilstander på engelsk, LP og collapsed trachea. Jeg er dessverre så dårlig anatomi at jeg ikke vet forskjell, men innbiller meg at trachea er luftrør, mens larynx er strupehode?

Edit: Men egentlig ville jeg ha sjekket hjerte og blodomløp (?) nærmere aller først... men dette er en skikkelig lekmanns (eller -kvinnes) oppfatning.

Jeg kan ikke noe som helst om dette, jeg heller - men tror du har rett i at trachea er luftrør og larynx er strupehode :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Exercise Induced Collapse?

Det er ikke ett ukjent fenomen på labbis.

Ellers så holder det ikke med UL fikk jeg beskjed om nå de hørte Blaze sin bilyd, de må inn på EKG og ta UL for å påvise evt hvor probelmet ligger. Og ved hjertefeil uten bilyd eller lekasje så må de nesten på EKG. Her er klinikken jeg fikk tilbud om videre utredning.

Starten av ett EIC anfall på BC:

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertesvikt er min tanke. Hjertet trenger ikke være forstørret av den grunn. Men jeg tror ikke dyrleger har samme spisskompetanse på hjerteultralyd som lege-hjertespesialister har, så derfor vil de naturlig nok overse en del diagnoser. Tror JEG. En del hjertesykdommer kan være vanskelig å påvise uten et batteri av tester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjertesvikt er min tanke. Hjertet trenger ikke være forstørret av den grunn. Men jeg tror ikke dyrleger har samme spisskompetanse på hjerteultralyd som lege-hjertespesialister har, så derfor vil de naturlig nok overse en del diagnoser. Tror JEG. En del hjertesykdommer kan være vanskelig å påvise uten et batteri av tester.

Jeg vil vel tro at de som tar den 5-årige spesialistutdanningen innenfor kardiologi i veterinærmedisin har ganske god kompetanse...

@soelvd, Liva på Groruddalen dyreklinikk har denne utdanningen, og går for å være dyktig. Om dere har mulighet nå når dere er på østlandet kan dere jo evt ta kontakt med henne? Vi fikk henne anbefalt for utredning av Aisha sin bilyd (men gjorde det aldri da hun ikke var plaget).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode innspill. Det ligner en del på bc-en, men skjedde endel fortere og gikk fort over følte jeg. Men pesingen så veldig kjent ut. Jeg tenker kanskje at jeg i førsteomgang bør reise til noen som har litt mer helhetlig kompetanse? I stede for bare hjertet. Er det noen som vet hvordan det er å få time hos veterinærhøgskolen feks? Osl dyreklinikk er vel også flinke? Noen andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Tusen takk for mange gode innspill. Det ligner en del på bc-en, men skjedde endel fortere og gikk fort over følte jeg. Men pesingen så veldig kjent ut. Jeg tenker kanskje at jeg i førsteomgang bør reise til noen som har litt mer helhetlig kompetanse? I stede for bare hjertet. Er det noen som vet hvordan det er å få time hos veterinærhøgskolen feks? Osl dyreklinikk er vel også flinke? Noen andre?

Om du tenker Oslo Dyreklinikk hadde jeg like greit dradd til Groruddalen (samme eier/kompetanse), samme kompetanse bare kardiologen fins der OM det blir aktuelt å undersøke videre på det planet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, jeg blir litt redd av å lese denne tråden. Det høres ut som det jeg tidvis opplever med meg selv. Blir brått veldig tungpustet og begynner å hyperventilere (trenger ikke ha sammenheng med aktivitet, temperatur eller noe slikt), også faller jeg sammen da jeg mister følelsen i armer og bein, også holder jeg på å svime av. Legene jeg har snakket med har "konkludert" med at det hverken er hjerte eller hjerne (har dog ikke scannet noe som helst), men panikkanfall. Kan hunder få panikkanfall? Det er vel dog ikke særlig sannsynlig at det er akkurat det samme selv om noe er likt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode innspill. Det ligner en del på bc-en, men skjedde endel fortere og gikk fort over følte jeg. Men pesingen så veldig kjent ut. Jeg tenker kanskje at jeg i førsteomgang bør reise til noen som har litt mer helhetlig kompetanse? I stede for bare hjertet. Er det noen som vet hvordan det er å få time hos veterinærhøgskolen feks? Osl dyreklinikk er vel også flinke? Noen andre?

Ønsker du time på veterinærhøgskolen er det bare å ringe og bestille på smådyrsklinikken. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...