Gå til innhold
Hundesonen.no

Hilse eller ikke hilse på hunder i bånd?


Helianthus
 Share

Recommended Posts

Cujo er ikke høflig nok til den slags. Så nei, det blir bare tull. Han vil helst bare fly rundt om han får hilse på andre og det passer dårlig når han er i bånd. Venus derimot er veldig ok for det meste, men veldig arrogant, så hun er jo ikke noe spennende å hilse på for andre, så som oftest nei der også. Jeg mener jo det ikke har noe særlig for seg å la hunder hilse i bånd, for så å bare gå videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi oppsøker aldri andre, men treffes vi på smal sti, snakker med eier el. får Ida hilse om jeg synes den andre hunden ser ok ut. Nora får hilse om løse hunder kommer bort, og da gir jeg henne slakt bånd.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg gjorde den tabben og lot Ozu hilse på hunder i bånd som valp. Dette fordi jeg da ikke kjente så mange med hund og gjorde det som en slags nød-sosialisering. Og jeg betaler prisen for det enda, med utagering (som dog har blitt mye bedre). Nå er hilsing i bånd helt uaktuelt.

Så med neste valp skal jeg være enda mer nazi på det.

Man må ha en balansegang. Jeg tror nesten alle mine hunder har fått hilse på røtt og råte til å begynne med - dog har jeg nok ubevisst sett an hundene vi har møtt, men jeg har ikke hatt problemer med utagering på noen hund. Noah har jo blitt flydd i flere ganger også, og han utagerer allikevel ikke. Jeg tror mye har med hvordan vi takler uhell å gjøre. For mange er det vanskelig å riste av seg stresset når hunden har en dårlig erfaring, og da vil man neste gang ha feil "energi" (eneste gangen jeg tenker at Cæsar Millan ikke bare snakker tull he he he he) og det plukker hunden opp. Og klart, er den litt skjør i utgangspunktet så blir det ikke noe bedre da.

Da er det bedre å la være å hilse i bånd (som egentlig er en uting fremmede hunder imellom) :)

Det er egentlig veldig lett. Si høyt og tydelig at de ikke får hilse i dag og gå videre. Med ett lite smil første gangen du sier det, om de ikke hører dropper du smilet når du må gjenta. Om noen begynner å diskutere, så går du bare :) Er du litt høfligere enn meg, så kan du legge på at du trener på å klare å gå fordi uten å hilse :P

Helt for den - og jeg er usikker på hvor høflig jeg er der jeg forsøker å holde orden på tre hunder som har såååå lyst til å hilse..... blir mer fresing "vi trener på å la være å hilse"

Problemet mitt når Noah var liten var at han var så teddybjørn søt og så innmari blid at alle skulle hilse, både to og firbente - når han så ble stor og hans noe voldsomme væremåte ble litt mindre sjarmerende så ville ingen hilse - sleit lenge med å få han til å forstå at "nei, vi skal ikke hilse på alle". Når jeg fikk Hermine så slapp vi unna mye fordi Noah var stor og hårete og ikke så attraktiv å hilse på, men hun har hilst på tilstrekkelig mange til at hun har skyhøye forventninger til møter med hunder - om det er fordi hun synes det er gøy eller fordi hun øyner sjansen til å styrke sitt eget ego vet jeg ikke.

Med ny valp i hus, og altså hund nummer 3, kjenner jeg at å hilse i bånd begynner å bli skikkelig uaktuelt - så vi har begynt allerede nå å trene på å passere uten å hilse. Vi har tre "hundevenner" som vi alltid sier hei til på tur - husvertens boxer og Hermines to mopsekavalerer. Det er bare Hermine som hilser på boxeren (Noah er redd for den ha ha ha ha), mopsegutta hilser på alle, men Noah er litt stor og voldsom så han får bare si hei mens H får seg en lekerunde.

Alle andre hunder går vi forbi, og det fryder meg å se at puddelen ikke har noen forventinger til møtende hunder - jeg håper det forblir sånn.

Mine får for øvrig heller ikke hilse på hunder når de går løs - kun de vi omgås regelmessig - ser ingen grunn til at de skal leke med fremmede. Først og fremst så er de en liten flokk selv - dernest så trenger vi ikke flere hundevenner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedregelen er at vi ikke gjør det, men her ikke noe veldig strikt på det. Ser an situasjon og kroppspråk. Ønsker å unngå stramt-bånd-hilsing, så ofte slipper jeg bare båndet så sant jeg er der jeg kan. Var mer restriktiv på det i verste hormomella-fjortis tid, men nå som han er voksen er jeg ikke SÅ nøye på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, hilser sjeldent når hundene er i bånd, mest fordi jeg ikke er så hypp på å snakke med et hvert menneske vi møter bare fordi vi begge har hund :P De ytterst få gangene vi hilser på hunder i bånd, så er det enten noen vi kjenner (som JeanetteH), eller så er det noen vi stadig passerer, så jeg har sett an hvordan de oppfører seg flere ganger før først, hunder som f.eks legger seg ned i jakt/gjeting får ikke hilse på mine hunder samme hvor hyggelig eieren deres mener den er. Eneste unntaket der er en staff som fikk hilse på Nora en gang vi var på tur alene (vanligvis har vi jo med minst en hund til), han legger seg alltid ned i jaktmodus fordi han visstnok er glad i damer (tisper på fire bein altså :P ). Veit ikke helt hvorfor jeg brøyt prinsippet mitt akkurat da, kanskje fordi dama som går med staffen alltid hilser og prøver å ta kontakt, og jeg tenkte at om han skulle være en kødd, så var hun stor og kjapp nok til å komme seg unna uten altfor mye skade :P Det gikk bra det, han er bare overivrig og litt voldsom, så Nora overså han uten at det ble noe styr av det :)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå, den ene gangen Tinka fikk hilse, så har jo bikkja lus! Altså, dette ble feil. Den ene gangen en fremmed hund får hilse på Tinka, er mer riktig. Hun driter i hilsing, stort sett. Ærre mulig. Han klødde så mye, sa mannen, ETTER at de hadde hilst. Det tok meg ti sekunder å stille diagnose. Ja, det kan jeg ikke bebreide noen. Min fortreffelige evne som diagnostiker på amatørnivå, altså. Men å ikke sjekke ut bikkja for lus, våteksem, sopp, er jo rimelig sløvt om du så må til dyrlegen å gjøre det. Uansett, hyppig, varig og intens kløe betyr noe og skal ikke ignoreres. Og i samme slengen kan du jo rulle inn flexi'n til du vet om det er smittsomt.

Endret av ida
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg tar selv ikke initiativ til å hilse i bånd.

Om andre tar initiativ til det, avgjør min hund selv om han vil hilse i bånd, om da eier er høflig, og den andre hunden virker å ha et vennligsinnet språk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om andre spør pent før de slipper fram hunden pleier jeg å gi klikk+godbit, dvs sier ok, slipper hunden, og slår av en prat. Med mindre det er en dachs. Som regel blir det alltid hilsing hvis vi treffer en berner da :P En gang en løs norfolk terrier eller noe sånt kom løpende bort slapp jeg opp båndet med det resultat at den satt tennene i buken på min, som hylte og hoppet de to meterne kobbelet tillot unna. Så jeg foretrekker flexi eller ingen bånd hvis hilsing. Folk som slipper bikkjene sine rett bort uten å spørre ser vi på som en øvelse i fvf med forstyrrelser.

Sent from my LG-P990 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hilser ikke i bånd nå med mindre det er noen vi møter ofte og det er en tispe. Det er vel forsåvidt bare èn av disse oppi her nå :P Den typiske forvarselen på at noen kanskje vil hilse er de som roper fra noen meters avstand "er det en hannhund?" da enten i et halvnervøst tonefall (har hannhund selv som kanskje ikke er verdens hyggeligste), eller i et svært forventningsfullt tonefall (har da tispe og håper jeg har hannhund- for da er det jo selvsagt at det går bra…). Jeg hunden min er IKKE særlig hyggelig og derfor ikke får hilse på noen. De fleste tar tegninga da..
Ellers går jeg tydelig ut av veien for "flexitantene", dere vet, de som aldri hanker inn hunden sin og har de leeengste flexibåndene, hihi (bruker flexi selv og da ;)).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Vi lar han her hilse, men han er valp og vi syns det er viktig han får hilse.Men vi går som regel rett forbi de vi ikke kjenner med mindre de stopper :) Han har noen faste kompiser som han leker med og det er jo nok men viktig han får hilse på flere og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi lar han her hilse, men han er valp og vi syns det er viktig han får hilse.Men vi går som regel rett forbi de vi ikke kjenner med mindre de stopper :) Han har noen faste kompiser som han leker med og det er jo nok men viktig han får hilse på flere og :)

Hvorfor mener du det er viktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen som slipper hunden bort npr jeg går med tre som åpenbart ber fremmede hunder om å dra deg vekk.

Mine får hilse i bånd om vi skal gå tur med folk. Men generelt har jeg inntrykk av at det er mer stress enn glede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å være superstreng enn så lenge, men er nøye på at de hundene hun får hilse på er snille. Hun er nå 5 mnd og _veldig_ forsiktig med andre hunder. Legger seg på rygg og viser tydelig at hun har bare gode hensikter. Men hun skal bli en seriøs dame (tror jeg?), så vi gjør det like selvfølgelig å gå forbi som å hilse, slik at vi ikke skaper oss et passeringsproblem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...